I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
For vandring i Holtnesdalen naturreservat kan det være nyttig å vite hvor stiene er. På dette kartet er hovedstien (del av Blekkulfstien) og stien merket med skilt med hvit mann på rød bunn tegnet inn. Med en ekvidistanse på én meter gir det et brukbart inntrykk av hvor bratt terrenget er. Grunnlaget er Skiforeningens Turplanlegger med tilleggsinformasjon.
Se på bildetDette o-kartet er fra starten av første kartrevolusjon for o-kart. Det er mer detaljert enn tidligere o-kart, men fortsatt uten standardiserte kartsymboler og angivelse av løpbarhet. I forhold til målestokken er det meget detaljert, og derfor vanskelig å lese i fart. For bedre gjengivelse av terrenget kan avstanden mellom høydekurvene justeres slik at f.eks. mindre søkk blir synlige. En svakhet med et så gammelt kart er at det ikke skiller mellom skrenter og stup, men på dette kartet er det stort sett bare stup (ikke passerbare) som er tegnet inn.
Se på bildetDette er DNTs digitale kart på nettstedet Ut.no. Det er lett tilgjengelig som app på mobiltelefonen, og har GPS for visning av posisjon. Det kan zoomes i mange trinn, og forandrer da ekvidistansen fra 20 meter ved liten målestokk til 5 meter ved middels målestokk og 1 meter ved de største målestokkene. Disse kartene har en del særegenheter, som at detaljeringsgraden forandres når det zoomes inn og stedsnavn flytter seg. Det som er skrevet her, gjelder også for Skiforeningens digitale kart som ser nesten likt ut. Kartet bør sees i full størrelse, én pixel på bildet er én pixel på skjermen.
Se på bildetSelv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt å finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert på Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn på grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-målinger, og markert med røde sirkler. Målestokken skrevet direkte ut på A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet bør skrives ut på høyoppløsningspapir.
Se på bildetI løpet av over 100 år forandrer både bebyggelse og veinett seg, så derfor er også gamle kart sjekket opp for å se utviklingen av industrianleggene. På rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av både Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Træsliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Træsliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsløken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi. Det er et lite vann, Knippahøla, øst for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist på førsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. Nå er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet øst for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har også forandret seg ifølge kartene, men rektangelkartet er laget på grunnlag av en eldre og mer primitiv oppmåling.
Se på bildetDette bildet viser vannhjulet og Konstas drevne ende etter modifikasjonen i 1811. På vannhjulet sitter to veivtapper forsatt 180 grader i forhold til hverandre, en på hver side av vannhjulet. Via lange veivstenger driver de hvert sitt tannsegment, som via en tannstang gjør rotasjon om til frem- og tilbakegående bevegelse. Denne overføres så til en svinge, som igjen gir de parallelle rekkene («Feldgestãnge») frem- og tilbakegående bevegelse, den øvre med motsatt retning av den nedre. Ved hjep av svinger overføres denne bevegelsen videre gjennom hele Konsta («Stangenkunsten») til pumpene i Dalsgruva. Den første versjonen fra 1798 av Konsta hadde sannsynligvis ikke tannsegmenter og bare en veivtapp med veivstang som drev første svinge direkte, ref. tegninger av gamle «Feldgestãnge» i Harz.
Se på bildetSkiforeningen har oppgradert kartløsningen sin, tilgjengelig fra www.skiforeningen.no/marka/kart/. Skjermdumpen viser de viktigste funksjonene og elementene tilgjengelig i kartet
Se på bildetSist helg var det vernissage på Kikutstua for Tor Børresens objekt utstilling. Utstillingen inneholder bl.a. en planke laget av mange tusen fyrstikker, en høygaffel med Norwegian Gothic skrevet på skaftet, Drept med øks, et hjerte som er utskåret av bjørk og «Slaget» hvor man kan se Knerten i vikingtiden.
Se på bildetBurudvann er islagt nå, og det var mange som prøvde skøytene i dag. Det ble sagt at istykkelsen var 5 cm, men man bør nok fortsatt utvise stor forsiktighet, for det kan sikkert være variasjoner.
Se på bildetBildet viser omtrent samme utsnitt av Høgvolltoppen og området rundt den med rektangelkart opprinnelig fra 1872, veier revidert 1939, gradteigkart opprinnelig konstruert i tiden 1912. – 1934, og digitalt turkart fra oktober 2016. De to første kartene er i målestokk M 1 : 100 000, mens det digitale er i M 50 : 000. Det siste er forminsket til M 1 : 100 000 slik at kartene skal være direkte sammenlignbare. På rektangelkartet er Høgvolltoppen og fortsettelsen av den mot vest kalt HøgBrend(e)n. Den røde sirkelen på gradteigkartet viser hvor plassen som er omtalt under bilde nr. 30027, ligger.
Se på bildetDette er et utsnitt av Bærums Skiklubs orienteringskart Køllen 1:10 000 fra 2008. De fleste hyttene som er fotografert og lagt inn i Markadatabasen, er markert med magenta sirkelflater, og anbefalt traktorvei opp Kollekleiva er markert med magenta strek. Stinettet har forandret seg i løpet av ti år, og det samme gjelder de få hogstfeltene. I forbindelse med hyttene er enkelte uthus utelatt.
Se på bildetFlott rim rundt Rødputten, sør for Store Skillingen, i Nordmarka nord.
Se på bildetDette kartet viser de viktigste stedene i forbindelse med tunnelprosjektet Gjerdingen/Grimsvann – Store Daltjuven og Daltjuven – Ingvaldsflaten/Sandungskalven. Kartutsnittet fra 1873 viser hvordan terrenget i dette området så ut før anlegget.
Se på bildetEt par dager med litt regn skulle til, og skogens gull viser seg igjen til stor glede for alle elskere av kantarellen! Ikke mye, men du verden så godt!
Se på bildetDet har ikke vært mulig å få tak i originalen til kartet over Rausjø Bruk fra 1771, men i boken «Østmarka» fra 1974 har Sigurd Senje laget en forenklet kartskisse over området og dets grenser. Kierringsteinen ligger i området hvor sydgrensen har to knekkpunkter.
Se på bildetKanskje litt vemodig å skifte ut snøkoppene med asfaltpigger for rulleski?
Se på bildetAlle steder, sykkelruter og løyper fra Markadatabasen er vist i kartet. Stedene har ulike symboler som noen ganger kan være vanskelige å se. Klikk på løype, sykkelrute eller stedsymbol vil vise informasjon om det du klikker, hentet fra Markadatabasen.
Se på bildetSagelvas Venner har våren 2012 satt opp denne infoplaten på minnetavlen ved hula hvor Milorg skjulte sine våpen i april 1945. Infoplaten beretter om våpentransporten fra slippstedet i Enebakk til hula ved Åmotdammen og er produsert og montert av Per Høstland, Alf Stefferud og Steinar Bunæs. Søndag 10. juni skal Østmarka Orienteringsklubb ha en kaffepost der under Skogtrim-programmet. Alf Stefferud vil kl. 12 gi en orientering rundt Milorg-aktiviteten i området. Se også bilde nr. 1924 og 16698 i Markadatabasen
Se på bildetSkiforeningen var på plass i Bogstadveien lørdag for å fortelle om bl.a. sykkelkurs, sykkelkart, sykkelbussen, Markadatabasen og Markatjenesten på hjul.
Se på bildetI Torsby i Värmland finner vi Nordens eneste skitunnel. Det er konstant -3 grader i tunnelen og i den 1.3 km lange løypa er det preppet både for klassisk og skøyting. I dag var det nesten ikke folk her og de som var her var fra Norge.
Se på bildetIngen trengsel, men godt oppmøte på det som ble sesongens første sykkelbuss til Ringkollen. God informasjon fra både Skiforeningen og busssjåføren underveis. Skiftende vær, sol da vi lempet syklene på hengeren og startet fra Ringkollen, men lett regn utpå dagen. ”Sånn er det bare”, det gjelder å pakke litt av hvert i sekken eller sykkelveska.
Se på bildetDenne unge hunngaupen ble drept i trafikken ved Rustan i Skuidalen i september 2008. Den ble senere stoppet ut, og ble i 2009 plassert i et glassmonter i Kommunegården i Sandvika. Men historien slutter ikke der, for det viste seg seg at gaupen hadde to døtre. De ble funnet to uker etter at moren ble drept, og var da helt utsultede. De veide bare 2,5 kilo. De ble fanget inn og overflyttet til dyreparken i Kristiansand. Der trives de bra og har vokst seg store. Det ryktes at de med tiden vil få selskap av en hanngaupe der nede på Sørlandet. Men de er altså født i Oslomarka.
Se på bildetI forbindelse med at Steinar Kjærnsrød er kandidat til ”Årets frivillighetsperson”, ble han i dag intervjuet og filmet av TV2 oppe ved Øvresetertjern. Mer informasjon om prisen finner du på siden http://www.skiforeningen.no/om_skiforeningen/arkiv/aktuelt_arkiv/marka_aktuelt/markadatabasens_far_nominert_til_frivillighetsprisen.
Se på bildetHer ble det fart på sakene, og stemningen var høy.
Se på bildetIkke mange som blir sittende lenge om gangen når musikken spiller opp.
Se på bildetOle Petter Sverre og Halvor Løken tok utfordringen på sparket og sørget for en underholdende og livlig avrunding ved bordet med historier og spansk sang.
Se på bildetArne Akselsen fikk "schwung" over sangene med sin gitar.
Se på bildetEven driver til daglig stuen på Sandbakken i Østmarka. Her viser han lysbilder og presenterer steder i Marka gjennom gamle postkort.
Se på bildet- vi husker jo ikke teksten utenat - men så lyder det flott.
Se på bildetMargit Nyhus leder gjennom kvelden, med tale, sang, underholding og informasjon.
Se på bildetTre av nærmere 60 gjester som hygget seg på Kikut
Se på bildetAlltid hyggelig å komme fram til Kikutstua.
Se på bildetVinteren er nærmest over og Skiforeningen evaluerer sist sesong og vi ser at sporfresene gir best spor ved de fleste forhold og etterhvert vil det bli en del av det utstyret vi får på våre løypemaskiner.
Se på bildetDette skiltet finner du på veggen til verdens eldste skihytte på Frønsvollen i Nordmarka syd.
Se på bildet50 bilder vist.