Snøvinteren 1950-51 tok bokstavelig talt knekken på Skottarenna, og de (kreosot)impregnerte materialene ble brukt til skåvegger i skogbestyrer Hoffarts kanal forbi Loka (bilde nr. 20041) og i diverse uthus. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) brukte rennematerialer til denne hytta i Langtangsvika i Storflåtan, bygget i 1960. Et primitivt byggverk delvis over en bekk. Takket være impregneringen kunne jeg lukte hytta før jeg så den. Praktisk, siden den er tegnet inn feil på GPS-kartet. Skottarenna endte i Stoflåtan på odden vest for hytta.
TweetOm lag 300 meter før tømmerrenna endte i Storflåtan, gikk den i vestre myrkant av en myr med en myrkulp, kanskje lokalt kjent som Kulpmyra. Det som er interessant her, er at den gamle skiløypa fra Skamræk til Storflåtan (Langtangsvika) gikk på samme side av vannet og fulgte rennetraseen et stykke videre mot Storflåtan. I krattkanten langs myra står det fortsatt minst to én meter høye peler. Jeg antar at dette er de merkelige pelene som jeg mener å ha sett på turer i dette området for 30-40 år siden. Denne løypa er fortsatt rødmerket naturløype fra løypa Skamræk-Flåtadammen der denne krysser Skottabekken, og om snødybden ikke er for stor, skulle det være mulig å se pelene fra løypa.
Over myrstrekningene ble tømmerrenna båret av peler som var slått ned i myra. Det er flere spor etter slike, men de flest er kuttet av rett over bakken, og de er derfor vanskelige å se på avstand.
Langs rennetraseen ligger det flere stabler med rennebukker slik som denne. Utførelse og dimensjoner tyder på at selve trerenna var festet til og lå inne i den avkuttede V-en som bukken dannet.