I Evja er det tydelige spor etter at elveløpet fulgte yttersiden (østsiden) av det flate partiet. I slike buktninger vil det kunne være en bakevje hvor vannet strømmer i motsatt retning av hovedstrømmen, noe som med sikkerhet vil gi tømmervase og fløtningsproblemer. Skåmuren hindrer dette ved å lede vannet rett frem og samtidig hindre tømmeret i å sette seg fast i det flate partiet. Skåmurens sydende er inne i krattet mellom elveløpet og kulpen. Det er rimelig å anta at den fortsatte som en steinfylling over enden av kulpen, slik at lekkasjevann kunne strømme ut i elva igjen uten at tømmeret kom inn i kulpen.
TweetDenne steingarden går langs Heggelielva i svingen ved Evja. Det er ingen vanlig steingard, men en av de lengste skåmurene i Marka. Hensikten med den var å holde tømmeret og elva på plass over det flate partiet Evja.
Hogstfeltene nord for Ospeskog er store og ganske unge. Her vokser graset høyt, men faret etter veien er fortsatt synlig og sparsommelig blåmerket. Fra Revekleiva, se bilde nr. 19994, som ligger rett utenfor venstre bildekant, er det flott utsikt over hogstfeltene og åsene bak.
En gang var Ospeskog et viktig skysskifte for trafikken over Krokskogen. Først gikk kløvveien gjennom tunet her, så kom ny driftsvei i 1903. Nå går blåstien i en bue rundt plassen. Fra min første tur hit husker jeg Ospeskog som en lysning i tett og stor skog. Nå er det flatehogster både syd og nord for plassen, og åpnet for fine utsikter.