I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Toppbrekk ved Piper Cub-vraket
Som dette bildet viser, var det svært nær at to toppbrekk havnet oppå restene av Piper Cuben. Men ellers i området var det forholdsvis få vindfall og lite toppbrekk. Det satte vi pris på da vi gikk skauleis mot Heikampen og Heinsteinen, terrenget her med tallrike koller og myrhalser er krevende nok uten ekstra hindre. Typisk elgterreng, og ferske elgspor var det overalt.
Se på bildet -
Vraket av Piper Cub LN-TVR 2021
Siden første besøk i 2015, bilde nr. 24506, har det ikke skjedd mye med selve vraket, men høyere og tettere skog har gjort det vanskeligere å finne. Selv om det har vært noe nedbør i det siste, var bekken nå bare et sig blant flere sig, og stup og skrenter er det mer enn nok av i området. Tråkkene er dyretråkk som dukker opp og forsvinner igjen. Det gikk å finne vraket etter hukommelsen, men ellers er nok GPS og helst et detaljert kart best. Turkartet er altfor grovt.
Se på bildet -
Østmorksaga i ny drakt
Lørenskog historielag fikk i 1957 vasshjulet som gave av fru Kathrine Boeck (1869-1958) som da eide Losby. Fra 1957 er dette Lørenskog kommunes kommunevåpen. Vasshjulet har blitt restaurert flere ganger, se for eksempel bilde nr. 1043, siste gang i 2020. Det står nå på det gamle murfundamentet, men har fått en innramming som synes ganske dominerende. Vasshjulet er fullstendig nyrestaurert, men til opprinnelig utseende. Bilde nr. 37952 viser hvordan tilstanden var i 1997.
Se på bildet -
Østmorksaga 2021 fra syd
Østmorksaga lå i Losbyelva rett nedenfor Mønevann. Den ble bygget rundt 1865 som oppgangssag med vasshjul med en diameter på 7 meter. Den leverte kvalitetsskurlast, og etter ønsket til Losbys eier Lorentz Meyer Boeck (1866-1936) fortsatte driften med vasshjul hele hans levetid, og deretter videre til1953, da den ble revet. Lagerunderdelen på murfundamentet øverst til venstre er til en av overføringsakslene til sagverket. Bilde nr. 37953 viser saga fra omtrent samme vinkel i 1997.
Se på bildet -
Markerer en flatmarksgrav
En lønnsom avstikker fra sykkelturen gjennom Garder i Vestby er denne bautaen. Den markerer en flatmarksgrav fra jernalderen, og det er mange gravminner i området. Både skilt og stier viser vei.
Se på bildet -
Bautaen i Garder
Garder i Vestby har en av de største samlingene av jernaldergraver i gamle Akershus fylke. Feltet er bare noen få tråkk unna sykkelruten mellom Hølen og Garder. Denne bautaen med steinring rundt markerer en flatmarksgrav.
Se på bildet -
Restene etter Ørneredet
Ørneredet, en laftet tømmerhytte i åssiden vest for Simmingsmyr, var skjulestedet til Milorggruppe 13134 under krigen. Navnet var og er passende: en hylle i åssiden med høyt stup under, og lavere stup over. Rask tilgang bare for lokalkjente, må ha vært en utfordring vinterstid.
Se på bildet -
Mot hjulhus nr. 5
Kjerraten i Åsa er et vel ivaretatt kulturminne. En fredelig onsdag i august var det bare tordenen i det fjerne som lagde lyd her. Det går en grønnmerket sti langs kjerraten oppover i åsen, og ved hjulhuset står det en kjentmannspost fra innebærende periode.
Se på bildet -
Lokalt minnesmerke
Ifølge historien ble noen svenske karolinere drept av folk i bygda etter slaget på Norderhov i 1716. Oppslaget forteller mer om historien. For skiinteresserte henger hendelsene sammen med det tradisjonsrike Grenaderløpet, et ni mil langt turrenn mellom Hakadal og Asker. Det står et annet relevant minnesmerke på den andre siden av fylkesvei 241, litt nærmere Klekken. Dette er så vidt synlig fra hovedveien.
Se på bildet -
Svensker ble drept i 1716
Historien forteller at noen svenske karolinere ble drept av almuen etter slaget på Norderhov i 1716. De skal ha blitt begravet her, noen meter fra hovedstien nord for Gullerudtjern. På den andre siden av minnesmerket, ned en bratt skrent utenfor venstre bildekant, går den gamle skiløypa som kommer ned fra Røstjern-området ved Ringkollen.
Se på bildet -
Fallskjermslipp til Milorg D13
Myra øst for A-tjern på Krokskogen var stedet for disse fellskjermslippene. Fotografens far var en av dem som mottok disse tre slippene. Det første slippet skjedde på omtrent samme tid på året som dette bildet er tatt, men i nattemørket.
Se på bildet -
Pina, en gammel husmannsplass
Pina lå på vestsiden av Sognsvann. Denne gamle husmannsplassen ble etablert i 1776, ifølge skiltet som står ved stikkløypa/stien i snøen opp til løypa på vestsiden av Sognsvann.
Se på bildet -
Dykalbene i Bogstadvann
Tømmerdoppene i Bogstadvann, også kjent som dykalber, står igjen som et minne fra den tiden da det fortsatt var tømmerfløting i Sørkedalselva. Men også her gnager tidens tann ubønnhørlig: Sammenlignet med bilde nr. 20877 fra 1995 har noen forsvunnet helt, og resten har forvitret mer eller mindre.
Se på bildet -
Her lå hovedskansen
Skansene ved Lahaugmoen kan fremdeles sees i form av steinhauger i terrenget. De er godt skiltet fra hovedstien på Oldtidsveien over Gjelleråsen. Skiltene er satt opp av lokale historielag i samarbeid med gamle Skedsmo kommune. Her var det en kjentmannspost i 1992-perioden.
Se på bildet -
300 år gamle forsvarsverker
Skansene på Gjelleråsen er godt merket og fremdeles synlige i terrenget. Vel verdt en avstikker fra Oldtidsveien. Kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Øvre Klokketårn
Det var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
Se på bildet -
Transformatorhus og gruveinngang i Sørumsåsen desember 2020
Dette gamle huset, sannsynligvis trafohuset, er blitt fotografert til Markadatabasen en rekke ganger, blant annet finner vi bilde nr. 27519 fra 1998 og perioden med kjentmannspost. Dagens bilde er tatt fra en litt annen vinkel, og viser også en sperret gang under huset.
Se på bildet -
Bautaen i Tavleskardet
Den øverste delen av Nordkleiva kalles også Tavleskardet. Denne bautaen eller tavlen ble satt opp i 1947 av Ringerikes Turistforening og Oslo og omegn turistforening. Den første utgaven kom i 1717, ett år etter slaget mellom norske og svenske styrker. Her kan vi trekke forbindelsen til Gjellebekk skanser i Lier, og til det tradisjonsrike skirennet Grenaderløpet eller 9-mila. Både her og ved Gjellebekk sto det en kjentmannspost fra 1. september 1994 til 1. juni 1997.
Se på bildet -
Lokomobilen
På første del halvdel av 1800-tallet ble det utviklet lettere og brukervennlige dampmaskiner med høyere effekt. Som flyttbare lokomobiler ble de en sterk konkurrent til vannsagene. Ljansbruket fikk sin første lokomobil i 1900, og disponerte 16 lokomobiler på det meste. Den på bildet er ganske typisk med høy, leddet skorstein fra røykrørskjele med røykkasse og feieluke i forkant og fyrkasse for vedfyring i bakkant. Dampmaskinen hadde liggende sylinder med veivstang til veivakselen med remhjul for flatremsdrift. Denne lokomobilen var ikke selvgående, men ble trukket av hester.
Se på bildet -
Krigsminne i Markas indre
Denne slippkontaineren står like ved blåstien mellom Finnstad og Spålsdammen. I februar 1945 var det flere slipp i området, bl.a. 22. februar ved slipplassen «Odd» på myra mellom Finnerudseter og Prekestolen (bilde nr. 19963) og på selve Finnerudseter står det skilt om et slipp 23. februar 1945 (bilde nr. 2874).
Se på bildet -
Markering på Leikemyr
Denne plaketten forteller hva som skjedde her på Leikemyr mot slutten av krigen. I alt 54 kontainere ble sluppet fra britiske fly. Stedet har tidligere vært markert med en kjentmannspost.
Se på bildet -
Bronsealdergravrøysa
Røysa er plyndret, og det vokser ei gran i midten. Vi skimter Steinsfjorden og Holebygda.
Se på bildet -
Mosegrodd gravrøys
Bronsealdergravrøysa er veldig mosebegrodd, og det vokser gran i midten av den.
Se på bildet -
I Nordmarkas indre
Gaustad gruve ligger bare 400 meter fra Ankerveien, mellom Bånntjern og Sognsvann, men fotografen har aldri stukket nesen inn der før i sommer. Det som er tilgjengelig i dag, er en 70 meter lang stoll fra 1804. Den ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. Dreneringen pågår fortsatt, det renner litt vann i stollen, og det kan derfor være lurt å bruke noe mer solid fottøy enn joggesko. I tillegg bør man ha med seg hode- eller lommelykt. Stollen gjør en liten sving, slik at lyset fra inngangen ikke er synlig hele veien. Men det gjør til gjengjeld at nattsynet blir bedre etter hvert som øynene venner seg til å måtte klare seg med det lyset man har brakt med seg. De første meterne er det rimelig lavt under taket - men takhøyden øker og klaustrofobien slipper pussig nok taket når man kommer lenger inn. Stollen førte inn til en vertikal synk, men ble av sikkerhetsgrunner delvis gjenfylt på 1960-tallet, og stollen ender nå i en jordhaug.
Se på bildet -
Portal til Nordmarkas indre
Koronatiden gir mulighet til dypere dykk i lokale attraksjoner som man til vanlig bare går forbi. Gaustad gruve ligger bare 400 meter fra Ankerveien, mellom Båntjern og Sognsvann, men fotografen har aldri stukket nesen inn der før i sommer. Det som er tilgjengelig i dag, er en 70 meter lang stoll fra 1804 som vi her ser inngangen til. Denne stollen ble brukt til drenering og til å kjøre ut malm. De første meterne er det rimelig lavt under taket - men takhøyden øker og klaustrofobien slipper pussig nok taket når man kommer lenger inn. Stollen førte inn til en vertikal synk, men ble av sikkerhetsgrunner delvis gjenfylt på 1960-tallet, og stollen ender nå i en jordhaug.
Se på bildet -
Letestopp ved Amtsbrua
To syklister suste forbi da fotografen stanset ved den flotte steinbroen ved Langebru mellom Lommedalen og Kleivstua. Hensikten med den korte pausen var å drikke litt og å lete opp den nye geocachen her. Ellers var det svært få folk ute på tur denne varme mandagen.
Se på bildet -
Bleusteinens inskripsjon
Det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble anlagt. Men steinen er et mysterium, ut fra det jeg har lest om den på nettet.
Se på bildet -
Bleusteinen
På toppen av Manaskardet står denne steinen. De fleste ville nok gått forbi om det ikke var for skiltet. Ikke å se, men det står en inskripsjon på steinen «Anno 1775 Bleu» trolig fra da veien ble laget.
Se på bildet -
Kjerraten restaureres
Kjerraten er under restaurering, gamle råtne stokker byttes ut. Artig at det er noe igjen å vise frem.
Se på bildet -
Helleristningssteinen på Sundvollen
Rett ved Grendehuset og bare få meter unna E16 ligger denne fredede steinen. Lett å finne, den har tak over, samt en infoplakat. Det er ingen infoskilt etc. som viser hvor denne ligger. Sykler du forbi undergangen på E16 ved Sundvollen, er du 90 meter unna, og du ser den hvis du vet at den er der.
Se på bildet -
Tønneheisen opp Krokkleiva hadde stoler til å begynne med
Tønneheisen hadde opprinnelig stoler, men ble bygget om. Det står et par av de gamle stolene igjen rundt om på Kleivstua.
Se på bildet -
Siste rest av tønneheisen
På våren, før det kommer løv på trærne, er det lett å se hvordan det hele så ut. Her er vendehjulet. Vi ser Holebygda og Nordfjorden i bakgrunnen.
Se på bildet -
En kluns av murt gråstein
På toppen av åsryggen nord for stedet der bilde nr. 33913 ble tatt, ligger denne oppmurte klunsen av gråstein. Det er et krigsminne fra den tiden tyskerne rekvirerte Østmarksetra, og den tyske marinestaben holdt til der. Dette er er fundamentet til en kraftig radioantenne for kommunikasjon med andre staber. På sydsiden er det et stort rør ned til den to-etasjes bunkeren i åsen under setra, og på toppen er det fortsatt to rør som vel har inneholdt kablene til antennen.
Se på bildet -
Liten plog - minner om en svunnen tid
Med denne kan du pløye med en hest, stor forskjell på dagens store 11-skjærs vendeploger. Men denne her gjorde også nytten. Fekjær var en lagringsplass for Teknisk museum i sin tid. Hans Fekjær, som lenge drev gården, var utrolig teknisk, og drev med reparasjon av traktorer. Han drev også med reparasjonssveising, og det var her jeg første gang ble sveiseblind. Lærte mye av det. Fin oppvekst å være på gården her.
Se på bildet -
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildet -
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
Mylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildet -
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
I tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildet -
Gammel og ny tid
Restene etter festene for tømmerlensene i Bogstadvannet står igjen som kulturminner etter de store fløtningsanleggene som gjorde det mulig å frakte tømmer gjennom Krokskogen og Nordmarka. I bakgrunnen skimtes Bogstad gård og noen spillere på golfbanen. Over bebyggelsen i åsen skimtes toppen av masten ved Tryvann. For 100 år siden kunne en skimte Soria Moria eller Voksenkollen sanatorium der. Det ble bygget i 1915, men brant i 1919.
Se på bildet -
Oldtidsveien over Grønliåsen
Oldtidsveien over Grønliåsen kan følges som en blåmerket sti mellom Fløysbonn i Oppegård og Hauketo (i Oslo). Her ser vi en av gravrøysene langs den gamle rideveien, like nord for "Branntårnet".
Se på bildet -
Flyrester øst for Hansakollen
Kontrastene er store på østsiden av Hansakollen. Midt i den grønneste skogen man kan tenke seg, ligger restene av det tyske bombeflyet Dornier DO17M. Det traff Hansakollen 29. juni 1942.
Se på bildet -
Taubanen: øvre vendehjul og to lette bærebukker
Siden vaieren måtte holdes stram fikk vendehjulene stor belastning, og de måtte derfor stå på solide betongfundament. På tønneheisen satt hver tønne permanent fast på vaieren. På- og avstigning foregikk derfor i fart for de passasjerene som klarte det. Alternativet var å stoppe driften til passasjerene var på plass. Da stoppet også de andre tønnene, og man hang i uvisse inntil driften startet igjen. Inn mot vendehjulene sto bærebukkene tettere, så vertikal last på disse var lavere enn på bærebukkene underveis. Strekkene underveis var også lenger, så bukkene der måtte utføres mer solid. Et ganske primitivt anlegg, men det virket helt til Dronningveien og privatbilene kom.
Se på bildet -
Taubanen: vaierklype og bærehjul
Taubanen i Krokkleiva var meget enkel både da den var stolheis og senere som tønneheis: en enkel vaier som virket både som bærevaier og trekkvaier. Som bildet viser, hadde stolheisen en vaierklype under bærehjul. Det var en skinneanordning ved hvert vendehjul. Før vendehjulet ble bærehjulene ledet opp på skinnene, og fjæra som holdt vaierklypa ble utløst slik at stolen ble frikoblet. Denne gikk så i en halvsirkel på skinnegangen, passasjerene tok plass, og betjeningen dyttet stolen ned fra skinnen så vaierklypa kunne gripe om vaieren igjen. Her var ingen ekstra sikringstiltak annet enn å stoppe hele driften om noe gikk galt.
Se på bildet -
Taubanen: en bærebukk og en stol
Siden bilde nr. 17324 (2010) og bilde nr. 23954 (2015) ble tatt, har trærne skutt enda mer i været, og nå er restene av taubanen omtrent usynlig fra oversiden. Men forserer man gjerdet og tar seg ned til dem, er det fortsatt mulig å få en oversikt. Her er en bærebukk og en stol synlige i forgrunnen, og i bakgrunnen skimtes to enklere bukker og øvre vendehjul.
Se på bildet -
-
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset med evighetskjetting
Tømmerstokkene som skulle fraktes fra Steinsfjorden til Damtjern, fikk festet på en kjettingbit med hake, og denne haken ble hektet inn på en endeløs kjetting, evighetskjetting, som gikk oppover på overrullene på bildet. Haken ble hektet av og på evighetskjettingen på neste kjerrat nær vannhjulet. Kjettingen returnerte deretter på underrullene til starten på Femmer'n, hvor en ny stokk ble festet.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset sett fra nedsiden
Elven fra Damtjern går i en kløft ved siden av fundamentet til hjulhuset, og det er vanskelig tilgjengelig nå når Femmer'n er restaurert. Da vi var der i forbindelse med Roverprøven sommeren 1960, fant vi her de eneste restene etter opprinnelig treverk fra da kjerraten var i drift i perioden 1806 - 1850.
Se på bildet -
Femmer'n i kjerraten i Åsa: hjulhuset med vannhjul og innløpsrenne
Innløpet til vannhjulet kan sees i øvre høyre hjørne av bildet. Det er et nødutløp rett frem hvor vannet ledes ved driftsforstyrrelser, mens selve innløpet knekker av 90 grader, og vannet går mot en endestopp etter en åpning i renna, hvor det mister hastigheten og faller dødt ned på skovlhjulet. Siden skovlhjulet roterer mot vannstrømmen, ville vannets hastighet ikke kunne brukes til å øke effekten. Dessverre er hjulhuset nå stengt, og det var vanskelig å finne et kameraståsted som viser dette klart.
Se på bildet -
Minne om Pipit
Bråtan gård var base for Milorg D13s radiostasjon Pipit fra høsten 1944 til mai 1945. Dette skiltet står langs blåstien forbi gården.
Se på bildet -
En minnestein ved halevingen
Rett ved halevingen til Thunderjeten som styrtet, står denne minnesteinen over jagerpiloten sersjant Ottar Kaare Eide. Den ble reist 29. august 2015.
Se på bildet -
Rester av halevingen til en Thunderjet F-84
Flystyrten var voldsom, det ble et flammehav, og deler av flyet ble spredt over et stort område i uoversiktlig terreng. Halevingen havnet om lag 700 meter sydøst for turbinen på bilde nr. 30135. I bakgrunnen på bildet er det en halvstor stein. Denne har nå blitt til en minnestein over flyveren, se bilde nr. 30137.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Dårlig skiføre i Storgrunnvika 06.06.2022 11:58
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen