I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
En sjelden gjest
Denne høsten har det kommet store flokker konglebit til Østlandet. Dette er høyst uvanlig, og det kan være flere tiår til neste gang. Fuglene liker rognebær. Du kan lese mer om konglebit i denne NRK-artikkelen: https://www.nrk.no/ostlandssendingen/store-flokker-konglebit-har-flydd-fra-russland-og-ost-finnmark-etter-rognebaer-1.14771020. Bildet er tatt ved Ås vgs., like ved der løype 593 (til Kråkstad) og løype 199 mot Trampen starter.
Se på bildet -
Mange ute på tur på Kleivstua utfartsparkering
Noen ganger er motivet der, i dette tilfelle en hestevogn med en liten ekstra og løs ponni, og du er fem sekunder for seint ute med å få opp kameraet.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en fallen bjerk med knuskkjuker
Langs bredden på vannet sørget våt myr og mange vindfall for at det ikke var raskt å ta seg frem. Denne store bjørka hadde nok ligget der noen år, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstmønster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere grå. Men det skal også finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting på Internett fant jeg to bilder av kjuker som så ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til å lage knusk, en viktig ingrediens når folk i gamle dager skulle slå ild med flintstein.
Se på bildet -
Ranke trær ved stikrysset
Det er sparsomt med granbar på trærne som står i fremste rekke ved dette stikrysset noen hundre meter sør for Mellom i Bærumsmarka, men de er i alle fall temmelig rette.
Se på bildet -
Vingelufting
En skarv lufter vingene over Bogstadvannet. I bakgrunnen sees roklubbens lokaler. Turen rundt Bogstadvannet er cirka ti kilometer lang, litt avhengig av veivalg. Det er både blåmerket DNT-sti og andre, umerkede stier. Bildet er tatt fra vestsiden av vannet.
Se på bildet -
Begynnende is på Bogstadvannet
Det begynner å legge seg is i vikene på Bogstadvannet, som her ved den mest brukte badeplassen.
Se på bildet -
Møte ved Bjønnebetet
Ved Bjønnebetet traff jeg ormen, var veldig treg, men da jeg spurte om å få ta bilde, kviknet den til. Freste litt og viste fram de fine gifttennene sine. Vi dro hver til vårt, jeg tilbake til Losby, ormen til vinterdvalen i hula si.
Se på bildet -
Når bjørka er så gammel at den ser ut som furu nederst
I området mellom Rytteraker og Svendsrud ligger det et fint turområde. Her er vi på husmannsplassen Rolighet ved Sælabunn. Denne bjørka må være utrolig gammel. Vi ser Tyrifjorden og Rytterakertangen i bakgrunnen. Full høst, og det regner.
Se på bildet -
I ly av trærne
Oksen på Stein gård hadde tatt med flokken sin inn i småskogen for å få litt beskyttelse fra regnet i dag.
Se på bildet -
Fortsatt dyr på beite ved Jordbru
Med Ramsåsen i bakgrunnen fant storfeet fortsatt mat på jordene ved Jordbru, selv om vi er inne i andre halvdel av oktober.
Se på bildet -
Styvingstre etter husmannsplassen Libakke
«Liebakke» på vestsiden av Stovivann var eldste husmannsplass under Horni gård, nevnt allerede i 1752. Fra starten av 1800-tallet var det to Libakke-plasser. Et inngjerdet og fortsatt ganske åpent område og dette styvede treet nær vannet er de eneste lett synlige sporene etter plassene. Det er også spor etter grunnmurer, men disse er vanskelige å finne. Ved styving ble treet holdt lavt ved at greiner ble kuttet for å gi fôr til buskapen. Toppen av den tykke stammen er her ca. fire meter over bakken.
Se på bildet -
Mennesker og dyr på Furuholmen
Furuholmen ligger en snau kilometer fra Gupu. Ofte er det flere folk på Gupu enn på Furuholmen - av en eller annen grunn. Serveringen er førsteklasses begge steder.
Se på bildet -
Skjer det noe?
Vårt firbente turfølge sjekker omgivelsene ved Røyrivann. Siden hun er hund, må hun bo på Røyrivannskoia, som DNT gjorde om til hundevennlig hytte da foreningen åpnet Stallen et halvt steinkast unna.
Se på bildet -
Kuene trives ved Steinsevja
Kuene bruker området på sommeren, vi om vinteren til skiløyper.
Se på bildet -
De nye preppemaskinene?
Vi har jo alle hørt at Oslo skal bli grønnere, og kanskje er dette de nye preppemaskinene i Tryvann? En våt dag, der tåka «lekket» så kraftig at regntøyet måtte på her i høyden. Ved Midtstuen og Bogstad var det tørt.
Se på bildet -
Sjelden furu
Sjelden har jeg sett så mange utvekster på ei furu, som denne nord for Åsa. Rikule, kåte, disse har mange navn. Flere høyder, og rundt hele stammen.
Se på bildet -
Ærverdig gammel dame
Svartengrana ruver, og er et fast stoppested når fotografen sykler forbi. Treet er gammelt, men skiltet er ganske nytt. Dessverre ser det ut som om treet tørker i toppen, men kanskje tar vi feil i motlyset?
Se på bildet -
Tørt i høyden
Det ser ut som om Svartengrana er i ferd med å bli tørr. Det er i så fall synd, for treet er over 200 år gammelt og et landemerke i Marka.
Se på bildet -
Kraftig legg
Ikke alle liker å høre at de har kraftige legger, men vi velger å tro at denne over 200 år gamle damen godtar det. Stammen på Svartengrana er i hvert fall solid! Lenger opp ser det ut som om treet begynner å tørke. Kanskje det er det samme som har skjedd med mange andre trær etter tørkesommeren i fjor, et barkebilleangrep som ikke ender så godt for treet?
Se på bildet -
Kjæledyr?
Sauene på Ringkollen er ikke mye sky. De kom mot oss og ville bli klappet litt og kost med. Savnet nok folk.
Se på bildet -
Usedvanlig mye villbringebær ved «Æljstien» i Åsbygda
Bærsesongen i år er heller dårlig, men her bugna det av villbringebær. Sjelden sett så mye på ett sted. Meget gode på smak. Rett ved 10 på topp-postkassa.
Se på bildet -
Dunkjevler på Steinssletta
Det er flotte Dunkjevler rett ved parkeringa på Steinssletta. Bortenfor ser vi Stein gård, og i bakgrunnen ruver Krokskog-platået.
Se på bildet -
På beite ved Steinssletta
På Selteveien er det innhegning med geiter og en sau. Artig med litt dyr på sykkelturen.
Se på bildet -
Mye rognebær ved Vik pendlerparkering
Det er utrolig mye rognebær ved Vik pendlerparkering. Flott grøntområde, dog veldig nær E16.
Se på bildet -
Det lyser i stille løyper
Multene begynner å bli modne. Disse kan få stå noen dager til, der de modnes i en folketom lysløype på Ringkollen.
Se på bildet -
Sauer som gressklippere på Kleivstua
Det er et par hus utenfor Kleivstua som brukes av hotellet. Dette graset smaker nok bra, siden sauen beiter der. Flott at det er dyr i Marka, men burde vært flere, så det ikke gror helt igjen.
Se på bildet -
Lite blåbær på Kleivstua, men bra med markjordbær
Vi var i lysløypa ved Kleivstua for å se etter blåbær. Det var ikke så mye å finne, men markjordbær var det en god del av.
Se på bildet -
Parkeringsplassen på Kleivstua har fått asfalt
Det er lagt asfalt på hele plassen, og det er startet med merking. Sauene liker varmen i asfalten. Nå blir plassen også lettere å måke.
Se på bildet -
Kuer ved Storflåtan gård
Alltid trivelig med husdyr i Marka. Her ved Storflåtan gård. Husk å lukke grinder, slik at dyrene er på rett sted.
Se på bildet -
Multene modnes i Marka
Om ikke litervis, var det nok til noen munnfuller med multer. I kveld var det fint sykkelvær, slik som her ved Spålsveien.
Se på bildet -
Multer på Krokskogen!
Har sjelden sett så mye multer i Marka. To myrer (ikke langt fra Kleivstua), og vi hadde det vi trengte. I tillegg gikk vi fra masse multe da vi var fornøyd.
Se på bildet -
Mye multer på Krokskogen
Konemor plukker multer som bare det i Marka. Varmt var det, hele 27 grader, så vi gikk ikke ut før kl. 19.30. Vi gikk en par meget lange turer for noen år siden, og GPS-punktene fra den gang er gull verdt. Jeg er med som orm- og elgskremmer, samt navigatør. Ellers hadde turen blitt lang!
Se på bildet -
Knoppurt ved Garntangen
Ved Garntangen i sørenden av Steinsfjorden er det et biotopvernområde. Her ser vi vanlig knoppurt, som blomstrer nå.
Se på bildet -
Kongslys langs veien
Selv om det regnet i Vestmarka i dag, var det fint å være ute på tur med kamera. Lyset er bløtt på slike dager, og markblomsteneslik som dette eksemplaret av mørkkongslys, lot seg villig fotografere. Bildet er tatt i lysløypetraseen mellom Kattås og Vestmarksetra.
Se på bildet -
Det vokser og gror på Steinssletta
Steinssletta regnes som et av Norges kanskje aller beste jordbruksområder, bl.a. med store kornåkre, som her mellom Fegata og Selteveien.
Se på bildet -
Gjennom åkerlandskap mot Mo gård
Holebygdas åkre er mange og store. Fint å sykle langs denne åkeren, som ligger i området mellom Helgelandsmoen og Mo gård.
Se på bildet -
På oldtidsvei gjennom skogen
Fint å sykle i oldtidsveiens trase i retning Helgelandsmoen. For å komme inn på denne veien, kan man bl.a. ta av fra Jørgen Moes vei på Mosmoen.
Se på bildet -
Vanning ved Fegata
Det er sol og varmt i været, så da må åkrene vannes. Her ved Sørum går Fegata sørover fra Jørgen Moes vei. Fegata er stengt for gjennomgangstrafikk, men det er fint å sykle her.
Se på bildet -
Det jobbes på åkeren
Det jobbes for fullt på åkeren ved Sørum. Det blir høstet salat og grønnsaker i flere omganger i løpet av sesongen.
Se på bildet -
En svanefamilie på Stovivann
Ved Jordbru flater åsryggen Ringiåsen ut, og stupene mot Stovivann avløses av barskog i temmelig bratt li. Midt i dette området ligger havnehagan Libakke, et ganske stort og åpent beiteområde, men likevel ikke synlig på bildet. Her går for tiden en hingst med hoppefølge på beite. På vannet viser et svanepar frem flokken på ca. syv unger. Til høyre i bildet Svartoråsen, fortsettelsen av Ringiåsen mot nord.
Se på bildet -
Sverdliljer på østsiden av Stovivann, stup på vestsiden
Omtrent hele østsiden av Stovivann har tett løvkratt som kantvegetasjon, og utenfor den et belte med sverdliljer på mudderbunn. På motsatt side er det helt annerledes, med Ringiåsen og stup som går over i rasmark med et belte med tett løvskog. Gamle kart og Skiforeningens kart antyder sti under stupene på vestsiden av Stovivann. Det er da også mulig å finne noen fragmenter av denne, men den er teknisk krevende, og egentlig bare for spesielt interesserte. Det var da heller ikke ferske spor etter bruk av den nå.
Se på bildet -
Frodig ved Randsfjorden
I sørøstenden av Randsfjorden boltret markblomstene seg i det fuktige sommerværet.
Se på bildet -
-
Bjelleklang ved Tverrsjøstallen
Ved Tverrsjøstallen går det nå dyr på beite, og det høres!
Se på bildet -
Gammel gran på Oppkuven har gitt opp
Denne gamle grana tålte ikke vinteren og vinden. Den er utrolig stor og buskete. Er det mye vind og snø på trærne, må en passe seg i disse reservatområdene. Da kan det knekke mye, har hørt opptil 18 trær på ei natt på et kort stykke med skiløype.
Se på bildet -
Vårblomster ved Burudvann
I dag var det mer sommer enn vår ved Burudvann, med godt over 20 varmegrader i skyggen. Bekkeblommen holder imidlertid fortsatt stand ved demningen.
Se på bildet -
Fruktblomstringen på Solfjellstua
Solfjellstua er neppe kjent for fruktblomstringen, men tydeligvis har et frukttre overlevd brannen i 1981, og det blomstrer rikt denne våren. Så får vi kanskje se hva slags frukt det blir til høsten. Utsikten var som vanlig vid, fra Kolsås til venstre i bildet via Oslofjorden til Stovivann og Ringiåsen til høyre.
Se på bildet -
Risikabel kjærlighet
Disse paddene levde farlig - og fikk en hjelpende hånd til å krysse veien på vei til Skjærsjøen.
Se på bildet -
Gammel gran ved Marifjell
Oppe ved toppen av Marifjell ser man eldgammel granskog. Det ser man også rundt Oppkuven og Kikuttoppen. Sannsynligvis har disse trærne fått stå i fred fordi de har vokst på uveisomme steder. Akkurat dette treet er nå under kraftig angrep fra fugler som hakker hull for å bo i det. Fra løypa kunne jeg se minst ti hull i treet. Bildet er tatt 400 meter fra toppen.
Se på bildet -
På BÆrtur
Disse sauene var ute på vift ved Hammeren - uvisst om de allerede var i gang med sommerbeite, eller om de bare var på rømmen. Lokalavisen (Akersposten) hadde i alle fall en nyhetssak om tre savnede spelsauer...
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Overraskende bra i Treningsrunden 06.12.2019 15:19
- En nostalgitur langs Myllselva til spor etter gamle industrianlegg 19.11.2019 16:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen