Bildet viser fløtningsluka og skålemmene fra en annen vinkel enn bilde nr. 29798. På bildet er også en vertikal, mørk tømmerstokk synlig i venstre bildekant mot bergveggen. Den er boltet fast i bergveggen, og viser hvor Skriverdammen endte mot vest, og også hvor høy den opprinnelig var. Gråsteindemningen er nå gjort lavere og bredere for at den ikke skulle hindre vann og tømmer i å passere ved lav vannstand. Den fastboltede tømmerstokken er også synlig på bilde nr. 29795, nær høyre bildekant.
TweetNedre del av fløtningsluka med terskel og skålemmer er fortsatt intakt. Bildet viser også starten på gråsteinsdemningen på begge sider. Men som bilde nr. 29799 og også bilde nr. 29795 viser, var den murte gråsteinsdemningen mye høyere enn det dette bildet antyder.
Nedenfor Skriverdammen var det behov for å lede tømmeret videre i den forholdsvis flate dalbunnen. Det ble derfor bygget et system av laftede steinkister som virket som skåvegger. Bildet viser restene av disse på østsiden av elva. Steinkistedemninger ble bygget etter samme prinsipp.
Dette bildet viser Langlivannet mot nord, nedtappet til Skriverdammens terskelnivå . Langt og smalt, men med en utvidelse i nordenden som vist på bilde nr. 29771. Steinhaugene med grønt på toppen er øyer i Langlivannet når vannet nå er fullt, og den største er også tegnet inn på dagens turkart nær fylkesgrensa mellom Oslo og Buskerud.