Prinsippskisse av Konstas drevne ende

Dette bildet viser vannhjulet og Konstas drevne ende etter modifikasjonen i 1811. På vannhjulet sitter to veivtapper forsatt 180 grader i forhold til hverandre, en på hver side av vannhjulet. Via lange veivstenger driver de hvert sitt tannsegment, som via en tannstang gjør rotasjon om til frem- og tilbakegående bevegelse. Denne overføres så til en svinge, som igjen gir de parallelle rekkene («Feldgestãnge») frem- og tilbakegående bevegelse, den øvre med motsatt retning av den nedre. Ved hjep av svinger overføres denne bevegelsen videre gjennom hele Konsta («Stangenkunsten») til pumpene i Dalsgruva. Den første versjonen fra 1798 av Konsta hadde sannsynligvis ikke tannsegmenter og bare en veivtapp med veivstang som drev første svinge direkte, ref. tegninger av gamle «Feldgestãnge» i Harz.