Flåtademningen, eller Flåtadammen som den vanligvis kalles, er fløtningsdemningen i Storflåtan. Den ble bygget i 1915-20 samtidig med atthaldsdemningen på bilde nr. 20026. Fløtningsløpet var mellom betongveggene. Disse, sammen med betongdekket på toppen, er senere modifiseringer av demningen. Her hadde jeg selskap av en fossekall på turen mot Heggelivannene, men nå da jeg hadde planlagt å fotografere den, hadde den forsvunnet.
TweetLangs veien et stykke etter at den forlot Skamræk, går det en ganske bred kanal. Den ender i en betongkladd rett før den skulle krysset veien. Dette er kanalen som var en del av fløtningsanlegget mellom Nordre Heggelivann og Storflåtan. Der den stopper nå, var renneinntaket til tømmerrenna fra Skotta til Storflåtan. Kanalen går omtrent snorrett i en lengde av snaue 250 meter, og på bildet kan man ane at det lysner i Skotta mellom de mørke granene innerst i kanalen. Det er ingen sirkulasjon i vannet nå, og kanalen er i ferd med å gro igjen og fylles av vindfall og hogstavfall. Kjentmannspost 1996-98.
Dette er kanalen til Skotta sett fra veibrua der veien tangerer Skamræk. Denne var en del av fløtningsanlegget mellom Nordre Heggelivann og Storflåtan og ble gravd ut i 1934-35. Den er bare snaue 200 meter lang, og på bildet kan man se inn til grasmyra rundt vestenden av Skotta. Der vei og kanal krysser hverandre, var det også en demning, men på Skamræksiden er det så tilgrodd av kratt at eventuelle rester ikke var synlige.
Den flotte sensommeren vi har hatt den siste tiden, ser ut til å ha takket for seg. I alle fall så det slik ut på badeplassen ved Burudvann i ettermiddag, overskyet som det var. Det var heller sparsomt med folk her, men temperaturen i luften var respektable 18 grader. Vanntemperaturen var sikkert ikke langt unna denne verdien, men badeflåten var det nok ingen som benyttet seg av i dag.