Omtrent hele østsiden av Stovivann har tett løvkratt som kantvegetasjon, og utenfor den et belte med sverdliljer på mudderbunn. På motsatt side er det helt annerledes, med Ringiåsen og stup som går over i rasmark med et belte med tett løvskog. Gamle kart og Skiforeningens kart antyder sti under stupene på vestsiden av Stovivann. Det er da også mulig å finne noen fragmenter av denne, men den er teknisk krevende, og egentlig bare for spesielt interesserte. Det var da heller ikke ferske spor etter bruk av den nå.
TweetStovivann har vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897, sist som drikkevannreservoar for vestre Bærum på 1950 – 60-tallet, se bilde nr. 12586 og bilde nr. 31533. Som rørstussen på huset på bilder viser, er dette et pumpehus, men for vanning av jordene til Butterud gård.
I vika i sydenden av Ståvivann er det ganske grunt, med grønn bunnvegetasjon og tallrike vannliljeblader. For tidlig for blomstring her, men på land i vika er det en stor bestand av sverdliljer i full blomst. Noen av disse er synlige til venstre i bildet. Dette er typisk sumpterreng, gjørmebunn ispedd tett kratt, omtrent umulig å ta seg frem i. En ganske lang omvei til og langs jordekanten er nødvendig her.
Selv om trærne på toppen av Svarttjernshøgda er ganske høye, er det fortsatt grei utsikt fra tårnet. Her ser vi mot nord, der hyttebebyggelsen ved Mylla ses midt i bildet.