I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
I 2011 var det 25 år siden Øståsen skiløyper ble opprettet, og i den anledning ble bildet tatt. Det betyr at de har 35 års jubileum i 2021. En stor og viktig samarbeidspartner for Skiforeningen helt siden 2007, som første eksterne organisasjon utenfor det sentrale Oslomarka.
Se på bildetNår Grenaderløpet (http://grenaderen.spjelkavik.net/) passerer Løvlia er ca. 43 av de 90 kilometerne unnagjort. Her har Nina Didriksen tatt en stopp for å drikke og spise, noe som er viktig i et så langt skirenn. Det er i alt seks matstasjoner underveis.
Se på bildetNår en først snakker om Ringkolltoppen så kommer en ikke unna den legendariske flymaskinen som en gang på plassert på toppen. Luftforsvaret inngikk i 1949 en kontrakt med Olaf Borlaug fra Haugsbygd om leie av et mål tomt på toppen av Ringkollen. Formålet var å oppføre en fixstasjon eller peilestasjon. Denne ble oppført, men ikke bare den. Borlaug oppdaget at de også hadde oppført en hytte i tillegg til tårnet. Hytta var bygget ulovlig og utenfor det leide området. Etter hvert ble hytte leid bort til en gruppe veteraner fra den nylige nedlagte 337 skvadronen som hadde operert Vampirjagere fra Værnes. Ved avviklingen overtog pilotene skvadronssjefens flymaskin, og ved hjelp av Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, ble den fraktet opp på Ringkolltoppen i 1959. Her skulle den være en markering av veteranenes feriehytte. Vampirjager er en enseters jagerbomber produsert av Havilland og denne var innkjøpt av Luftforsvaret i 1948. Maskinen kom etter hvert opp på en sokkel, hvor den raskt tiltrakk seg oppmerksomhet og bråket lot ikke vente på seg. Flere av landets aviser trykket en rekke kritiske artikler. Etter hvert begynte folk å ramponere jageren, og den ble mer eller mindre en skraphaug der den sto. I 1964 hadde saken gått langt nok og restene ble fraktet ned til bygda og videre til Hvalsmoen. Her har en liten pjokk satt seg på vingen, før flyet ble tatt vekk. Bildet er tatt ca. 1960.
Se på bildetSlik så starten og første kurve, Ole Lukkøye, ut i 1952. Imponerende byggverk i snø, og arrangementsbygninger som det ikke er spor etter lenger. Bilde nr. 23805 viser hvordan det ser ut der i 2015.
Se på bildetTyskland vant alle bobkonkurransene i 1952 med Andreas Östler som fører. Mannskapet i denne firern hadde en gjennomsnittsvekt på 117 kg, men ingen suksess uten dyktig fører, raske pushere og godt samkjørt mannskap. Bobben er ganske typisk for tiden, litt strømlinjeformet front, faste håndtak for pusherne, og stort ratt. Enkelte andre bobber manglet strømlinjedekslet foran, men typisk for alle var at mannskapet satt opprett med rak rygg.
Se på bildetNå, i 2015, er det for det meste høy skog omkring bobbanetraséen fra 1952, og selve bobbanen er begrodd med kratt. Dette bildet i Aftenpostens OlympiAposten fra 21. februar 1952 viser hvordan det så ut da. De åpne områdene på siden var til dels frosne snøtribuner med kapasitet på mer enn 10 000 tilskuere. Regnet ovenfra er kurvene på bildet Cattani-kurven, Syvern, Vendelboe-kurven, Veggen, Furuspretten, Snipp og Snapp. Heftyebakken, som var returvei for bobsledene, er godt synlig på venstre side av banen. Ved hjelp av dette bildet og kartet på bilde nr. 23783 er det mulig å finne bobbanen merket som utydelig sti på turkartet Nordmarka Syd M 1 : 12 500 fra 2013.
Se på bildetSlik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis billig på den tiden.
Se på bildetDet er skrevet mye om Milorg-aktiviteten i Marka under okkupasjonen, og interesserte bør lete etter "Gutta på skauen" (Halvor & Larsen forlag, 1953) og "Minner fra krigen" (v. Våpenstaben 100/13001).
Se på bildetAuretjernskoia var tilholdssted for deler av Milorg D13 baseavdeling nord i Marka de to siste månedene av krigen.
Se på bildetI områdene rundt Spålen, Katnosa og Sandungen var det mye Milorg aktivitet under okkupasjonen, og Sandvikshytta var et sentralt sted
Se på bildetFinn Rifsheim fra Rælingen med slips og flagg mens de andre ser ut til å være midt i avsyngingen av ”Ja, vi elsker.” Foto utlånt av Gunvor Fritsvold.
Se på bildet17.-maitoget passerer myra rett nedenfor Bjønnåsen. Her må det da være langt borti 100, og dette er heller ikke alle som var med. Foto utlånt av Gunvor Fritsvold, Strømmen.
Se på bildetBildet stammer fra samme private fotoalbum som bilde nr. 9803. Albumet tilhører familien Berghøi. Fotografen er dog ukjent
Se på bildetHadde vært morsomt å kjenne bakgrunnen for dette bildet. Kanskje skiltet finnes ennå?
Se på bildetMagnus Kristoffersen Elgstøen var født i 1863 og bodde på Elgstøa syd for Gjerdingen. Her er han på en rotur over vannet. Bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet kan være tatt rundt 1930.
Se på bildetDette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Fra heftet kan vi lese: "Bildet er tatt fra syd. I bakgrunnen ses den beste jordveien opp mot Lykkjehaugen. Der ble det dyrket poteter og havre. I dårlige somre hendte det at havren ikke gikk fram. Til venstre i bildet ses våningshuset som her var ganske nytt (stod ferdig i 1916)." Nå er Elgstøas innmark, som var på 75 mål, tilplantet. Det har ført til at granskogen har overtatt. Bilde nr. 10863 viser hvordan det så ut her litt over åtti år senere fra samme kameravinkel.
Se på bildetDette bildet fra 1920-tallet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Her ser vi at Elgstøen var et populært sted å søke seg inn mot for såkalte "skiturister". Det er en av disse som har tatt bildet. Det var ganske vanlig at ski-interesserte folk fra hovedstaden tok toget til Grua for så å gå på ski hjem. Mange la veien over Gjerdingen og Elgstøa.
Se på bildetDette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Sannsynligvis er bildet tatt av en skiturist (ca. 1925), og det ble benyttet i Hadelandskalenderen i 1987. Vi ser her hovedbygningen på Elgstøa slik den så ut den gangen. Også stabburet og bryggerhuset (øverst) kan sees på bildet. Bryggerhuset ble blant annet benyttet som overnattingssted for turister. Bilde nr. 3773 viser hvordan det så ut her åtti år senere.
Se på bildetKaren Elgstøen (f. 1871) inviterte hver sommer til kaffefest på Elgstøen. Det kom da folk fra Nordmarka, Lunner og Jevnaker. Flere av gjestene hadde med seg musikkinstrumenter, slik vi ser på dette bildet som er tatt tidlig på 1920-tallet. Det er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen.
Se på bildetSlik så brannvakthytta på den søndre toppen av Fjellsjøkampen ut. Bildet er hentet fra et hefte med oversikt over skogbrannvaktstasjoner utgitt i Christiania 1922 av Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap. Der finner vi også denne teksten: "Stationen blev bygget i 1920 av firmaet Haaken Mathiesen og er beliggende paa Fjeldsjøkampen i Hurdalen (797 moh). Stationen behersker store skogarealer fra Skreia i nord, Jessheim i syd, Bjønnkollen brandvaktstation i vest og til grænsen mot Odalen i øst. Stationens driftsutgifter dækkes av firmaet Haaken Mathiesen." Ut fra dette må bildet blitt tatt en gang mellom 1920 og 1922. På gamle kart er Fjellsjøkampen angitt til 797 moh. Dette er korrigert til 812 moh. ved senere målinger.
Se på bildetDette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet er tatt i 1919 eller 1920 da Nordmarken skole startet opp ved Gjerdingdammen. Før den tid gikk elevene på omgangsskole, som alternerte mellom Elgstøa, Gjerdingdammen, Østbråtan, Sandungskalven, Katnosa og Gjerdingen. Av personene på bildet skriver Bjørn Elgstøen at lærerinnen Bertha Hæhre står til venstre, mens hans far Trygve står nærmest henne. Skolen ved Gjerdingdammen var i bruk frem til 1947.
Se på bildetRundt 1920 så det slik ut vest i Øyangen, der et sanatorium tok i mot pasienter for rekreasjon. I dag er det fritidsbolig her, slik bilde nr. 14229 viser.
Se på bildetDette bildet er tatt utenfor hovedbygningen på Elgstøa. Årstallet er usikkert, men er rundt 1910. Her er folkene klare for jakt. Bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen.
Se på bildetMange trær er kommet til siden dette bildet ble tatt, men båthuset står der fremdeles.
Se på bildetDette bildet er nok tatt ved Fiskebu, ca 1 km øst for Jonsetangen. Årstall i begynnelsen av 1900-tallet. Men hvem karene er, vites ikke.
Se på bildetFra 1903 er dette bildet og husene står ennå, i dag fritidsbolig.
Se på bildetDette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Vi ser at slåttonna er i gang, og årstallet er sannsynligvis 1902. Bildet er tatt i østhellingen av Lykkjehaugen, som i dag er tilplantet med skog. Vannet i bakgrunnen er Gjerdingen. Det er usikkert hvem som har tatt bildet, men sannsynligvis er det tatt av en turist, kanskje fra Kristiania. En av personene på bildet er Magnus Elgstøen (f. 1863). Han står på kne og er nummer fem fra venstre.
Se på bildet32 bilder vist.