Nedenfor Skriverdammen var det behov for å lede tømmeret videre i den forholdsvis flate dalbunnen. Det ble derfor bygget et system av laftede steinkister som virket som skåvegger. Bildet viser restene av disse på østsiden av elva. Steinkistedemninger ble bygget etter samme prinsipp.
TweetDette bildet viser Langlivannet mot nord, nedtappet til Skriverdammens terskelnivå . Langt og smalt, men med en utvidelse i nordenden som vist på bilde nr. 29771. Steinhaugene med grønt på toppen er øyer i Langlivannet når vannet nå er fullt, og den største er også tegnet inn på dagens turkart nær fylkesgrensa mellom Oslo og Buskerud.
Skriverdammen har navn etter sorenskriver og fogd Morten Lauritzen Ugle (ca. 1606 – 1665), som grunnla Bogstadgodset. Den ble oppført i utoset fra daværende Langlivann som en steinkistedemning. Den ble erstattet av en tørrmurt gråsteinsdemning tidlig på 1800-tallet, og ble neddemt da nye Langlidemningen ble ferdig i desember 1941. Dette bildet viser Skriverdammen slik som den står i 2018 med Langlivannet tappet ned 25 meter ved den nye demningen for rehabilitering av denne. Bildet gir også et inntrykk av hvordan Langlielva rant før demningenes tid.
Det blir ingen utsiktsplattform på Vettakollen. Stiftelsen Varde har skrinlagt planene. Turfolket vil ha kollen som den er. Avgjørelsen er bl.a. basert på resultatet av en spørreundersøkelse blant folk som går tur til kollen (se bilde nr. 29707), ifølge Akersposten. Dagens tur gikk i opp mot 30 varmegrader, og det er lett å se at vegetasjonen er preget av tørkeperioden.