I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Lårviktjern viste seg fra sin beste side denne flotte høstdagen
Den lille øya i Lårviktjern er mulig å gå ut på når det er lite vann. I dag var det magisk her, med halve tjernet islagt, sol og bare litt trekk. Ca. 6 millimeter tykk is. Den er foreløpig ikke farbar, men skøytesesongen nærmer seg!
Se på bildet -
Høst ved Semsvannet
Noen trær ved Semsvannet er temmelig glisne nå, men fortsatt holder høstfargene stand på andre. Et praktfullt høstvær var det denne formiddagen midt i oktober, og mange var på tur, spesielt opp på Skaugumsåsen, der det var tendenser til køgåing. Til venstre i bildet ser vi Tveiter gård, mens vi tar Tangen til høyre.
Se på bildet -
Utsikten ved Heinsteinen
Rett syd for Heinsteinen er det en liten hylle over stupet mot øst som gir vid utsikt. Nå var ikke lysforholdene slik at de innbød til panoramabilder, men det var fortsatt litt sol på Smalstrømhøgda i østenden av Bjørnsjøen. Det nærmeste vannet er Østre Fyllingen, som skilles fra Bjørnsjøen av Damtangen med kraftledningene. I horisonten stikker tårnet på Varingskollen opp.
Se på bildet -
En matbit ved Heinsteinen
Solen var på vei ned, og det kom kald trekk. På tide å starte på hjemveien mot Stormyra og veien tilbake til Elveli. Vi hadde tid til å studere et kart (DNT ut.no) med ekvidistanse 1 meter på vei hit fra flyvraket, og å se enda mer detaljert på det her. Kollen ved Heinsteinen er målsatt til 572,2 moh. Om dette refererer seg til steinen eller den faste ryggen, er ikke oppgitt. Nabokollen mot vest, som det hevdes at er Heikampens høyeste punkt, er 569 moh. Toppen på Heinsteinen er i alle fall ikke mer enn tre meter høyere enn åsryggen på bilde nr. 37972, så da må denne faste ryggen være det høyeste punktet på Heikampen.
Se på bildet -
Heinsteinen sett fra syd
Sett fra syd går steinen til venstre, den vestre, nesten i ett med terrenget, dvs. at den ser ut som en naturlig fortsettelse av den mosegrodde ryggen. Selve Heinsteinen til høyre ligger litt for seg selv, men siden mot den mosegrodde ryggen ser ut som om den kunne ha passet mot denne. Så steinene er nok isens verk, men her heller dens sprengvirkning i sprekker enn som transportør av flyttblokker.
Se på bildet -
Toppbrekk ved Piper Cub-vraket
Som dette bildet viser, var det svært nær at to toppbrekk havnet oppå restene av Piper Cuben. Men ellers i området var det forholdsvis få vindfall og lite toppbrekk. Det satte vi pris på da vi gikk skauleis mot Heikampen og Heinsteinen, terrenget her med tallrike koller og myrhalser er krevende nok uten ekstra hindre. Typisk elgterreng, og ferske elgspor var det overalt.
Se på bildet -
Vraket av Piper Cub LN-TVR 2021
Siden første besøk i 2015, bilde nr. 24506, har det ikke skjedd mye med selve vraket, men høyere og tettere skog har gjort det vanskeligere å finne. Selv om det har vært noe nedbør i det siste, var bekken nå bare et sig blant flere sig, og stup og skrenter er det mer enn nok av i området. Tråkkene er dyretråkk som dukker opp og forsvinner igjen. Det gikk å finne vraket etter hukommelsen, men ellers er nok GPS og helst et detaljert kart best. Turkartet er altfor grovt.
Se på bildet -
Stille formiddag på Spålsetra
Et skudd hørtes i det fjerne, men ellers var vi alene i dette området lørdag formiddag. Hovedhuset på Spålsetra er ganske nyoppusset. Dette er en idyll rett innenfor grensen til Spålen-Katnosa naturreservat.
Se på bildet -
Kjølig morgen ved Sinnerdammen
Lørdag morgen våknet vi til noen få minusgrader utenfor DNT-hytta Sinnerdammen. Det var litt rim i gresset, men ellers lite som minnet om den kalde årstid.
Se på bildet -
Beveren jobber i Spålen
Det kan ikke være mange dagene siden den lille gnageren tok seg av dette lille bjørketreet like ved Spålsdammen. Trestammen så vi ikke noe til.
Se på bildet -
Herjet skog
Brukne topper og vindfall preger terrenget langs blåstien mellom Katnosa og Spålen. For øvrig er dette en fredelig og vakker plett i Nordmarka.
Se på bildet -
Blir det aldri riktig?
Det gamle skiltet ved Spålsdammen hadde stedsbetegnelsen «Spålsdamen» på baksiden (se bilde nr. 18384). Dette skiltet er av nyere modell, men også her er stedsnavnet feilstavet, nå til «Spålensdammen».
Se på bildet -
Fagerliseter trenger reparasjon
Vinden har revet av deler av taket på Fagerliseter. Vi får håpe noen forbarmer seg over stedet, så ikke forfallet setter inn.
Se på bildet -
Alligator i Spålselva
Nederst i Spålselva møtte vi på denne grønne skapningen, og vi kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært en alligator.
Se på bildet -
Oslos høyeste punkt
Fra Sandungskollen er det fin utsikt nordover mot Kjerkeberget og bebyggelsen ved Sandungen gård. Senere på dagen passerte vi en bil med en nyskutt elg, den ble avlevert i slakteribygningen like ved veikrysset.
Se på bildet -
Trollet på Porthøgda
Moderne troll ser ikke ut som de Kittelsen tegnet. Dette suste i brisen her på rundt 600 moh.
Se på bildet -
Bedre dekning
Det begynner å bli noen år siden mobilmasten ble montert på Porthøgda. Om utseendet og selve innretningen kanskje ikke er en drøm, er nok de fleste glad for å ha brukbar mobildekning. Rundt Spålen og Sinnerdammen var den likevel ganske så fraværende da vi kom dit noen timer senere.
Se på bildet -
God utsikt til Oppkuven med Smeddalen
Fra Askehøgda i Kikutmassivet er det fin utsikt mot Kuvelia, Oppkuvens østhelling. Smeddalen er tydelig å se (og verdt en tur).
Se på bildet -
Utsikt mot Krokskogen fra Askehøgda
Fra Askehøgda i Kikutmassivet er det fin utsikt nordvestover. Til venstre sees Kuvelia, deretter sees åsene Tupperen og Haukåsen. Det som er i horisonten til høyre er Ringkollen-området. Bakerst i midten skimtes Norefjell.
Se på bildet -
Tar tauet til hjelp
Den korteste blåstien fra Kikutstua til Kikut er også den bratteste. Her er det hengt ut tau til hjelp for dem som føler for litt støtte. Vi fikk fort opp varmen i bakkene på vår vei mot kollerangling i Kikutmassivet og til slutt overnatting på Sinnerdammen. Bjørnsjøen i bakgrunnen.
Se på bildet -
Utsikt til vindkraft
Fra Kikuttoppen på 612 moh er det utsikt omtrent rett østover til de kommende vindturbinene i Odal Vindkraftverk. Bladene er ikke på plass, ser vi med kikkert og innzoomet kamera. De 34 turbinene fordeler seg med 23 på Songkjølen og elleve på Engerfjellet. De blir 217 meter høye fra fundament til vingespiss.
Se på bildet -
Stille morgen før soloppgang ved Bjørnsjøen
Kort tid før soloppgang er det bare en liten bris som lager mønster på vannoverflaten her, rett nedenfor Kikutstua i Nordmarka.
Se på bildet -
Morgenstemning ved Kikutstua
En halvtime før soloppgang demrer det over Kikutstua og bakenforliggende åser. Temperaturen ligger rundt nullpunktet, men antagelig litt over siden det bare er litt rim her og der, og ingen is å se.
Se på bildet -
Vinglete passering
Den er spinkel og vinglete, men vi måtte jo legge inn en tur over hengebroen over Fyllingselva på vår vei. Dette er en av flere broer som ble brukt som arbeidsvei da Holsledningen ble bygget gjennom Marka i 1947-1948. Gammel kjentmannspost og med en geocache som betegnende nok heter «Bikkjas skrekk».
Se på bildet -
Sørgelige rester
Innholdet i stemplingsboksen på Appelsinhaugen har sett sine bedre dager.
Se på bildet -
Østmorksaga i ny drakt
Lørenskog historielag fikk i 1957 vasshjulet som gave av fru Kathrine Boeck (1869-1958) som da eide Losby. Fra 1957 er dette Lørenskog kommunes kommunevåpen. Vasshjulet har blitt restaurert flere ganger, se for eksempel bilde nr. 1043, siste gang i 2020. Det står nå på det gamle murfundamentet, men har fått en innramming som synes ganske dominerende. Vasshjulet er fullstendig nyrestaurert, men til opprinnelig utseende. Bilde nr. 37952 viser hvordan tilstanden var i 1997.
Se på bildet -
Østmorksaga 2021 fra syd
Østmorksaga lå i Losbyelva rett nedenfor Mønevann. Den ble bygget rundt 1865 som oppgangssag med vasshjul med en diameter på 7 meter. Den leverte kvalitetsskurlast, og etter ønsket til Losbys eier Lorentz Meyer Boeck (1866-1936) fortsatte driften med vasshjul hele hans levetid, og deretter videre til1953, da den ble revet. Lagerunderdelen på murfundamentet øverst til venstre er til en av overføringsakslene til sagverket. Bilde nr. 37953 viser saga fra omtrent samme vinkel i 1997.
Se på bildet -
Høstlig idyll ved Drettvann
På østsiden av Drettvann var det fortsatt både sol og høstfarger, så da fristet det å zoome ut for å ta enda et bilde. Det ser ut til at det er mye vass-slirekne i vannet. Båten fra Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) viser at dette er et fiskevann, og mens vi satt der, var det flere store vak midt i vannet.
Se på bildet -
Kveldssol på tretoppene
Det ble en fin og lang lunsj i solskinnet ved demningen ved Drettvann, men i lia mot øst var det allerede dyp skygge. Mesteparten av høstfargene der hadde blåst vekk.
Se på bildet -
Grågjess over Drettvann
«Fuglene flyver i flok, når de er mange nok» (fra balladen «Svantes Lykkelige Dag», Vers 2, linje 3 og 4). Denne ansamlingen grågjess snakket seg sydover over Drettvann i ettermiddagssolen. Her var «mange nok» 135 fugler, 81 i første linje og så 54 som ikke holdt formasjonen. Og like i kjølvannet, eller heller turbulensen, av denne flokken fulgte neste flokk med like mange, denne med sirkelbueformet første linje. Det er høst.
Se på bildet -
Hoveddemningen i Drettvann
Drettvann har en atthaldsdemning i nordøstenden, se bilde nr. 37736, og denne hoveddemningen i sydøstenden. Mens demningen i nord nærmest ser ut som ei steinrøys, er demningen i syd en moderne betongdemning med bredt og avrundet overløp uten fritt fall. Begge demningene er fra 2015.
Se på bildet -
Hinghanghaug
Her står jeg på skogsbilveien som starter nede i Åsbygda ved Gjørud. Ser selve Hinghanghaug, og rett bak ryggen min er det et flott utsiktspunkt, hvor du ser Jevnaker og Randsfjorden. På klare dager ser du langt av gårde. Veien her stopper på ca. 560 moh.
Se på bildet -
Nye E16 opp Olumshøgda
Det er full aktivitet her. Og vi ser kraftledningen som går opp Svenådalen til Tverrsjøstallen. Bildet er tatt fra utkikkspunkt vest for Hinghanghaug.
Se på bildet -
Utsikten fra Kollen vest for Hinghanghaug
Fra dette punktet ser du både Jevnaker, Randsfjorden og Svenådalen. På klare dager ser du utrolig langt, da punktet er på 587 moh. Starter du fra Jevnaker ca. 140 moh., får du mye flott trim. Men enklest er det å komme fra Østerdamveien ved Ringkollen, og ta stien inn.
Se på bildet -
Isen har lagt seg på sølepytter nord i Marka
Utrolig hva en klar natt gjør, første isen i vårt nærområde, og snart er vel skøytene med i sekken. Men 10-15 kvadratmeter is og 5-6 millimeter tykkelse er bare nok til å bære frem gode tanker om at snart starter en ny sesong, først på skøyter og så på ski om det er et normalår. Bildet er tatt ved Hinghanghaug.
Se på bildet -
Utsiktspunktet ved Hinghanghaug sett fra hugstfelt
Selve Hinghanghaug ligger rett nord for der jeg står, men det er best utsikt fra kollen rett frem. Det går en vei nesten helt opp, og bare noen få meter med sti. Fra utsiktspunktet ser du Randsfjorden og Jevnaker, og ganske langt videre.
Se på bildet -
Østerdamvegen ved Ringkollen
Dette er nok ikke av de mest kjente veiene på Krokskogen. Du må på trillesti om du sykler for å få en runde, og du er på ca. 600 moh. ved starten fra veien til Jonsetangen. Men det er en flott vei.
Se på bildet -
Løvdekket turvei
Helt fra Sandvika går det turvei langs Engervannet og oppover Øverlandselva. Det store løvfallet er godt i gang, noe stien har fått merke. Bildet er tatt på Haslum, ca. 100 meter nord for Kolsåsbanen.
Se på bildet -
Tåkestemning ved Hvitsteinvann
Lørdag ble det lovet fint vær. Vi syklet opp fra Årnes forbi Abborvannog Triungsvann, men tåken ble stadig tettere. Satte fra oss syklene og gikk inn til Hvitsteinvann. Det er en egen stemning i tåkehavet. En fluefisker hadde også funnet veien hit.
Se på bildet -
Søppel ved Skrukkelisjøen
Det er mange fine rastemuligheter langs Skrukkelisjøen. Synd at noen finner det praktisk å bruke en bålplass til søppelplass.
Se på bildet -
Dammen i Skrukkelisjøen
Etter regnværet i det siste er det såpass mye vann i Skrukkelisjøen at det renner over det lågeste partiet av dammen.
Se på bildet -
Ny overføringsluke i Gjerdingen oktober 2021
Arbeidet med den nye overføringsluken er nå kommet så langt at det kan støpes. Som bildet viser, var dette en meget arbeidsintensiv operasjon, i alle fall var det mange arbeidere til stede. Så snart betongtransportbilen var tømt, kom neste like store bil med mer.
Se på bildet -
Den nye demningen i Gjerdingen oktober 2021
Arbeidet med den nye Gjerdingsdemningen går fremover, og nå er tre seksjoner ferdigstøpt i full høyde. De to nordligste har fortsatt forskalingen på plass. Bildet bekrefter inntrykket av at dette blir en meget massiv sak. Det meget omfattende prosjektet skyldes bl.a. at den gamle demningen i nordenden var fundamentert på sandblandet leire og ikke på fast fjell.
Se på bildet -
En sky av steinstøv
Denne dagen kunne arbeidet med ny demning i Gjerdingen høres allerede på veien langs nordkanten av vannet, og fra trillestien var en grå sky synlig over anlegget. Kilden til dette var bergboring og rikelig med steinstøv. Bildet er tatt rett før hullet er ferdigboret, og intensiteten da var avtagende.
Se på bildet -
Elva fra Tverrsjøen til Skarvvann
Fra Tverrsjøen til Skarvvann er dalbunnen ganske flat og med forholdsvis lite fall. I tillegg er det til dels bred myr langs kantene av elva. I områder som dette er frifløting vanskelig, fordi tømmerstokkene forviller seg ut av elveløpet og strander der. Det er ikke synlige rester av skåmurer her, men det kan ha vært skåvegger av tømmer, lenser eller tømmerrenne over denne strekningen.
Se på bildet -
Demningen i Tverrsjøen sett fra luftsiden
Demningen i Tverrsjøen har samme grunnkonstruksjon som demningen i Ølja, se bilde nr. 37844, men lukearrangementet er litt forskjellig. Også her er det tydelig at utløpet har blitt gravd ut og ryddet for å øke nyttbar vannkapasitet.
Se på bildet -
Bekken fra Puttmyrene mot Ølja
Det er mer interessant å følge bekken fra Puttmyrene ned den bratte lia mot Ølja enn å gå den nokså tilvokste traktorveien opp. Bekken renner friskt i fosser og stryk. Innimellom finnes små idyller som denne knapt en meter høye fossen.
Se på bildet -
Utsikt fra Puttmyrene mot Mylla
Det er dårlig med utsikt både opp lia fra Ølja til Puttmyrene, og også fra selve myrene. Men helt sørøst åpner det seg opp med utsikt mot vestre del av Mylla, området Sandvik/Brattholt.
Se på bildet -
Utløpet av putten i Puttmyrene
Den lille bekken fra putten i Puttmyrene renner ut gjennom denne V-formete åpningen i jordryggen rundt myra. Den fortsetter så omtrent linjalrett videre gjennom myra og inn i krattskogen. Dette tyder på at den er gravd ut av mennesker. Der myra var på sitt smaleste lenger nord, var det inne i krattskogen der en Y-formet samlegrøft som også så utgravd ut. Et forsøk på å drenere Puttmyrene?
Se på bildet -
Putten i Puttmyrene vokser igjen
Denne uanselige putten i Puttmyrene nord for Svarttjernshøgda regnes som starten på det vestre Nordmarks-vassdraget. Den er dannet av en del av en nesten sirkelformet jordrygg midt i den sydøstre delen av myra, men vokser mer og mer igjen med gras. På motsatt side står fortsatt kjentmannsposten fra 1994, se bilde nr. 37918 fra 2003.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Lårviktjern viste seg fra sin beste side denne flotte høstdagen 17.10.2021 13:21
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen