Bobsleighbanen fra OL 1952: kratt- og ryddedugnad

Bilder og Markanytt-artikkelen om bobsleighbanen fra OL 1952 (http://www.skiforeningen.no/marka/nytt/?id=1979) har vekket interessen for denne. Derfor arrangerer DNTs Senioraktiviteter, Turbussen, turer fra Frognerseteren ned bob-banetraséen med guide 13. og 14. oktober. Men traséen vedlikeholdes ikke, er enkelte steder ødelagt av brede skiløyper, og andre steder vokst igjen med kratt, så her var en ryddeaksjon nødvendig. Her er Atie i ferd med å rydde krattet i inngangen til kurve nr. 2, Sigurd Lunds kurve, r=14 meter. Grønt løvtak ga kraftig grønnstikk.

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

23 Aug 2016

Raasjøen e-verk: turbinhus og rørledning

Av Odd Tore Saugerud |

Turbinhuset er fortsatt intakt, men innmat (skovler) og mannlokk mangler. Endelokket ligger ved siden av, og er synlig på bilde nr. 25908. Rørledningen ved innløpet til turbinen har sprukket opp i bunnen som en følge av høyt indre overtrykk og sannsynligvis kraftig reduksjon av rørveggens tykkelse grunnet korrosjon. Hullene i røret ved innløpet til turbinen skyldes også korrosjon, men har nok gått gjennom platetykkelsen etter at anlegget ble nedlagt. Drift med lekkasje gjennom slike hull ville vært helt uforsvarlig. Bildet viser ikke bare viktige komponenter i e-verket, det gir også informasjon om et havari som ville medført at verket ble nedlagt.

23 Aug 2016

Raasjøen e-verk: jernrøret til turbinen, turbinhuset med remskive, og fundamentet for generatoren

Av Odd Tore Saugerud |

Her er turbin- og generatordelen av e-verket. Klinkete jernrør av bøyd plate koblet mot sveiste rør, ikke direkte vanlig. Turbinen drev generatoren via en flatrem, forskyvbar generator for å kunne regulere avstanden til generatoren etter hvert som drivremmen strakk seg, eller ble skiftet ut med en ny. Øverst i bildet ser vi utløpet fra turbinen til den oppmurte kanalen.

23 Aug 2016

Raasjøen e-verk: overgang fra trerør til jernrør med bukker

Av Odd Tore Saugerud |

Bildet viser overgangen fra trerør til jernrør i rørgata rett før turbinen. Her er det også en intakt bærebukk under trerøret, og rundt jernrøret en kraftigere bukk som kan bære rørledningen og ta opp aksialkrefter. Første del av jernrøret er konisk, og øker diameteren for å få ned hastigheten på vannet og derved øke trykket i turbinen.