I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Stille formiddag på Spålsetra
Et skudd hørtes i det fjerne, men ellers var vi alene i dette området lørdag formiddag. Hovedhuset på Spålsetra er ganske nyoppusset. Dette er en idyll rett innenfor grensen til Spålen-Katnosa naturreservat.
Se på bildet -
Kjølig morgen ved Sinnerdammen
Lørdag morgen våknet vi til noen få minusgrader utenfor DNT-hytta Sinnerdammen. Det var litt rim i gresset, men ellers lite som minnet om den kalde årstid.
Se på bildet -
Beveren jobber i Spålen
Det kan ikke være mange dagene siden den lille gnageren tok seg av dette lille bjørketreet like ved Spålsdammen. Trestammen så vi ikke noe til.
Se på bildet -
Herjet skog
Brukne topper og vindfall preger terrenget langs blåstien mellom Katnosa og Spålen. For øvrig er dette en fredelig og vakker plett i Nordmarka.
Se på bildet -
Blir det aldri riktig?
Det gamle skiltet ved Spålsdammen hadde stedsbetegnelsen «Spålsdamen» på baksiden (se bilde nr. 18384). Dette skiltet er av nyere modell, men også her er stedsnavnet feilstavet, nå til «Spålensdammen».
Se på bildet -
Fagerliseter trenger reparasjon
Vinden har revet av deler av taket på Fagerliseter. Vi får håpe noen forbarmer seg over stedet, så ikke forfallet setter inn.
Se på bildet -
Alligator i Spålselva
Nederst i Spålselva møtte vi på denne grønne skapningen, og vi kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært en alligator.
Se på bildet -
Oslos høyeste punkt
Fra Sandungskollen er det fin utsikt nordover mot Kjerkeberget og bebyggelsen ved Sandungen gård. Senere på dagen passerte vi en bil med en nyskutt elg, den ble avlevert i slakteribygningen like ved veikrysset.
Se på bildet -
Trollet på Porthøgda
Moderne troll ser ikke ut som de Kittelsen tegnet. Dette suste i brisen her på rundt 600 moh.
Se på bildet -
Bedre dekning
Det begynner å bli noen år siden mobilmasten ble montert på Porthøgda. Om utseendet og selve innretningen kanskje ikke er en drøm, er nok de fleste glad for å ha brukbar mobildekning. Rundt Spålen og Sinnerdammen var den likevel ganske så fraværende da vi kom dit noen timer senere.
Se på bildet -
God utsikt til Oppkuven med Smeddalen
Fra Askehøgda i Kikutmassivet er det fin utsikt mot Kuvelia, Oppkuvens østhelling. Smeddalen er tydelig å se (og verdt en tur).
Se på bildet -
Utsikt mot Krokskogen fra Askehøgda
Fra Askehøgda i Kikutmassivet er det fin utsikt nordvestover. Til venstre sees Kuvelia, deretter sees åsene Tupperen og Haukåsen. Det som er i horisonten til høyre er Ringkollen-området. Bakerst i midten skimtes Norefjell.
Se på bildet -
Tar tauet til hjelp
Den korteste blåstien fra Kikutstua til Kikut er også den bratteste. Her er det hengt ut tau til hjelp for dem som føler for litt støtte. Vi fikk fort opp varmen i bakkene på vår vei mot kollerangling i Kikutmassivet og til slutt overnatting på Sinnerdammen. Bjørnsjøen i bakgrunnen.
Se på bildet -
Utsikt til vindkraft
Fra Kikuttoppen på 612 moh er det utsikt omtrent rett østover til de kommende vindturbinene i Odal Vindkraftverk. Bladene er ikke på plass, ser vi med kikkert og innzoomet kamera. De 34 turbinene fordeler seg med 23 på Songkjølen og elleve på Engerfjellet. De blir 217 meter høye fra fundament til vingespiss.
Se på bildet -
Stille morgen før soloppgang ved Bjørnsjøen
Kort tid før soloppgang er det bare en liten bris som lager mønster på vannoverflaten her, rett nedenfor Kikutstua i Nordmarka.
Se på bildet -
Morgenstemning ved Kikutstua
En halvtime før soloppgang demrer det over Kikutstua og bakenforliggende åser. Temperaturen ligger rundt nullpunktet, men antagelig litt over siden det bare er litt rim her og der, og ingen is å se.
Se på bildet -
Vinglete passering
Den er spinkel og vinglete, men vi måtte jo legge inn en tur over hengebroen over Fyllingselva på vår vei. Dette er en av flere broer som ble brukt som arbeidsvei da Holsledningen ble bygget gjennom Marka i 1947-1948. Gammel kjentmannspost og med en geocache som betegnende nok heter «Bikkjas skrekk».
Se på bildet -
Sørgelige rester
Innholdet i stemplingsboksen på Appelsinhaugen har sett sine bedre dager.
Se på bildet -
Trolsk utsikt fra Øyungskollen
Lette tåkeskyer hindret ikke den fine utsikten fra Øyungskollen. Vi ser så vidt demningen til venstre i bildet.
Se på bildet -
Høstens farger ved Puttmyrene
Puttmyrene kalles også Akerselvas kilde. Her er det stille og vakkert, og kjentmannsposten fra 1994 henger fremdeles på en liten furu i bakgrunnen til høyre.
Se på bildet -
Gammelt gull på Puttmyrene
Den gamle kjentmannsposten fra 1994-heftet henger fremdeles ute på Puttmyrene nord for Svarttjernshøgda. Klippetangen virker, men koden er uleselig.
Se på bildet -
Klippeklart ved Puttmyrene
Kjentmannsposten ved Puttmyrene nord for Svarttjernshøgda holder stand, 27 år etter at den ble hengt ut. Siget i nedre venstre bildekant er starten på det som ender som Akerselva og renner ut i Oslofjorden noen mil lenger sør.
Se på bildet -
Akerselvas kilde
Puttmyrene nord i Nordmarka er den spede kilden til den for mange velkjente Akerselva. Det er enkelt å ta seg opp hit via en gammel driftsvei fra øst.
Se på bildet -
Grå utsikt over Randsfjorden
Nok av ledige stoler på stranden nedenfor Thorbjørnrud Hotell, men laber interesse for å nyte utsikten i det svært våte søndagsværet.
Se på bildet -
Foss med utsikt
Jaklefossen har fått påfyll de siste dagene. Bildet er tatt der øvre foss kaster seg utfor skrenten. Her er det bratt og vilt og spennende.
Se på bildet -
Sprakende høstfarger ved Borgersetra
Et stopp ved Borgerseterutsikten er nesten obligatorisk for dem som er på disse kanter. Siste lørdag i september var det flotte høstfarger. Gyrihaugen sees til venstre og Tyrifjorden midt i bildet.
Se på bildet -
Med vindturbiner i det fjerne
Fra Rughaug er det flott utsikt over Krokskogen, med Kuvelia i horisonten til høyre og Storflåtan i forgrunnen av samme li. Med en god kikkert skimtet vi en mast og tre vindturbiner veldig langt unna. På bildet, tatt med et mobilkamera, er de ikke mulig å se. Etter studier av NVEs kart kan det tyde på at vindturbinene ligger i Marker Vindpark, helt på grensen til Sverige.
Se på bildet -
Demningen i Åstjernet
Om vinteren sveiper skiløypa forbi bak fotografens rygg. Åstjernet utvider seg noen timeter lenger bort, og er en liten idyll i Hadelandsåsene.
Se på bildet -
Glamping ved Åstjern
Åstjern hyttetun ligger et steinkast fra Åstjernet. Denne moderne boligen er ikke til utleie, men kanskje ved en senere anledning.
Se på bildet -
Utsikt mot Åstjernet
Fra Høgkorsvegen er det fin utsikt mot Åstjern og nordover Hadelandsåsene. Litt til venstre for tjernet skimtes Åstjern hytteanlegg. I dag fungerer det som seminarsted, men det ble bygget under krigen som leir for Arbeidstjenesten. Det er høstlig her nå. Ta gjerne en titt på bilde nr. 35090, som ble tatt fra samme sted 13 måneder tidligere, da det fortsatt var sommer.
Se på bildet -
Utsikt fra og over Høgkorsplassen
Det er blitt høstlig, og luften var skarp denne lørdagen i Hadelandsåsene. Her sees de historiske korsene med litt av Høgkorsplassen i bakgrunnen.
Se på bildet -
Pilegrimsherberget på Høgkorsplassen
På Høgkorsplassen er det mulig å forhåndsbestille overnatting i sommerhalvåret for dem som går pilegrimsleden. Litt lenger sør står det skilt til et annet pilegrimsherberge, men skiltet burde fjernes da Åstjern Hyttetun ikke lenger har noe tilbud til grupper under femten personer.
Se på bildet -
Veiviser ved Åstjern
Ved innkjøringen til Åstjern Hyttetun er det skilt som viser vei for korte og lange turer.
Se på bildet -
Skytebane med veiviser
Mange skytebaner har anvisere, mens denne, som ser noe nedlagt ut, i hvert fall har en veiviser. Det går både rød- og blåmerkede traseer forbi Åstjern og hyttetunet, i tillegg til at det er mange veier som er fine å sykle på.
Se på bildet -
Mulighet for langtur
De som går Gjøvik-Lygna på ski, har kanskje gått forbi Åstjern. Lavvoen på bildet tilhører hyttetunet, som driver utleievirksomhet til grupper. Fotografen har selv fine minner fra noen langturer gjennom Hadelandsåsene.
Se på bildet -
Fast stopp på en disig dag
Jeg må alltid stoppe her og se på utsikten mot Hakkloa og hengebroen. Denne fredagen var det veldig disig og ganske varmt til september å være. Hjortelusfluene hadde også en aktiv dag.
Se på bildet -
Høstfarger på Middagsmyr
Denne myra ligger oppe i Kikutmassivet, og nordøst for Sandungskollen. Det var greit å bushe fra blåstien øst for myrenden og opp på kollen.
Se på bildet -
Kjempen har lagt seg
Dette gamle tørre treet har tronet på toppen av Sandungskollen, se f.eks bilde nr. 14199 fra 2011. Nå har det gitt etter for tidens tann. Utsikten her oppe er flott. Dagens anmarsj fulgte østligste blåsti til sørenden av Middagsmyr, derfra bushing 300 meter i luftlinje vestover, og så til topps fra nord/nordvest.
Se på bildet -
Sterkt preget av tidens tann
Kjentmannsposten på Sandungskollen i perioden 1996-98 ble aldri tatt inn etter endt periode. For ti år siden fant fotografen den helt tilfeldig, ganske godt gjemt under en gran og nesten helt dekket av barnåler (se bilde nr. 14349 og bilde nr. 14350 fra den gang). Nå begynner den å gå helt i oppløsning. Fotografen tok den dermed med seg (sammen med den sjokoladeplasten noen hadde gjemt BAK posten).
Se på bildet -
Skiløypa kommer i land sør i Trehørningen
Her når skiløypa land før den går opp Plaga og videre mot Helgeren eller Gørja. Dammen i Trehørningen kan så vidt skimtes på den andre bredden, bak steinen i vannet. Tunnelinntaket i Trehørningen befinner seg bak odden til høyre.
Se på bildet -
Gjenstand ved tunnelinntaket i Trehørningen
Denne jernstangen ligger rett ved luken i tunnelinntaket i Trehørningen. Det har tilsynelatende ingen funksjon er det ligger. Kanskje er det et slags spett eller noe som brukes i justeringen av lukene, og som er låst fast for ikke å forsvinne?
Se på bildet -
Utsikt nordover fra tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet flyter rolig inn mot luken og hullet i fjellet. Kjentmannsposten i 1996-98 var plassert et sted til venstre i bildets bakgrunn.
Se på bildet -
Over tunnelinntaket i Trehørningen
Her kan du se nærmere på installsjonene ved tunnelinntaket i Trehørningen. Rett ved var det en kjentmannspost i 1996-98, og kanskje er det på tide med en repetisjonspost på dette fine stedet?
Se på bildet -
Selve tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet siger rolig inn forbi luken og forsvinner i fjellet, før det renner ut i Sølvvika i Helgeren.
Se på bildet -
Tunnelinntaket i Trehørningen
I sørenden av vannet ligger tunnelinntaket i Trehørningen. Ganske flate omgivelser og stilleflytende vann, og mer fredelig enn fotografen hadde forestilt seg. Kjentmannspost i 1996-98.
Se på bildet -
På vei mot tunnelinntaket i Trehørningen
Fra skiløypa opp fra Trehørningen tar det av en trasé mot tunnelinntaket. Det må være den gamle anleggsveien. Tunnelinntaket var kjentmannspost i perioden 1996-98.
Se på bildet -
Sperring i løypa
Skiløypa opp sørover fra Trehørningen går i en bakke kalt Plaga. Et sted her har noen bygget bolig, og vi får håpe det går an å preparere løype rundt maurtua.
Se på bildet -
Gamle minner
Ved Trehørningen dam er det fremdeles synlige spor etter arbeid som har pågått her.
Se på bildet -
Trehørningen dam anno 2021
Steindammen i Trehørningen ble bygget tidlig på 1900-tallet i forbindelse med reguleringen av vassdragene i Nordmarka. Før vannreguleringene i Marka rant Trehørningen og nabovannene Nordvannet og Anderstjernene østover mot Hakadal. Fra Trehørningen går det en 880 meter lang tunnel til Sølvvika i Helgeren, og denne stille kvelden hørtes renningen godt over vannet.
Se på bildet -
Kveldslys over Trehørningen
Det er spor etter mer bruk langs Trehørningens bredd, og vi tar vel ikke feil hvis det har med koronapandemien å gjøre. Risten fra en engangsgrill som noen ikke hadde orket å bære med seg, ble med fotografen til et dertil egnet deponi.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Lårviktjern viste seg fra sin beste side denne flotte høstdagen 17.10.2021 13:21
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen