I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Funklende fint ved Stovivann
Solen skinte fra en nesten skyfri himmel i dag, og speilte seg i Stovivann.
Se på bildet -
Hornigårdene med Kolsås i bakgrunnen
Ved nordenden av Stovivann ligger også Hornigårdene, dit det går brøytet turvei over jordene. Det er klar og fin utsikt til Kolsås-massivet, men ved sydfoten av dette er litt av den brune smogen over Oslogryta synlig. Bare en halv time senere hadde et svakt vinddrag fra syd ført en del av den inn i dalen mellom Kolsås og Tanumplatået.
Se på bildet -
Nordre Ståvi gård
Ved nordvestenden av Stovivann ligger Ståvigårdene, som vannet har navn etter. Det mørkebrune huset ligger ved starten av utløpet fra Stovivann, men vi kjenner ikke funksjonen til dette.
Se på bildet -
Jordveien etter husmannsplassene Libakke
På vestsiden av Stovivann var det et såpass flatt område at det ble anlagt to husmannsplasser med jordveier. Nå er det bare ruiner og et styvingstre igjen, se bilde nr. 32483 for mer informasjon. Bildet viser også at det hadde vært stor trafikk på vannet. Det var også tallrike sprekker i isen, og det var som om det gikk et middels tordenvær med enkelte kraftige brak når isen sprakk opp mens vi gikk på vannet.
Se på bildet -
Sump med dunkjevle syd i Stovivann
I sydenden av Stovivann er det et sumpområde med kratt og bestander av sverdlilje og dunkjevle. Vanskelig passerbart sommerstid, her blir det både krabbing i storsteinet ur og en betydelig omvei for å komme rundt.
Se på bildet -
Vestsiden av Stovivann
Den bratte østsiden av Ringiåsen med mange stup og skrenter utgjør vestsiden av Stovivann. Åsen i bakgrunnen er Svartoråsen med Hornigårdene på flaten til høyre for denne. Bildet er tatt nær sydenden av vannet, hvor mange ispilkere har prøvd lykken og målt istykkelsen.
Se på bildet -
Stupet med den vanskeligste passasjen langs Stovivann
På gamle orienteringskart er det merket sti langs vestsiden av Stovivann. Som bilde nr. 34274 viser, kan det være et ganske utfordrende veivalg. Fra isen er det bedre oversikt over dette partiet og flatene med den gule lavarten der. Stien går rett ovenfor det nedfalne treet et stykke ovenfor isflaten. Originalbildet i full oppløsning viser også den bøyde rota som forbinder de to hyllene som stien går på.
Se på bildet -
Badeglede i Stovivann
Det blåste en del over Tanumplatået i dag, men litt vind og bølger stoppet ikke disse jentene fra å bade i Stovivann. Fotografen målte vanntemperaturen til 19,5 grader. Det var vel en grad eller to under temperaturen på land.
Se på bildet -
Sol og vind ved Stovivann
Det blåste friskt ved nordenden av Stovivann i ettermiddag, men solen sørget for sommertemperatur.
Se på bildet -
Etter den vanskeligste passasjen
Omtrent rett nedenfor Svenskesletta, et litt flatere parti i åssiden nedenfor gapahuken, går stupet helt ned i vannet. Om lag åtte meter over dette er det en ganske smal hylle som stien går på. Over denne er det overheng, men det er så lavt at man ikke kan gå under det, og det gir heller ikke feste for tak med hendene. Så passasjen må passeres med ansiktet mot fjellveggen og tak i små ujevnheter i den. Bildet er tatt etter at passasjen er passert og hylla har blitt bredere. Det var ikke fristende å gå tilbake rundt hjørnet for å ta et bedre bilde som viste selve passasjen. Kanskje en annen gang, da helst i sol. Fra sydenden av vannet og til gjerdet mot Libakke er det ca. 800 meter, og gangtiden ble godt over en halv time.
Se på bildet -
Langs vestsiden av Stovivann
På gamle orienteringskart og på Skiforeningens digitale kart er det antydet en sti langs vestsiden av Stovivann. Den finnes fortsatt, i alle fall i bruddstykker. Stien er vanskelig å følge der den går i en blanding av storsteinet ut, bratt jordskråning og, som her, under stup, til dels med overheng. Den er synlig i nedkanten av bildet, omtrent midt på. Dyp skygge gir store kontraster og blåstikk, men også gode vokseforhold for den gule lavarten som preger stupet i områder med overheng.
Se på bildet -
Den siste isen på Stovivann
Stovivann ligger under stupene øst på Ringiåsen. Her blir det tidlig skygge på ettermiddagen, og isen pleier å ligge forholdsvis lenge. Vindværet de siste dagene har nå brutt den opp til en issørpe som ligger langs vestsiden av vannet, spesielt i sydenden, slik dette bildet viser. På østsiden av vannet er det fortsatt sol, og der holder også et av svaneparene som har funnet veien dit, til. Til sydenden går det sti fra husmannsplassen Jansbråtan, men det siste stykket mot vannet er steinete og ulendt.
Se på bildet -
Høststemning ved Stovivann
Fra nordenden av Stovivann er det fin utsikt mot Ringiåsen. Også her liver gulbladete bjerker opp langs bredden og opp i lia. Stykket med bare grønne løvtrær omtrent rett over midten av bildet er det inngjerdete området etter Libakke, se bilde nr. 32483. I forgrunnen blader av sverdlilje, takrør og stubber med stubbevoksende sopp.
Se på bildet -
Nordenden av Stovivann med Kolsås i bakgrunnen
Enda en grå og etter hvert våt høstdag, men gule bjerker liver opp i det mørke. Kolsås med mast og tåkedotter i bakgrunnen, Stovi gård i venstre bildekant.
Se på bildet -
Styvingstre etter husmannsplassen Libakke
«Liebakke» på vestsiden av Stovivann var eldste husmannsplass under Horni gård, nevnt allerede i 1752. Fra starten av 1800-tallet var det to Libakke-plasser. Et inngjerdet og fortsatt ganske åpent område og dette styvede treet nær vannet er de eneste lett synlige sporene etter plassene. Det er også spor etter grunnmurer, men disse er vanskelige å finne. Ved styving ble treet holdt lavt ved at greiner ble kuttet for å gi fôr til buskapen. Toppen av den tykke stammen er her ca. fire meter over bakken.
Se på bildet -
Demningen i Stovivann
Som beskrevet under bilde nr. 31530 har Stovivann vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897. Dagens demning er mye yngre, en betongdemning med overløp i to nivåer og bunnventil med gjennomgående rør. Det hele ser ut til å være kanskje så lite som ti år gammelt, antageligvis en oppgradering av demningen fra 1950-tallet. En tett skog av velvoksne brennesler gjorde nærmere undersøkelser og bilder av demningen umulig nå.
Se på bildet -
En svanefamilie på Stovivann
Ved Jordbru flater åsryggen Ringiåsen ut, og stupene mot Stovivann avløses av barskog i temmelig bratt li. Midt i dette området ligger havnehagan Libakke, et ganske stort og åpent beiteområde, men likevel ikke synlig på bildet. Her går for tiden en hingst med hoppefølge på beite. På vannet viser et svanepar frem flokken på ca. syv unger. Til høyre i bildet Svartoråsen, fortsettelsen av Ringiåsen mot nord.
Se på bildet -
Sverdliljer på østsiden av Stovivann, stup på vestsiden
Omtrent hele østsiden av Stovivann har tett løvkratt som kantvegetasjon, og utenfor den et belte med sverdliljer på mudderbunn. På motsatt side er det helt annerledes, med Ringiåsen og stup som går over i rasmark med et belte med tett løvskog. Gamle kart og Skiforeningens kart antyder sti under stupene på vestsiden av Stovivann. Det er da også mulig å finne noen fragmenter av denne, men den er teknisk krevende, og egentlig bare for spesielt interesserte. Det var da heller ikke ferske spor etter bruk av den nå.
Se på bildet -
Pumpehuset sydvest ved Stovivann
Stovivann har vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897, sist som drikkevannreservoar for vestre Bærum på 1950 – 60-tallet, se bilde nr. 12586 og bilde nr. 31533. Som rørstussen på huset på bilder viser, er dette et pumpehus, men for vanning av jordene til Butterud gård.
Se på bildet -
Idyll med vannliljeblader i sydenden av Stovivann
I vika i sydenden av Ståvivann er det ganske grunt, med grønn bunnvegetasjon og tallrike vannliljeblader. For tidlig for blomstring her, men på land i vika er det en stor bestand av sverdliljer i full blomst. Noen av disse er synlige til venstre i bildet. Dette er typisk sumpterreng, gjørmebunn ispedd tett kratt, omtrent umulig å ta seg frem i. En ganske lang omvei til og langs jordekanten er nødvendig her.
Se på bildet -
Skøyteis på Stovivann
På Bærums desidert største innsjø, her med Kolsåstoppen og de to Stovi-gårdene i bakgrunnen, var det i dag flere som hadde tatt i bruk isen, både folk med skøyter og isfiskere med isbor og pilkestang. Hele vannet ble "gått opp" av ivrige skøyteløpere, og i pilkehullene ble det målt mellom 20 og 25 cm istykkelse. Vannet har liten gjennomstrømning, og har svært beskjedne inn- og utløp, så med normalt isvett og sikkerhetsutstyr er en skøytetur her et fint alternativ nå som snøen uteblir.
Se på bildet -
Vårgrønt rundt Stovivann
I år har Flaggspretten turorientering lagt vårpostene på Eineåsen slik at det er naturlig å gå langs stupkanten på sydsiden av åsen. Da får man med seg alle de fineste utsiktene mot syd, og mosjon opp og ned de tallrike kløftene i tillegg. Denne 17. mai-morgenen var det strålende sol, og et kaldt vinddrag fra nord holdt blådisen i sjakk, en fordel siden avstanden dit er 3,3 km i luftlinje. Landskapet hadde kledd seg i sitt fineste grønt, og på Horni flagges det i anledning dagen.
Se på bildet -
Gamle og nye skispor på Stovivann
Mildvær med påfølgende frost har gjort skisporene over Stovivann harde, men når solen får tak, går det an å lage nye spor på vannet.
Se på bildet -
Mikromotor
To personer i gummibåt på Stovivann. Jeg trodde en stund de rodde, men man ser at de er motoriserte! Elektrisk, liten, lydløs og sannsynligvis miljøvennlig. Men fisk så det ikke ut til å bli.
Se på bildet -
Ringi gård sett fra Stovivann
Ringi gård ligger pent plassert rett syd for Stovivann. Gården er viden kjent for sin gode eplesaft.
Se på bildet -
Mens Kolsås ruver i bakgrunnen…
På en strålende augustdag gled kanoen med to mennesker og en vorster stille over Stovivann foran det mektige landemerket Søndre Kolsås. To vorstere måtte imidlertid svømme ved siden av de padlende.
Se på bildet -
Postkort fra Stovivann
I ettermiddag viste Stovivann seg fra sin beste side. Vannflaten, som speilet skyenes spill på en blå, blå himmel, ble bare brutt av enkelte små fisk og insekter som var aktive i sivet. Og dessuten av kanoen som gled stille forbi og var i siktelinjen midt mellom Nordre og Søndre Kolsås da bildet ble tatt.
Se på bildet -
Vindu mot Stovivann
Det var en fin sommerdag ved Stovivann i dag, selv om ferien nok er over eller nærmer seg slutten for de fleste. Det var mange slags aktiviteter folk bedrev her i dag: bading (se "badenymfene" til venstre!), padling, løping, turgåing, fisking og fotografering. I bakgrunnen til høyre ser vi Søndre Kolsås, mens den nordre toppen sees midt i bildet. Til venstre skimtes litt av Horni gård.
Se på bildet -
Stovivann sett fra Solfjellstua
Ved hjelp av telelinse kunne Stovivann zoomes inn fra Solfjellstua i motlyset i dag. Avstanden frem til vannet er 3,4 km i luftlinje.
Se på bildet
29 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Dårlig skiføre i Storgrunnvika 06.06.2022 11:58
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen