Her på skogsbilveien gjennom Vestre Skallbergdalen går sykkelrute 282 fra Streifinn til Finland.
TweetGrensen mellom Oslo og Buskerud krysser Langliveien, og der står det en stor furu. Den har fra gammelt av kallenavnet Grensefurua, har vi latt oss fortelle av markaforfatter Sverre Grimstad, som vi var på skogstur med i embets medfør denne uken.
Sett nedenfra ender Pipeskartet i en grønn vegg av løvtrær, se bilde nr. 23962. Men det er fortsatt et godt stykke opp til kanten av skaret, og her er det både trangt og bratt. Bildet gir et inntrykk av utsikten fra kanten og at det er mosegrodd svaberg her, men for å få frem hvor bratt det er og hvor langt det er ned til krattet, burde det vært en person der. Men dette er ikke stedet for de som ikke er klatrekyndige, selv om jeg selv har krabbet opp skaret for 16 år siden, overhengende stup i syd til tross. Aldri mer uten sikringstau, og egentlig heller ikke da.
Blåstien fra Retthellseter følger ikke den traséen som er tegnet inn på sommerutgaven av turkartet M 1 : 50 000, men derimot stien som er tegnet inn på vinterutgaven. Det betyr at den kommer ned i Skardet lenger mot vest, så langt at man bare trenger å gå noen skritt i retning ferista for å få enda en flott utsikt over Ringerike.