I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Bildet er tatt nordover fra østsiden. Kjentmannsposten av 1990 var plassert «omtrent ved vannets østligste punkt», men var ikke å se i dag. Det er mye rasmark langs østbredden, men det gikk greit å ta seg rett opp lia til der sykkelen ble plassert noen timer tidligere.
Se på bildetVindstille og mange fine speilbilder i Store Gryta i Lillomarka.
Se på bildetTåkedottene løser seg opp over Store Gryta. Her ser vi sørover, og øya skimtes til venstre for midten, med sollys på tretoppene. Østbredden er steinete av gammel rasmark, men det går en sti der (og det gikk greit å bushe rett opp østover cirka på høyde med øya, for øvrig der kjentmannsposten var i 1990).
Se på bildetRegnet har gitt seg, og det er kuldegrader, i alle fall om nettene. Store Gryta ligger nå i skyggen hele dagen, og burde være et lokalt kuldehull. Denne dagen var den også i vindskyggen, for det meste helt blank, med sporadiske, lokale vindkuler som slo gjennom. Ingen tendenser til isdannelse, men veien ned fra Solemskogen var delvis iset og glatt, og fuktige røtter og annet treverk hadde en tynn, grå ishinne.
Se på bildetDet er bra med gule og hvite vannliljer i Store Gryta, og i det klare vannet og ettermiddagssol var også bunnen godt synlig. Vi oppdaget at gule vannliljer har både overflateblad og bunnblad, mens hvite bare har overflateblad. Så nå kan vi se forskjell også når vannliljene ikke blomstrer.
Se på bildetBilde nr. 16765 viser den røde ura på østsiden av Store Gryta på nært hold. Her er den slik den kan sees fra vestbredden, hvor rødberglavet setter farge på speilingen i vannet. Som bildet viser, dekker lavet bare en del av ura, og det forekommer omtrent ikke i de andre store urene langs østsiden.
Se på bildetNord for Store Gryta er Grytedalen flat og ganske bred. Grytebekken renner der bred gjennom et myr- og graslandskap. For den som kommer fra østsiden, ser det ikke ut til å være lett å krysse den før dalen blir trangere nærmere 400 meter vekk fra vannet. Men på vestsiden er denne kloppa bare 50 meter fra utløpet lett synlig og fortsatt passérbar. Uheldigvis har det ikke dannet seg en sti over til østsiden, så derfra er et søk i myr og høyt gras nødvendig.
Se på bildetI nordenden går vannet over i siv og bredt bekkeløp omgitt av grasmyr med spredte blomster. På veien hit har vi passert vannets østligste punkt, som var kjentmannspost 31 1990-92. Rimeligvis finnes det ikke spor etter selve posten nå lenger, men vi er enda et kjentmannsted nærmere å finne alle postene siden 1990.
Se på bildetOmtrent midt på Store Gryta i retning nord/syd stikker en liten flat tange ut i vannet. Her er det fin utsikt mot nord med vannets eneste øy og mer rasmark.
Se på bildetRasområdene langs østsiden har mye løs og forholdsvis liten stein, og er ingen fornøyelse å ta seg frem i. Men langs vannkanten er det ryddet litt, og fargene i urda er verdt å nyte. Dette ligner på bilder av rødberglav, som vokser på kalkholdig fjell.
Se på bildetSlik ender tømmerveien på østsiden av Store Gryta. Utsikt mot bratt og tettvokst li med rasmark, ingen sti på kartet. Men opp skrenten går det likevel et tråkk, som fortsetter helt til nordenden av vannet.
Se på bildet11 bilder vist.