I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Opp gjennom Ursdalen var det flere partier der vannet fosset over stien. Mange steder var det temmelig glatt.
Se på bildetEtter alt regnet de siste dagene var det blitt svært vått i Marka, og enkelte stier var mer å regne som bekker. Ved dette stikrysset i Ursdalen var det ikke enkelt å passere Urselva på vei til Skui, men turmålet var heldigvis ikke der. Bildet er tatt håndholdt med en eksponeringstid på 1/3 sekund.
Se på bildetOm lag 150 meter øst for Sjåinn og litt høyere opp i Risfjellet bygget på samme tid advokat Enevold Falsen Schrøder sr. en laftet hytte til seg selv. Denne er fortsatt i bruk, og har akkurat fått et nytt uthus bak hytta. I tillegg står fortsatt den tradisjonelle utedoen der, se bilde nr. 31431.
Se på bildetHytta Sjåinn ligger helt ute på stupkanten av Risfjellkastet, med flott utsikt i en vid sektor mot øst. Dessverre var været denne dagen heller omskiftelig, men mest skyet og med innlagte kraftige regnskurer, så bildet yter ikke utsikten rettferdighet.
Se på bildetHytta Sjåinn ble bygget av vaktmesteren på Skui skole etter at den gamle utedoen på skolen ble skiftet ut med en moderne «brusedo» på slutten av 1930. Hytta ble satt opp av materialer fra den gamle utedoen. Navnet antyder at dette var et hyggelig sted hvor man gjerne «så innom». Den ble brukt som milorghytte under krigen. I dag ser det ut til at den er ute av bruk, og vedlikeholdet er avsluttet.
Se på bildetI våre dager importerer vi sherpaer til Norge for å bygge steintrapper. Tidligere gjorde vi det selv. Denne trappa i naturstein går om lag 35 høydemeter opp ura i Risfjellkastet til hytta Sjåinn, se bilde nr. 31428. Bygget i løpet av år av familien til hytteieren, nå tæret av tidens tann. Stien fra hestveien under kastet er vanskelig å finne, men starten på trappa er, som bildet viser, fortsatt ganske tydelig og nyttig for den som vil opp.
Se på bildetDet ligger hytter både over og under Risfjellkastet, og der er det også et nett av heller primitive gamle hestveier. Denne hytta ligger i lia østsydøst for den mer kjente utsiktshytta Sjåinn på stupkanten. Den har nok sett sine beste dager, og ser ekstra trist ut i dagens regnvær. Den ligger på kanten av en østvendt skrent, og hadde nok fin utsikt før skogen begynte å omslutte den på alle kanter. At glassverandaen vender mot vest, er noe merkelig, men her gikk det en hestvei fra øvre vad ved den senere anlagte Skosliteren og ned i bunnen av Ursdalen. Mye tyder på at denne er kjent som Hansenhytta, en utleiehytte fra mellomkrigstiden. På orienteringskartet er bare deler av nettet av hestveier tegnet inn.
Se på bildetBilde nr. 29643 viser fossen ved Sølvhølen under fjorårets tørkesommer. Etter høljregnet var det nå mye mer futt i den. Det var så vidt det var mulig med tau å ta seg så nær den at den ble synlig, og i fossesprut og tåke måtte første fotoserie sitte før frontlinsen på objektivet var dekket av vanndråper. Ved skikkelig flom vil vannførnigen være mye større enn nå, og da vil det ikke være mulig å komme til for å fotografere.
Se på bildetNår man ser alle fargenyansene i berget ved Sølvhølen er det ikke vanskelig å forstå at dette var et fristende sted å lete etter drivverdig malm. Hvordan og når man skulle fått ut malmen ville vært en annen sak. Bilde nr. 29642 viser skjerpet sett fra vestsiden av elva ved lav vannføring. Nå er vannstanden mye høyere og strømmen stri, og canyonbunnen er ikke passerbar. Det er også så bratt, vått og glatt ned til skjerpet, og bruk av tau er helt nødvendig for å ta seg ned og opp igjen.
Se på bildetFra Sølvhølen er det mulig å se gjennom hele canyonen og ned til E16. Til venstre i bildet kommer vannet fra fossen på bilde nr. 29643 ut.
Se på bildetEtter høljregnet tidligere i uken har vannføring i Urselva økt, og det er nå ikke tilrådelig å ta seg frem i bunnen av canyonen. Men fra plassen Åsen vest for Skuibakken går det et dårlig merket og svakt tråkk ned til bebyggelsen ved gamle E16, og fra den er det mulig å gjøre en avstikker til østsiden av canyonen. Slik tar den seg ut sett ovenfra sett mot Sølvhølen: mosebevokste stup og skrenter med spor etter nylige steinras. Ingen farbar vei ned. Bildet er tatt fra stupkanten omtrent rett ovenfor der bilde nr. 29641 er tatt.
Se på bildetUrsdalen er heldigvis dekket av det ganske nye orienteringskartet Risfjellet, utgitt av IL Tyring og Bærums Skiklubb. For et område med så mye natur og forholdsvis få stier, er et kart som dette nesten en nødvendighet for å ta seg frem i terrenget og finne frem til interessante steder. De fleste steder som er omtalt i markanyttartikkelen om Ursdalen, er navnsatt på kartet.
Se på bildetFallhøyden fra starten på tilløpsrenna til der vannhjulet må ha stått, er ikke stor, og kunne bare ha drevet et strømhjul/undervannshjul. Disse krever stor vannføring, og var uvanlige i Norge. Overfallshjul er vanlige her, men ville krevet at vanninntaket lå så høyt i forhold til vannhjulet at det kunne få tilstrekkelig stor diameter. Bildet viser en smalere del av elveleiet i en liten kløft rett ovenfor saga, hvor det hadde vært mulig å enkelt lage en fangdemning. Bildet viser også store steiner som kunne vært brukt til dette formålet. Men mye har forandret seg i løpet av 400 år, så dette blir spekulasjoner.
Se på bildetDette bildet viser området hvor den utgravde renna til oppgangssaga startet. Her er også vadet i den gamle veien til Jammerdal. Den går forbi sagvollen, og dit kommer og fortsetter også den tømmerveien på østsiden av Urselva som er nevnt under bilde nr. 29704. Saga er vel en rimelig forklaring på hvorfor tømmerveien ble anlagt der, for på gårdssager var det bare tillatt å sage tømmer fra egen skog.
Se på bildetSkui gård ble nevnt som innehaver av ei av de 41 sagene som var kjent i Asker og Bærum i 1610. Den første plassen som ble anlagt i Skui gårds utmark, fikk etter hvert navnet Saugbakken, som senere ble til Sagåsen og endte som Åsen. Den lå langs nedre del av Urselva . I 1991 gikk Erling Persbråten på leting etter saga, gjorde utgravinger og fant spor under 20 centimeter humus som kunne bekrefte at det for lenge siden hadde vært ei vanndrevet sag der. I forgrunnen på bildet er en del av den utgravde vannrenna nedenfor vannhjulet til saga synlig. Her renner det fortsatt vann når Urselva går flomstor. Det åpne, sollyse området er planert i to høyder, den nærmeste for sagbenken, den bakre og mye større for tømmervelta og for ferdig virke.
Se på bildetDen beste overiskten over Ursdalen får man fra toppen av stillaset på Skuibakken. Dette bildet og bilde nr. 12578 fra oktober 2010 kan derfor sammenlignes direkte. På årets bilde er jordene nyslåtte og ganske brune grunnet manglende ettervekst i tørken. Selv om det akkurat er slått, er det bare noe får fôrballer på jordene. I 2010 var jordene fortsatt friskt grønne og det var fôrballer nesten overalt. En annen forskjell er utsikten til gården Persbråtan. I 2010 var den godt synlig, i 2018 er det bare mulig å skimte den på bildet i full oppløsning. Det vokser til i Marka.
Se på bildetSlik ser det ut på Persbråtan i år 2018. Låven sto bak den grønne brakka på bildet og er helt borte. De eneste sporene er et tett kratt av høye planter som omringer et par fundamenter der den sto. Våningshuset ser ut til å fortsatt være i bruk, i alle fall henger det klesvask til tørk på verandaen. Sauer sørger for å holde gresset nede rundt huset. Vanligvis har det stått flere biler med utenlandske skilter foran huset, men denne dagen var det helt stille her. De øvrige bygningene forfaller i naturlig takt.
Se på bildetDet er spor etter vannverket i elva og på blåstien/driftsveien på nordsiden av elva. Dette er en rørseksjon som ligger om lag 120 meter nedenfor Nedre Vad. 150 meter nedenfor denne ligger en annen seksjon, men den har en heller symbolsk funksjon, siden innløpet er høyere enn bekken der, og bekken renner videre i stien.
Se på bildetVed lav vannføring er det mulig å se detaljer som ellers er gjemt av vann eller er utilgjengelige. Sammenlignet med bilde nr. 24684 viser dette bildet at det var to utløp fra demningen, et som passer til rørledningen som er vist på bilde nr. 29760, og et flenset utløp med mindre rørdiameter. Det er ikke klart hva hensikten med det siste kan ha vært..
Se på bildetSlik tar Nedre Vad seg ut tørkesommeren 2018. På bildet er det ikke synlig vann i selve vadet, bare en liten putt på oversiden og et bekkesig på svaberget nedenfor. En stor kontrast til bilde nr. 12587, da det var over middels stor flom. Da var vannet så dypt og strømmen så stri at det knapt var tilrådelig å krysse elva her.
Se på bildetOpp Risfjellkastet gikk en gammel ferdselsvei mellom Vestre Bærum og Sylling i Lier. Veifaret er ryddet i ura og karret ut av fjellet, og er meget bratt. Toppdekket har blitt vasket vekk i den nedre delen. Det går opp nord for Starkadhytta, men opp dit tar det av en egen snarvei.
Se på bildetDette er hytta til skiklubben «Starkad». Skiklubben «Starkad», stiftet av unge menn fra det gode borgerskap i Kristiania, kjøpte den gamle husmannsplassen «Riisfjeldet» og bygde hytte der i 1906. Det er rydningsrøyser etter husmannsplassen rundt hytta. Bilde nr. 29756 viser hvordan hytta så ut i 2008. Eiendommen er godt vedlikeholdt, men det er ikke spor etter nylig bruk.
Se på bildetEtter en snau kilometer går elva i Ursdalen helt inntil jordekanten på østsiden. Igjen er det stup og skrenter på begge sider av elveløpet, og det har dannet seg en liten canyon som man må gjennom for å komme ut av. Glatte, mosegrodde steiner og tett med store vindfall gjorde dette til en tidkrevende oppgave. Elveløpet videre oppover langsmed jordet var helt overgrodd med varmekjær løvskog, så her var det mest fornuftig å komme seg opp på jordet og så følge jordekanten videre til veien. En tur langs denne delen av elva bør nok gjennomføres før kantvegetasjonen vokser opp eller etter at den har visnet ned.
Se på bildetEt stykke videre oppover i Ursdalen står denne lille steinsøylen midt i elveløpet. Det ser ut som om elven i dette området renner gjennom flere lag med forskjellig steinarter underveis. Opp hit hadde var jeg under konstant overvåking av en noe opphisset musvåk, som sannsynligvis hadde rede litt ovenfor fossen. Og i de fleste dammene i elva var det en eller flere fiskepinner, 10 til 15 centimeter lange.
Se på bildetI elveleiet i Ursdalen blir stup og skrenter avløst av flatere partier med til dels storsteinet ur. Tett vegetasjon og falne trær er det hele veien, med store partier med høy strutseving over ur. Det er tidgrevende og vanskelig å ta seg frem både i elveleiet og ved siden av, spesielt fordi det mange steder er stor brennesle innimellom annen vegetasjon. Dette tyder på at det har vært husdyr i området, og etter litt søk var det mulig å finne en delvis opparbeidet gammel tømmervei. Den var riktignok helt nedgrodd, men likevel et brukbart alternativ til de verste delene av elveløpet.
Se på bildetUnder stupet på østre elvebredd på bilde nr. 29702, men gjemt bak det falne treet, var det et område med en bestand av hvite fagerklokker. Det var det eneste stedet langs denne elvestrekningen de vokste, og det var såpass langt til bebyggelse og hager at det er lite sannsynlig at de skulle ha spredd seg derfra. Ellers var det grønt og frodig i dalen, den lange tørkeperioden til tross. Der sola kom til, var det tendens til fordampingståke etter gårsdagens regnskyll.
Se på bildetForrige tur i nedre del av Ursdalen stoppet med en utsikt over elvedalen videre oppover etter fossen i elvecanyonen, se bilde nr. 29644. Fra enden av idrettsbanen på Åsen er det mulig å ta seg ned på sti og utydelige tråkk til elva, og deretter nedover langs elva nesten til toppen av fossen. Bildet viser utsikten oppover derfra: stup og skrenter på begge sider, falne trær tvers over elveleiet. Mulig, men tidkrevende å ta seg frem ved lav vannføring, men i flom er hele elveleiet fylt av vann.
Se på bildetOvenfor fossen ved Sølvhølen ender det man kan kalle en elvecanyon, og dalen fortsetter videre som en ganske trang elvedal. Her dominerer varmekjær løvskog, og elva er knapt synlig ovenfra. Her var det mulig å ta seg ut av dalen, så resten av den nordre delen av dalen får utforskes en annen gang, helst når det ikke er løv på trærne, og bare liten vannføring.
Se på bildetVed Sølvhølen gjør kløfta en skarp Z-knekk, og der finnes denne kanskje seks meter høye fossen. Dekorativ å se på, men umulig å forsere uten først å bli våt og deretter ta en stor risiko ved å klatre opp det svært sleipe elveløpet. Så her må man snu, eller krabbe opp på høyre side av skjerpet (som vises på bilde nr. 29642) etter først å ha krysset elva.
Se på bildetI 1619 søkte Tobias Kupfer, kjent for å ha bygget den første masovnen i Norge på forløperen til Bærums Verk, etter drivverdige malmforekomster i «bermes Herit» (Bærum herred). Han fant «Eysensteine» og «een glanz Erz helt viel Silber vnndt Bley». Det siste var kanskje i skjerpet på bildet, som er kalt Sølvhølen. Geolog Johannes Dons, NGU, har undersøkt kløfta og dette skjerpet, og fant Inne i elvecanyonen svovelkis i mengder. I Sølvhølen skjerp ble det registrert forekomster av bl.a. kobber, sink, bly, jern, arsen, antimon, vismut, tinn og sulfider.
Se på bildetBunnen i denne kløfta er steinet og glatt, og ganske uryddig med vindfall. Stedvis er det vanndammer som dekker hele bunnen, og gjør det vanskelig å passere tørrskodd selv ved så liten vannføring som nå etter tørken. Selv ved normal sommervannføring vil det være krevende å ta seg frem her, og i flom vil elva hele veien dekke hele bunnen og gå opp på sidene.
Se på bildetFør Urselva renner ut i Isielva, går den gjennom en om lag 130 meter lang kløft med opptil 30 meter nesten vertikale bergvegger. Dette er en ganske utilgjengelig og svært lite kjent del av Ursdalen/Urselva, og kan med rette kalles Ursdalen Elvecanyon. Bildet viser kløfta fra den første knekken og videre innover. På venstre side av bildet er en gasslomme og litt av et ganske ferskt steinras. Kroken på høyre side viser at det har vært mennesklig aktivitet også her inne, kanskje en understøttelse til en vannledning. Det er også rester av en vaier med flere boltefester.
Se på bildetDer blåstien fra Persbråtan på nordsiden av elva krysser elva til Skosliteren, heter det Nedre vad. Videre på nordsiden av elva mot Risfjellkastet er det en fin grasslette som nå dessverre er i ferd med å vokse til med gran. Dette er Kasteløkka, hvor det i alle fall var dyrket jord. Hustufter har vi ikke funnet. Det var steinrik grunn her, noe som den lange rydningsrøysa inne i skogen tydelig viser.
Se på bildetPå 1950-tallet ble Urselva lagt i rør for å gi tilleggsvann til Vestre Bærum. Denne oktoberdagen, etter en tørr høst så langt, ville ikke bidraget fra Urselva vært til mye nytte, for utløpet til vannledningen er kanskje bare 10 % fullt. Siden det ikke er vann i overløpet og heller ikke lekkasje i demningen, er dette total vannføring i elva. Det var andre forhold på bilde nr. 12586.
Se på bildetFlomsaga har også vært en gjenganger, se f.eks. bilde nr. 12584. Men med dagens lave vannføring var det mulig å fotografere den og omgivelsene fra oversiden. Bildet gir et inntrykk av hvor vill naturen er langs Urselva, med stup, glatte berg og steinrøyser. Dette var neppe en trivelig arbeidsplass når vannføringen var stor nok til å drive saga.
Se på bildetLars Åges bru har vært en gjenganger blant bildene fra Ursdalen, i stadig dårligere og farligere forfatning, se bilde nr. 12582 og bilde nr. 24683. Nå står bare skiltet igjen. Ingen problemer med å krysse elva ved dagens vannføring, men er den som på de to andre bildene, kommer man ikke over, i alle fall ikke tørrskodd.
Se på bildetDenne strekningen på stien ned gjennom Ursdalen bærer navnet med rette. Den var en liten utfordring med våte og glatte steiner, men alle de 37 turgjengere på seniorturen i Vestmarka fra Kattås til Skui, kom velberget ned.
Se på bildetAllerede i 2010 hadde mesteparten av låven på Persbråten rast sammen, se bilde nr. 12580, og siden da har den blitt revet fullstendig og fjernet. Nå er uthuset med «hybel» i ferd med å følge etter. Beboeren har flyttet ut, huset er stadig mer skjevt, med knuste vinduer, omfattende forråtnelse, i det hele tatt manglende vedlikehold. Også selve våningshuset begynner å vise spor av forfall, men her holder fortsatt gjestearbeidere hus.
Se på bildetBilde nr. 12586 viser fangdammen i stor høstvannføring, som gjør at selve demningen og uttaket til vannledningen blir usynlige. Dette bildet viser demningen med et ganske lite overløp, og med uttaket ned i venstre hjørne. Rørlengder fra rørledningen er brukt som stikkrenner et par steder i driftsveien på nordsiden av elva.
Se på bildetSom omtalt under bilde nr. 12582 fra oktober 2010 er Lars Åges bru praktisk for å krysse Urselva tørrskodd ovenfor Persbråten. Da var den allerede morken. Nå er den ubrukbar for alle andre enn de som tar sjansen på å balansere på rundstokkene som bærer den.
Se på bildetI innkjørselen til Rønningen gård i Ursdalen står gammeldagse melkespann på melkerampen og venter på at melkebilen skal komme. Sikkert forgjeves, selv om gården holder vinterkyr. Men under min oppvekst på landet var dette et vanlig syn, selv om melkerampene da gjerne var mer skrøpelige.
Se på bildetI Ursdalen bryr husdyrene seg lite om kuldegrader, vind og snø. Kyrne går ute midtvinters, og hestene klarer seg godt uten dekken. Hestene på bildet var mest interessert i om det var mat under snøen, mens denne kua forsøkte å smile til fotografen. De andre kyrne ville ikke være med på bilder.
Se på bildetHusmannsplassen Hansebakken er i dag grendehus for befolkningen i Ursdalen. Bilde nr. 18104 viser våningshuset som er selve grendehuset, og dette bildet viser det forholdsvis store og fortsatt sunne uthuset. Både redskapen og skøytene på veggen fått være i fred. Værhanen på taket er nokså dekket av snø, og viser at her har det ikke vært mye vind i det siste. Ingen spor etter folk før jeg kom, bare elg og rev.
Se på bildetUrsdalen er ikke bare bratte bakker og stein. I dalbunnen er det også gårder, som drives på en litt spesiell måte. Kveg og sauer her er av spesielt robuste raser, som går ute om vinteren og overnatter i meget luftige fjøs.
Se på bildetPå veggen til uthuset på Hansebakken henger dette paret hjemmesnekrete lengdeløpsskøyter: fettlærsrem for feste, vinkeljern for stabilitet og flattjern for god gli og kanskje litt feste også. Kanskje dette er opprinnelsen til mine barndoms lengdeløpsskøyter, som på Ringerike ble kalt for tønneband, som riktig nok var helt av stål, men som ble festet på beksømstøvlene med remmer?
Se på bildetHansebakken under Horni gård lå innerst og lengst syd i Ursdalen, rett ved oldtidsveien som gikk her. To hus står fortsatt, våningshuset på bildet og et uthus. Disse har siden restaureringen i 1991 blitt brukt som grendehus av befolkningen i Ursdalen.
Se på bildetBilde nr. 12584 viser restene av flomsaga i Urselva i skikkelig høstflom. Nå er bildet et annet: Isfallet i det lille sidesiget dominerer over elva, som er helt is- og snødekt. Men sagrestene er fortsatt synlige.
Se på bildetTidligere var Skosliteren en viktig løype inn i Vestmarka fra Kirkerud og Tanumplatået. To gule fareskilt har overlevd, men teksten er vekk. På bildet er årsaken til skiltet tydelig: Trang port og grind tvers over løypa. Etter en fem-mils tur på Krokskogen midt på 70-tallet avsluttet vi med å kjøre ned Skosliteren på skare som bare delvis bar. Det ga ikke mersmak.
Se på bildetI dag var det ikke noe brus å høre fra Urselva, bare stille klukking under isen. Kastefossen hadde dekket seg fullstendig til med is og snø. Men om en tre måneders tid kommer den til å gå igjen som på bilde nr. 12589.
Se på bildetBilder gir ikke et skikkelig inntrykk av hvor bratt Skosliteren egentlig er. Men dagens skiløper var av den seige sorten som gjerne tar en brøytetørn i løssnøen oppover Skosliteren, og nå var han snart i flatere lende og inne i Vestmarkas nett av skiautostradaer. Men tilbake ned Skosliteren på ski under dagens forhold kom ikke på tale. Enten en annen løype ned, eller til fots med skiene under armen. Tidligere spor viser at skiene under armen var det foretrukne alternativ.
Se på bildet50 bilder vist.