I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Under denne dagens føreforhold ble turen ned Kongedalen ingen stor opplevelse. Det rant bekk ned hele veien, og all toppmasse var vasket vekk, slik at det bare var en blanding av stein i forskjellige størrelser igjen i veien. De små var løse, de store var sleipe.
Se på bildetDet var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
Se på bildetDette partiet fra Oldtidsveien ovenfor det øvre klokketårnet er typisk for forholdene på Gjelleråsen nå: et lag med tung snø på trærne og bakken, men kliss vått og uten tele i jorda. Men i 2011 var det verre, den 29. desember da var skogen helt grønn og bakken var bar eller dekket av et ganske tynt islag. Bilde nr. 15450 ble tatt på omtrent samme sted.
Se på bildetSkiltet her angir at dette er Gjelleråsens høyeste punkt med 311 moh. Det er ikke riktig, for dét ligger litt lenger nord og er Lauvåsen med 324 moh.
Se på bildetOgså i gamle tider hadde de trafikksignal. Her den ene av klokkene ved den bratte kleiva på Kongevegen. Det var for smalt til å møtes, så her var det plass til bare en om gangen. På tross av varslet dårlig vær stilte det 62 deltagere til denne turen i Gjelleråsmarka.
Se på bildetI dag var det stort sett overskyet, men enkelte steder på Oldtidsveien over Gjelleråsen var det tendenser til solskinn. Termometeret viste 17 grader, så det var fint å gå på tur i Gjelleråsmarka i dag.
Se på bildetOldtidsveien går på strekningen Lahaugmoen - Stovner over Gjelleråsen. Det høyeste punktet på denne traseen er markert med dette skiltet. Gjelleråsens høyeste punkt er for øvrig 324 moh., men det ligger et par hundre meter mot nordvest.
Se på bildetOldtidsveien over Gjelleråsen går gjennom et trangt skar, Kongedalen. Her er veien så trang at den var "enveiskjørt". Det var nemlig vanskelig for to hester å passere hverandre. Øverst og nederst i dalen var det derfor satt opp klokker, slik at den som ringte først, hadde forkjørsrett.
Se på bildetOldtidsveien mellom Stovner og Lahaugmoen går blant annet gjennom Kongedalen, et skar sørvest for toppunktet i Gjelleråsmarka. På hver side av den noe ulendte stien er det grønnfargen som dominerer.
Se på bildetSom dette bildet viser, har føret på stier og skiløyper i lavere deler av Marka denne julen vært meget avvekslende. Litt høyere opp var det en blanding av snø, jordkline og vanndammer, men det blir for deprimerende i Mdb. Bildet er tatt på feltet med svaberg rett ved øvre klokketårn i skaret som er omtalt i teksten til bilde nr. 10304.
Se på bildetGjelleråsen er skogkledt, og utsikten er nokså begrenset. Men her, på en rygg nord for Svingele øverst i Kongedalen, er det i alle fall mulig å komme så høyt at man kan nyte solnedgangen. For tolv år siden var denne ryggen helt åpen.
Se på bildetSkansene på Gjelleråsen er restene av et forsvarssystem av de nordøstlige innfartsveiene til Christiania. Skansene ble bygget i tiden før 1716 som forsvar mot svenskene, og ble angrepet av Karl XII i 1716. Hovedskansen er vest for Oldtidsveien i bratta fra Lahaugmoen, mens det er en sekundærskanse øst for veien. I tillegg er det spor etter en rekke geværstillinger bak skansene.
Se på bildetPå flere av våre turer i Marka har vi støtt på kjentmannsposter som nok har sett sine beste dager, men som fortsatt holder ut. Møtet med denne posten var ikke tilfeldig, siden vi har satt som mål å ta alle jentmannspostene i den «nye» kjentmannsmerkehåndbokserien fra 1990 og til nå. Stor takk til Olav Harlem som skaffet oss de eldste håndbøkene!
Se på bildetVed Lahaugmoen gikk Oldtidsveien forbi helt fra tidlig middelalder. Dette var kongeveien fra Oslo til Trondheim. Rundt 1770 stod en ny Trondheimsvei klar, også denne passerte Lahaugmoen. Nå kalles denne "nye" veien for Gamle Trondheimsvei, og er en fin turvei. Bildet er tatt der disse historiske veitraseene møtes.
Se på bildetDet er blitt lysegrønt i skogen her ved Stovner nå, helt i slutten av april, og hvitveisen er i gang med å dekke skogbunnen. Her, like ved Øvre Fossum gård, ser vi inngangen til Oldtidsveien over Gjelleråsen.
Se på bildetÅ vandre langs Oldtidsveien over Gjelleråsen byr på mange historisk interessante fornminner. Her ser vi et av de tre tusen år gamle gravminnene i Kongedalen. Den gangen var det vanlig å begrave de døde under røyser på toppen av en ås. Legg også merke til klokken i bakgrunnen. Den ble brukt til å varsle at man var på tur oppover det smale skaret her, slik at kløvhester på vei ned, måtte vente.
Se på bildetEn del av Oldtidsveien går gjennom et trangt skar. Dette kalles Kongedalen, og var så smalt at det var enveiskjøring med hester her. Helt frem til 1900-tallet var veien forsynt med tverrgående stokker for at hestene lettere skulle få fotfeste, samt for at grus og småsten ikke skulle rase ut. I kveld var det overskyet her, men plutselig kom et streif av sol, og alt ble så mye lysere
Se på bildetI førhistorisk tid gikk veien fra Oslo til Trondheim over Gjelleråsen og romeriksbygdene. Den har da også navnet ”Oldtidsveien”. Bildet er tatt øverst i Kongedalen, ved det stedet som kalles Svingele, Bjellele eller Solingle.
Se på bildetOldtidsveien over Gjelleråsen er godt skiltet, og det går også både blåsti og rødmerket løype i deler av traseen. Skiltene på bildet er ikke av helt ny dato, men viser som tidligere riktig vei.
Se på bildetI eldre tider lå det en husmannsplass her oppe på Gjelleråsen. Den het Lauvåsen, og lå under Karterud gård. De siste menneskene flyttet herfra i 1890, og etter det ble plassen liggende øde noen år før den ble revet. Her ser vi restene av et av husene.
Se på bildetDet er mange år siden det bodde folk på plassen Lauvåsen, som også var et hvile- og skjenkested i tidligere tider. Plassen var kjent i alle fall i 1701, og var nær begivenhetenes sentrum da Karl XII var i nærheten her våren 1716. Den siste beboeren, Peder Bergesen Løvaasen, bodde her med familien sin 1865-1890.
Se på bildet21 bilder vist.