I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
18 stykker fra dugnadsgruppa ØX stilte opp i dag
ØX er i gang på torsdager, og hjelper til med rødmerkede løyper i Østmarka. I dag, 2. september, ble det forbedringer av bru over bekken mellom Skjelbreiavann og Svartoren.
Se på bildet -
Damåsen 301 moh.
Damåsen ligger sydøst for sydenden av Drettvann og har navn etter demningen der. Under krigen var det en Milorg-leir her, og våren 1945 en kampskole som ble drevet av «Polar Bear». Toppartiet av åsen er småkupert med tre områder over 300 moh. ifølge kart med 1 meter ekvidistanse. Etter en meget grundig synfaring fant jeg at toppunktet måtte være der sekken min ligger. Det var fullt av stier og tråkk dit og til andre kandidater til toppunkt. Bilde nr. 37643 viser utsikten fra den lille ryggen hvor kjentmannsposten henger 60 meter østsørøst og ca. fem meter lavere enn toppunktet.
Se på bildet -
Sol over Fiskelausa
Fiskelausa ligger rett nedenfor den nordre demningen i Drettvann, og var tidligere en del av drikkevannsreservoarene. Det er derfor demt opp en meter med en liten murdemning, og bak den er det et hus med vannrenseanlegg. Vannet var humusrikt og dårlig, og det ble senere anlagt en rørledning gjennom det fra Drettvann og direkte til renseanlegget. Denne vindfulle og overskyede dagen ble utløpet av Fiskelausa ganske idyllisk i et av de korte solstreifene.
Se på bildet -
Den nordre demningen i Drettvann
Dette er luftsiden av atthaldsdemningen på bilde nr. 37735, nærmest en steinrøysdemning. Drettvann og Halssjøen var en del av reservoarene til Nedre Romerike vannverk fra 1950-tallet av, men er nå nedgradert til reservevann. Drettvann har også en demning i sydenden opp for Askeslora. Drettvann var opprinnelig to vann som ble til ett etter å ha blitt demt opp seks meter. Vannet ble tappet ned og demningene oppgradert i 2015.
Se på bildet -
Nordøstre vik i Drettvann
Den nordøstre vika i Drettvann ser ganske idyllisk ut, typisk Østmarka med bratte strender, men også grunne partier med vass-slirekne. Innerst en steindemning mot vannet Fiskelausa, se også bilde nr. 37736.
Se på bildet -
Restene etter Ørneredet
Ørneredet, en laftet tømmerhytte i åssiden vest for Simmingsmyr, var skjulestedet til Milorggruppe 13134 under krigen. Navnet var og er passende: en hylle i åssiden med høyt stup under, og lavere stup over. Rask tilgang bare for lokalkjente, må ha vært en utfordring vinterstid.
Se på bildet -
Gjensyn med Purkemyrputten
I 2016 var Purkemyrputten målet for fjernposten til Ola Dilt, se bilde nr. 25941. Denne gangen var den bare et passende utgangspunkt for å finne restene etter Ørneredet på motsatt side av åsryggen på bildet. Nå var det bare en ubeskrevet oppslagstavle der, og, merkelig nok, ingen insekter.
Se på bildet -
En gammel seter i Djupedalen
Setra lå i Skolemesteråsen 40 til 50 meter opp fra Djupdalsmyra. «Den skal ha vært en fellesseter for nabogårdene Østegården og Vestegården, som er nabogårder på Hektnersletta. Setra lå omkring 4,5 km fra gårdene. Det var godt beite på myrene og i skogen under Skolemesteråsen. Vann fra setra hadde den i bekken fra Minketjern og Djupdalsmyra. Setra ble som alle de andre lagt ned i 1850-60 årene. Det var mange av gårdene i Rælingen som hadde setre inne i Østmarka, vi har i bygdeboka funnet 17 setre», heter det i beskrivelsen som den lokalhistorisk interesserte utleggeren av geocachen her har skrevet. Det er flott å kunne besøke slike steder og se at de ikke er helt glemt for ettertiden.
Se på bildet -
Idylliske Huketjern
Det går en litt utydelig sti fra Djupedalen (øst for Losby) sørover til Østre Huketjern. Det er mye trefall og ganske kronglete, men ved tjernet er det et ganske tydelig tråkk. Tjernet og omgivelsene er vakre, tross den noe avsides beliggenheten. Her var det kjentmannspost i 1992-perioden.
Se på bildet -
En slags blåmerking mot idyllen
Stien går fra Djupdalen mot Huketjern, og er markert med noen blå merker, men den står ikke som blåsti på kartet. Slik var situasjonen også i 1992, da det var en kjentmannspost ved Østre Huketjern. Det var idyllisk her denne første torsdagskvelden i august.
Se på bildet -
Multiverktøy
Mellom regnbygene var det akkurat nok tid til at fotografen fikk tatt kjentmannsposten på Damåsen i Østmarka. Sykkel inn og gåtur med fuktbestandig fottøy passet bra denne uka med store regnmengder.
Se på bildet -
Grå utsikt fra siste post
Etter at fire kjentmannsposter ble erstattet med andre midt i perioden, fikk postplukkerne mer å gjøre. Fotografen har somlet med den siste, men onsdag ettermiddag passet det å lufte tråsykkelen og gå til topps på Damåsen i Østmarka. Her er det også krigshistorie og en geocache, samt to hjortelusfluer som meldte sin interesse. Av menneske ble det observert to ved badeplassen i Mønevann og én på sykkel underveis.
Se på bildet -
Junikveld ved Mosjørenna
Fra Hella-brua ved nordenden av Rausjø ser vi innover den trolske Mojsørenna, også kalt Mosjøtranga. Den burde kanskje heller hett Rausjørenna, siden den henger sammen med Rausjø. Her går da også padleruta mellom Rausjø og Mosjøen. Det er bare femti meter å bære mellom disse vannene.
Se på bildet -
Vilt ved Styggvannet
Det er bratt og «rotete» på vestsiden av Styggvannet i Østmarka. Etter å ha lest tidligere turberetninger, droppet vi å gå videre langs bredden. Det går sti oppe i høyden. Det hang en kjentmannspost ved Styggvannets nordbredd i 1990-1992. Hva med en repetisjonspost snart i dette spennende området?
Se på bildet -
Vakkert ved Styggvannet
Terrenget er vilt rundt Styggvannet, men en sommerkveld virker det nesten mildt og vennlig her. Vi så ikke noe til kjentmannsposten fra 1990, men den hang et sted her ved nordenden av vannet.
Se på bildet -
Leirplass ved Røyritjern
Røyritjern er omgitt av skog og masse multeplanter. Leirplassen var litt rotete med en gammel snor med mer, men vi skulle klart å tilbringe en kveld her på en mindre myggbefengt tid av året. Denne kvelden var det levelig i vinden.
Se på bildet -
Milslukersamling på Vangen 2021
Etter en lang vinter hadde noen av Markas ivrigste milslukere samling og oppsummering av sesongen på Vangen i Østmarka. Bakerst fra venstre: Else Kolflaath, Ragnar Thoen, Tom Stensaker, Tom Morten Kristiansen, Per Nymoen, Peder Gade, Anders Nordby, Mathias Falck, Kristian Wiig, Erlend Kristoffersen, Torleif Johnsen, Fredrik Gade. Foran fra venstre: Henrik Alpers, Jørgen Fog, Vigdis Jynge, Werner Poensgen, Jeanette Holter, Steinar Johansen, Paul Caspari, Ellen Hernes, Thor Gotaas, Anders Heger. Arild Haug var ikke med på bildet.
Se på bildet -
Tonevann sett fra Tonekollen
Ta turen til Tonekollen en midtsommerdag, og hopp i vannet når du passerer Tonevann!
Se på bildet -
Utsyn fra Tonekollen
Fra Tonekollen i Østmarka har man et formidabelt utsyn i alle retninger, så nær som mot øst. Her ser vi nordover. Vi er inne i Østmarka naturreservat, og føler gammelskogen på pulsen.
Se på bildet -
Veien videre til Udsigten
Bilde nr. 37347 fra 1887 viser at det klatres opp på en steinblokk på en ganske primitiv stige. I bakgrunnen skimtes også stup, som er ganske typiske for østsiden av det partiet som kalles Utsikten på gamle kart. Dette bildet er tatt fra bunnen av stupet, og viser at fra steinblokken er det ca. to bratte meter ned i ura på baksiden. Derfra går den en bratt sti opp på Utsikten. Men før blokkfeltet går den en mindre bratt, nå blåmerket, sti opp til stien som går til Utsikten. Stigen på bilde nr. 37347 er mer primitiv enn rester av andre stier i området, og man kan nesten være fristet til å tro at dette er et vel iscenesatt bilde.
Se på bildet -
«Veien til Udsigten»
Et bilde fra 1887, fra H. Abels Kunstforlag i Kristiania, har tittelen «Veien til Udsigten». Det viser en mann i en stige, og en på toppen av en stor steinblokk. Bildet er tilordnet kløftene ved Hauktjern, og viser ferdsel i et blokkfelt med svært store blokker. Jeg har forsøkt å finne ut hvor bildet er tatt, og kom til blokkfeltet syd for Haukenebbet, der en merket avstikker fra blåstien går rundt. Kamerastandpunktet er nok ikke akkurat det samme, og vegetasjonen har forandret seg. Bildet finnes på Oslo Museum.
Se på bildet -
Demningen i Hauktjern
Det er kanskje ukjent for de fleste at Hauktjern har vært demt opp, men her er restene av demningen. Det er en tørrmurt demning av gråstein, to lag med tetning mellom, sannsynligvis av rosentorv. Høyde fra nåværende basis er 0,8 meter. Sannsynligvis anlagt i forbindelse med den første vannforsyningen til Sarabråten, da vannet ble ledet i åpne renner, ifølge et bilde fra 1872. Dette er det som er kjent om oppdemningen til nå.
Se på bildet -
«Nedre Utsikten» på ryggen vest for Hauktjern
På noen kart er det navnsatt «Nedre Utsikten» over et stup på sydenden av ryggen vest for Hauktjern. Her er utsikten fra denne, med litt av Nøklevann glitrende mellom den nå høye og tette barskogen. Før trærne vokste seg høye, ville det vært utsikt herfra til både Nøklevann og Hauktjern, og fjerne åser mer i vest. Her er det jernbolt i berget, men ikke avmerket noe trigonometrisk punkt på noen av kartene jeg har funnet. Eiendomsgrense?
Se på bildet -
En luftig utsikt
For å få et bedre inntrykk av hvordan hvileplassen til klatreren på bilde nr. 37290 var, tok jeg meg en rask krabbetur i bratta opp til toppen av kløfta hvor han hang. Da jeg kom opp, var han borte, men det var interessant å oppleve suget ned stupet og utsikten over Hauktjerns sydende.
Se på bildet -
En pause i fjellveggen
Klatreruter er det mange av i stupene. Denne veggen er rett før kong Olav Vs signatur, og har flere ruter med sikringsbolter. Denne klatreren hadde tatt seg en pause nesten øverst i veggen.
Se på bildet -
Klatring på pinaklen som blåstien går i kløft rundt
Denne varme ettermiddagen var det stor klatreaktivitet i stupene ved kløftene ved Hauktjern. Her gjør klatreren et siste forsøk på å nå toppen, men her ble det stopp.
Se på bildet -
Fortsatt is på Hauktjern
Selv om det har vært pent vær og varme noen dager nå, ligger det fortsatt is over mesteparten av Hauktjern. I fjor var vannet så godt som isfritt 29. mars. Også i bekker ligger det issvuller etter den ganske strenge kuldeperioden i vinter.
Se på bildet -
Sørgekåpe på Lille Haukåsen
Lille Haukåsen var sannsynligvis målet «Den store Udsigt» på turen fra Sarabråten beskrevet i «Lomme-Reiseroute 1875». Der var det trigonometrisk punkt og muligens også et branntårn før tårnet på Store Haukåsen ble bygd. Den nøyaktige plasseringen av disse er ikke klar, og området er overgrodd med mose og lyng. En middels stor stein med regelmessig form ligger litt unaturlig plassert på en liten bergrygg, og kunne være et hint. Den var erobret av denne sørgekåpen, som brukte den som solingsplass for sine turer i høyden med innlagt kunstflyging sammen med en annen sørgekåpe. Den ble til slutt lei av at jeg forstyrret den, og gikk over til å sette seg på hodet mitt, inntil jeg trakk meg vekk. Jeg fant en solid jernbolt i fjellet, muligens et feste for et stag til et tårn.
Se på bildet -
Bedret utsikt til Heftyes basseng
Trærne i vestlia på Sarabråtåsen begynner tydeligvis å bli gamle og skrøpelige. Sist vinter brakk et tre rett nedenfor bassenget, se bilde nr. 33794. Denne vinteren brakk et annet rett ovenfor bassenget. Bortsett fra den flisa som står igjen, ga det uhindret utsikt over bassenget.
Se på bildet -
Trekkflåte i «vinteropplag»
Flåten over Svartoren sitter fast i isen, selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildet. Mange var bortom og dro i tauene, fra begge landsider, men denne søndagsformiddagen lot den seg ikke rikke.
Se på bildet -
Mange valg ved Fugleleiktjern
Det er skiltet skiløyper mot Vangen, Skjelbreia, Krokhol, Sandbakken, Fjell og Tømmerås her fra Fjellfugleleiken sør i Østmarka. På løypekartet er de tegnet inn som historiske, men sistnevnte ser ut til å ha blitt preparert forrige vinter. Tjernet er dekket av et solid islag. Vi overnattet rett ved, og nøt lyden av orrfugl og andre bevingede skapninger.
Se på bildet -
Mange muligheter ved Fjellfugleleiken
Myrene ved navn Fjellfugleleiken sør i Østmarka er omgitt av mange små koller. De fleste bærer spor av leirvirksomhet. Her sees Fugleleiktjernet i bakgrunnen fra en av dem. Tjernet er dekket av is.
Se på bildet -
Smal, flat dal med gammel rødmerking ved Fjellfugleleiken
Denne smale dalen mellom de to store myrene ved Fjellfugleleiken har ikke noe navn på kartet. En gang i tiden har det vært skiløype her, viser rødmerkingen på trærne. Den står ikke på løypekartets oversikt over historiske løyper.
Se på bildet -
Snøfritt og rødmerket
Mellom Svartoren og Fjellfugleleiken er det mye rødmerking å se, men skiløypa må være nedlagt for svært lenge siden, ettersom den ikke dukker opp på oversikten over historiske løyper i Imarka-appen. Fint å gå til fots nå.
Se på bildet -
Vår i Dryppet
Dryppet ved Karismyr har blitt til en liten bekk av smeltevann, som har tæret hull på vinterens iskappe på et par steder. De bynære områdene av Østmarka er omtrent fri for snø og med bare litt is i skiløypene, og fotgjengere og syklister kan nyte våren.
Se på bildet -
-
Skarpt føre over Mosjøen
Det er fortsatt skimuligheter i Østmarka. Her fra nordre del av Mosjøen mot Tonekollen.
Se på bildet -
-
Naturløypa over Eriksvann
Løypa over Eriksvann byr på naturopplevelser, her sett mot nord.
Se på bildet -
-
Fristende løype over Skjelbreiavann
Det har kommet bra med snø i Østmarka det siste døgnet, og preppemannskapene har omsatt dette i skiføre.
Se på bildet -
Sti og løype over Svarvestolbrenna
Det er fremdeles synlige skispor, men i dag var det brodder som gjaldt. Snøen bærer fint, og isen er glatt. Her hvor løype og sti skiller lag, sto kjentmannsposten i 2000-2002.
Se på bildet -
«Nilsehula» i Tjuvdalen
Vi er innunder Nilsåsen, øst for sørenden av Nord-Elvåga. Hulen ble kalt «Nilsehula» i kjentmannsheftet fra 1994. Om den har hatt andre navn vites ikke, men dalen heter Tjuvdalen, og det setter fantasien i sving. Fint å gå med brodder på hard snø og is.
Se på bildet -
På vei opp Tjuvdalen
Vi er innunder Nilsåsen, på vei mot Nilsehula. Kanskje noen tyver hadde gjemt noe i hulen og at det er bakgrunnen for hulens navn? Kjentmannsheftet fra 1994 har ikke fasiten. Fint å gå opp langs bekken til hulen.
Se på bildet -
Stempling ved Nordre Skytten
Distansemerkestempelet er på plass, tross sin noe utradisjonelle plassering.
Se på bildet -
Nydelig over Tonevann
Nå er det fint å gå på vannene i Østmarka. Vi ser nordenden av Tonevann, hvor folk gikk både til fots og på ski sist helg. I skogsterrenget er det litt lite snø, men i åpent lende, på skogsveier og fra vann til vann kan man gå i milevis.
Se på bildet -
Over Rausjø i fine spor
Det går mot nok en kald vinternatt, med lys i noen av hyttene rundt Rausjø, og Kjerringshøgdas profil som silhuett mot kveldshimmelen i nord.
Se på bildet -
Prepping i Ytre Enebakk
Stormaskinen lager flotte løyper i Ytre Enebakk. Her ved Slorene.
Se på bildet -
Stikking av løype på Nordbysjøen
I lav vintersol kjørte scooteren i dag opp traseen over Nordbysjøen.
Se på bildet -
Prepping over Skauholtmyra i Rælingen
Flere og flere løyper i den østre delen av Østmarka øst er nå preppet.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Utsikt fra Sakariasveien 22.09.2021 17:02
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen