I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Fast stopp på en disig dag
Jeg må alltid stoppe her og se på utsikten mot Hakkloa og hengebroen. Denne fredagen var det veldig disig og ganske varmt til september å være. Hjortelusfluene hadde også en aktiv dag.
Se på bildet -
Høstfarger på Middagsmyr
Denne myra ligger oppe i Kikutmassivet, og nordøst for Sandungskollen. Det var greit å bushe fra blåstien øst for myrenden og opp på kollen.
Se på bildet -
Kjempen har lagt seg
Dette gamle tørre treet har tronet på toppen av Sandungskollen, se f.eks bilde nr. 14199 fra 2011. Nå har det gitt etter for tidens tann. Utsikten her oppe er flott. Dagens anmarsj fulgte østligste blåsti til sørenden av Middagsmyr, derfra bushing 300 meter i luftlinje vestover, og så til topps fra nord/nordvest.
Se på bildet -
Sterkt preget av tidens tann
Kjentmannsposten på Sandungskollen i perioden 1996-98 ble aldri tatt inn etter endt periode. For ti år siden fant fotografen den helt tilfeldig, ganske godt gjemt under en gran og nesten helt dekket av barnåler (se bilde nr. 14349 og bilde nr. 14350 fra den gang). Nå begynner den å gå helt i oppløsning. Fotografen tok den dermed med seg (sammen med den sjokoladeplasten noen hadde gjemt BAK posten).
Se på bildet -
Skiløypa kommer i land sør i Trehørningen
Her når skiløypa land før den går opp Plaga og videre mot Helgeren eller Gørja. Dammen i Trehørningen kan så vidt skimtes på den andre bredden, bak steinen i vannet. Tunnelinntaket i Trehørningen befinner seg bak odden til høyre.
Se på bildet -
Gjenstand ved tunnelinntaket i Trehørningen
Denne jernstangen ligger rett ved luken i tunnelinntaket i Trehørningen. Det har tilsynelatende ingen funksjon er det ligger. Kanskje er det et slags spett eller noe som brukes i justeringen av lukene, og som er låst fast for ikke å forsvinne?
Se på bildet -
Utsikt nordover fra tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet flyter rolig inn mot luken og hullet i fjellet. Kjentmannsposten i 1996-98 var plassert et sted til venstre i bildets bakgrunn.
Se på bildet -
Over tunnelinntaket i Trehørningen
Her kan du se nærmere på installsjonene ved tunnelinntaket i Trehørningen. Rett ved var det en kjentmannspost i 1996-98, og kanskje er det på tide med en repetisjonspost på dette fine stedet?
Se på bildet -
Selve tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet siger rolig inn forbi luken og forsvinner i fjellet, før det renner ut i Sølvvika i Helgeren.
Se på bildet -
Tunnelinntaket i Trehørningen
I sørenden av vannet ligger tunnelinntaket i Trehørningen. Ganske flate omgivelser og stilleflytende vann, og mer fredelig enn fotografen hadde forestilt seg. Kjentmannspost i 1996-98.
Se på bildet -
På vei mot tunnelinntaket i Trehørningen
Fra skiløypa opp fra Trehørningen tar det av en trasé mot tunnelinntaket. Det må være den gamle anleggsveien. Tunnelinntaket var kjentmannspost i perioden 1996-98.
Se på bildet -
Sperring i løypa
Skiløypa opp sørover fra Trehørningen går i en bakke kalt Plaga. Et sted her har noen bygget bolig, og vi får håpe det går an å preparere løype rundt maurtua.
Se på bildet -
Gamle minner
Ved Trehørningen dam er det fremdeles synlige spor etter arbeid som har pågått her.
Se på bildet -
Trehørningen dam anno 2021
Steindammen i Trehørningen ble bygget tidlig på 1900-tallet i forbindelse med reguleringen av vassdragene i Nordmarka. Før vannreguleringene i Marka rant Trehørningen og nabovannene Nordvannet og Anderstjernene østover mot Hakadal. Fra Trehørningen går det en 880 meter lang tunnel til Sølvvika i Helgeren, og denne stille kvelden hørtes renningen godt over vannet.
Se på bildet -
Kveldslys over Trehørningen
Det er spor etter mer bruk langs Trehørningens bredd, og vi tar vel ikke feil hvis det har med koronapandemien å gjøre. Risten fra en engangsgrill som noen ikke hadde orket å bære med seg, ble med fotografen til et dertil egnet deponi.
Se på bildet -
Containerrest ved Grimsvann
I området rundt Grimsvann og nordover mot Svarttjern finnes det fortsatt gamle containerrester fra slippvirksomheten det siste krigsåret. Denne ligger rett nord for demningen i Grimsvann. Merkelig at vi ikke har sett den tidligere, så mange ganger vi har vært her.
Se på bildet -
Grimsvannsputten
Grimsvannsputten (på noen kart Grimstjernsputten) har form som en noe oppsvulmet fiskekrok, og er vanskelig å fotografere fra strandkanten. Fra stupet i sydøstenden får man oversikt over krokenden, men her er den rette delen mot demningen og utløpet gjemt bak skogen til høyre i bildet.
Se på bildet -
Den nye demningen i Gjerdingen september 2021
Arbeidet med den nye gjerdingsdemningen går fremover. Sammenlignet med det en måned eldre bilde nr. 37674 har seksjonen nord for det nye overløpet blitt ferdigstøpt, og videre mot nord er det støpt enda en forskalingshøyde. Dette ser ut til å bli et ganske voldsomt byggverk.
Se på bildet -
Tømmertransport og enda et område med flatehogst
Arbeidet med å transportere tømmeret til skogsbilveien er godt i gang i den flatere delen av hogstområdet vest for Løndalstjern. Også i nordlia av Svartvasshøgda litt lenger syd er et område med granskog under avvirkning.
Se på bildet -
Mot Løndalstjern
Tidligere var det tett granskog langs veien Svartbekken – Gjerdingen i dette området. Nå er Løndalstjernet godt synlig med flytetorvene foran demningen i sydenden, se bilde nr. 25931 og bilde nr. 25928. Her er det bratt ned til tjernet! Selv om det står igjen en liten urørt skogteig nedenfor vardene som markerer nedgangen til hytta «Gullfax», er det hogd i en 20 meter bred sone nedenfor veien. Med et virvar av trestokker og greiner over bratt steinur er denne knapt passerbar.
Se på bildet -
Flatehogst ved Løndalstjern
I områder vest for Løndalstjern foregår det flatehogst over store områder. Dette bildet viser den forholdsvis flate nordvestlige delen.
Se på bildet -
Sorteringsanlegg for sau ved Rajebråtan
Ved Rajebråtan er det et sorteringsanlegg med ledegjerder og mange båser for sau. Ikke av ny dato, med grånet treverk og noe forfall. Det var tomt der da vi passerte på formiddagen, men om aftenen var en bås opptatt av en søye med lam.
Se på bildet -
Hvalryggen i Helgeren
Vannstanden i Helgeren måtte kontrolleres mot det den var da demningen i Sølvvika var godt synlig, se bilde nr. 30086 og bilde nr. 30085. Det er nok slik at når denne hvalryggen ligger under vann, så er demningen oversvømmet.
Se på bildet -
Demningen i Sølvvika er under vann
Vannstanden i Helgeren er godt under normalen, og det var ingen tilførsel av vann gjennom tunnelen fra Trehørningen nå. Men vannstanden nå er ikke så lav at demningen er synlig. Nå går Aties svømmetur mot slutten, og småfiskene som eksorterte henne, må finne seg noe annet å gjøre.
Se på bildet -
Et sensommerbad i Sølvvika
Det var en meget varm sensommerdag, og Atie ble etter hvert helt oppsatt på å få seg et avkjølende bad. Bortsett fra et glatt humuslag på steinene gikk det fint, men temperaturen i vannet var ganske frisk.
Se på bildet -
Lunsj ved den store steinen
Isbreene har dumpet noen store steiner på den nordlige delen av høydedraget ved Fuglemyra øst for Helgeren, og dette er vel den største. Her passet det bra å innta dagens lunsj.
Se på bildet -
Utsikt fra høydedraget mot vest
Selv om høydedraget for en stor del er bevokst med glissen skog og delvis er omgitt av myrer, er ikke utsikten fra den nordlige delen av det så mye å skryte av. Her er det i alle fall mulig å skimte Helgeren og åsene i vest gjennom skogen. Det så ut til at grana hadde problemer med å klare seg i dette området.
Se på bildet -
Fuglemyra vest
Etter en innsnevring i området der høydedaget som Fuglemyrhøgda er en del av, fortsetter Fuglemyra også mot vest. Blåstien krysser myra her.
Se på bildet -
Fuglemyra øst
Fuglemyrhøgda har naturligvis fått navnet etter Fuglemyra (øst for Helgeren), og her er den østlige delen av den. Furuer og gras dominerer.
Se på bildet -
Et blikkfang på Fuglemyrhøgda
Fuglemyrhøgdas toppområde er dominert av glissen furuskog, men det som fanger blikket, er dette gamle og grå vindfallet av en høy og tynn gran.
Se på bildet -
Sensommer ved Spålen
Her kommer skiløypa inn fra Spålen og går videre mot Katnosa. Her er det stille en lørdag i august, og fotografen møtte kun to andre personer. Blåstien på østsiden av Spålen var ryddet, og takk til dem som har gjort det. Det er ellers mye topp-brekk fra sist vinter og vanskelig å ta seg frem i terrenget mange steder.
Se på bildet -
Urpost på «Tre i østenden av Bjørnepytt.»
En av urkjentmannspostene hang på et tre her ved Bjønnputten, rundt halvannen kilometer øst for Mylla. Den kom opp i overgangen 1970-1971, men beskrivelsen er bare «Tre i østenden av Bjørnepytt.» uten noen flere anbefalinger om veivalg. Hit går ingen stier, men fotografen fulgte noen dyretråkk ned fra Myllsveien i nordnordvest. To steder lå det noen små bålrester, ellers var det bare elgspor å se rundt dette idylliske tjernet, 439 moh. Bildet er tatt fra sørøst.
Se på bildet -
-
-
Kombinert demning og bru ved Nedre Skjortjern
Denne gråsteindemningen er fra 1924, da det ble drevet omfattende tømmerhogst i området rundt Nedre Skjortjern. Den ble bygget for å fløte tømmer fra vannet og ned til Katnosa. En kort, men uvanlig bred renne slik at fløtingen kunne utføres på kort tid. To regulerbare luker. Over brua går veien til Katnosa gård.
Se på bildet -
Sol og regn over Nedre Skjortjern
Denne augustdagen var dagen for skiftende vær, varm sol blandet med kraftige regnbyger. Heldigvis holdt de kraftige bygene seg vekk fra denne delen av Marka, men det kom da nok til at sykkelsetet ble klissvått mens bildene ved Nedre Skjortjern ble tatt. På bildet er det talløse ringer i vannet.
Se på bildet -
Øvre del av Lenseløken
Når man ser dette flate myrområdet i øvre del av Lenseløken, er det ikke vanskelig å forstå at det var behov for lenser her under tømmerfløting og høy vannstand. Se også bilde nr. 29740.
Se på bildet -
Enda en skåmur i Katnoselva
Den etter hvert mest kjente skåmuren i Katnoselva er den fint buete i avslutningen av Lenseløken, se bilde nr. 29738. Men videre nedover er det flere fint utførte skåmurer, som denne et stryk lenger ned.
Se på bildet -
En pionerart ved nedtapping
Mange skogsvann har etter hvert blitt tappet kraftig ned. Det er nesten utrolig hvor fort det kommer vegetasjon da. Dette er en av de vanligste pionerartene med det lite eksotiske navnet hønsegras, en art i slireknefamilien. Ettårig, men med frø som tåler å ligge under vann i årevis og fortsatt beholder spirekraften.
Se på bildet -
Vika syd i Store Daltjuven august 2021
Bilde nr. 27605 viser at det i vika i sydenden av Store Daltjuven blir et sumplandskap ved høy vannstand. Dette bildet viser samme sted når vannet er nedtappet 6,5 meter. Løs steinbredd øverst, og nærmest (humus)gjørme på bunnen. Mange falne trær langs kantene, men grønne vekster der humuslaget har tørket noe opp, se også bilde nr. 37691.
Se på bildet -
Overføringsluken i Store Daltjuven august 2021
Overføringsluken til tunnelen mot Ingvaldsflaten/Sandungen skal skiftes ut. Det er laget en forsterket skogsbilvei på sprengsteinfundament til reguleringhuset for luken, men annet arbeid er ikke utført til nå. Dette bildet viser tydelig at det ikke leder noen utsprengt renne til luken. Renna på bilde nr. 27631 fra ca. 1909 er på den høyeste ryggen omtrent midt i vannet.
Se på bildet -
Tunnelutløpet i Store Daltjuven
Tidligere har utløpet av tunnelen fra Gjerdingen vært gjemt under vann. Slik ser det ut ved lavvann. På vestsiden, til venstre i bildet, er det bygget en mur av steinblokker. Det var ingen synlig strøm av vann ut av tunnelen nå, men hvor blir det av vannet fra Gjerdingen og Grimsvann?
Se på bildet -
Demningen i Store Daltjuven august 2021
Demningen i Store Daltjuven skal også ombygges i 2021. Foreløpig er vannet tappet ned 6,5 meter, og tømmerveien i nordøstenden av vannet har blitt betydelig forsterket. Den er hittil bare brukt til tømmerdrift. Men det er ingen informasjon om ombyggingen, og, som bildet viser, er det heller ikke utført arbeider der til nå. Siden dette er en meget lav demning direkte på grunnfjellet, er det vanskelig å gjette seg til hva som skal gjøres.
Se på bildet -
Storfe hviler i Svenådalen
Kuene de følger med, flott med dyr i Marka. De holder veksten nede og stiene oppe. Men nysgjerrige er de! Veien opp fra Jevnaker er fin, og anlegget nederst er nesten ferdig, ser det ut til.
Se på bildet -
Tverrsjøstallen sett fra packraft
Det var motvind på turen, men det stilnet da jeg skulle hjem. Høyspentlinjer er vel kjennetegnet på Tverrsjøstallen. Stille ellers også, ikke insekter overhode, og lite folk å se.
Se på bildet -
Ryggen på Pershusfjellet sett fra dammen på Skarvvann
Hørte folk på ryggen, og så faktisk et par stykker. Artig å bruke packraft og få sett dette flotte området på nok en ny måte.
Se på bildet -
Helt nord i Skarvvann
Vi ser mot sør. Her har jeg ikke vært før. På skøyter er dette innoset fra Tverrsjøen, så packraft gir nye muligheter.
Se på bildet -
Pershusfjellet sett fra dammen ved Skarvvann
Artig å se Pershusfjellet fra packraft - det går ikke fort på vannet. Farkosten veier ca. 5 kilo, så er bare å ta den under armen og gå til neste vann.
Se på bildet -
På Skarvvann med packraft
Vi ser rett nordover, artig å se området fra vannet. Pleier å ha skøyter, eller gå stiene rundt. Ny opplevelse - sakte og fint.
Se på bildet -
Klar for packrafttur fra Tverrsjøstallen
Har fått låne en packraft ei uke, og den må testes. Deler av kanotruta Nordmarka Classic var dagens mål. Lite folk og biler på Tverrsjøstallen i dag.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Utsikt fra Sakariasveien 22.09.2021 17:02
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen