Det klarnet opp i løpet av ettermiddagen, og måneskinnet sørget for at det var greit å ta seg frem, selv når det begynte å mørkne. Ved Fløyta åpner skogen seg, og det ble en skikkelig sen blåtime med skiløyper, bra med snø på trærne, glitrende stjerner og glitter i snøen. Den godt over halvfulle månen endte som en kjempestjerne, muligens som en følge av tynn tåkedis i høyden. Før vi kom til skiskytterstadion, var den nesten helt gjemt bak tåkeskyer.