Dette o-kartet er fra starten av første kartrevolusjon for o-kart. Det er mer detaljert enn tidligere o-kart, men fortsatt uten standardiserte kartsymboler og angivelse av løpbarhet. I forhold til målestokken er det meget detaljert, og derfor vanskelig å lese i fart. For bedre gjengivelse av terrenget kan avstanden mellom høydekurvene justeres slik at f.eks. mindre søkk blir synlige. En svakhet med et så gammelt kart er at det ikke skiller mellom skrenter og stup, men på dette kartet er det stort sett bare stup (ikke passerbare) som er tegnet inn.
TweetDette er DNTs digitale kart på nettstedet Ut.no. Det er lett tilgjengelig som app på mobiltelefonen, og har GPS for visning av posisjon. Det kan zoomes i mange trinn, og forandrer da ekvidistansen fra 20 meter ved liten målestokk til 5 meter ved middels målestokk og 1 meter ved de største målestokkene. Disse kartene har en del særegenheter, som at detaljeringsgraden forandres når det zoomes inn og stedsnavn flytter seg. Det som er skrevet her, gjelder også for Skiforeningens digitale kart som ser nesten likt ut. Kartet bør sees i full størrelse, én pixel på bildet er én pixel på skjermen.
Selv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt å finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert på Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn på grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-målinger, og markert med røde sirkler. Målestokken skrevet direkte ut på A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet bør skrives ut på høyoppløsningspapir.
I løpet av over 100 år forandrer både bebyggelse og veinett seg, så derfor er også gamle kart sjekket opp for å se utviklingen av industrianleggene. På rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av både Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Træsliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Træsliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsløken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi. Det er et lite vann, Knippahøla, øst for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist på førsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. Nå er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet øst for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har også forandret seg ifølge kartene, men rektangelkartet er laget på grunnlag av en eldre og mer primitiv oppmåling.