Haukeelva var kjent som en meget vanskelig fløtningselv med flere «stygge» fosser. I tillegg går den for den meste i en kløft med bratte vegger, som sikkert gjorde saken enda verre når tømmeret vaset seg. Det er mange spor langs breddene etter at elveløpet har blitt renset for stein, men bare én skåmur, som bildet viser. Den er til gjengjeld murt av store blokker, og skal være over tre meter høy på det høyeste og 50 meter lang.
TweetDenne gangen sto sykkelen igjen ved demningen i Hauken, og retur langs Haukeelva var en fristende retur. I Kjentmannshåndboken 2004-06 er utløpet av Haukeelva i Svarten beskrevet som en liten «Trollfjord». Det kan godt stemme om man kommer dit i kano, men de padlende denne dagen dro bare langs motsatt bredd og inn i Butleren, så det fikk jeg ikke sjekket. Men pent er det der, og breddene er bratte og på sydsiden ganske utilgjengelige.
Sjelden så vi en flottere blomstereng enn den ved Slora i Sørkedalen i dag.
Heggelia er passert, og snart venter en av Markas lengste nedoverbakker mot Sørkedalen. I bakgrunnen ser vi Kustein rage opp. I dag flott sommerdag og ideelt med sykkeltur gjennom Marka.