I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Mellom Høgvolltoppen og Hinghanghaug ligger det en nær 600 meter lang, smal myr. Ganske dekorativ å se på med begynnende høstfarger. Nordlia av Høgvolltoppen er tett bevokst med høy granskog, som dekker over bratt li med tallrike skrenter. Øst for myra går det et nær sammenhengende stup nederst i lia. Ferdsel her er vanskelig.
Se på bildetHinghanghaug er en karakteristisk kolle ca. 80 meter lavere enn Høgvolltoppen. Her var det kjentmannspost i perioden 2008-2010, men da var området i forgrunnen av bildet nylig snauhogd og tilplantet.
Se på bildetSelve toppartiet av Høgvolltoppen er dekket av høy skog, og utsikten derfra er meget begrenset, se bilde nr. 30020. Men mot syd, vest og nord er det store hogstpartier som åpner opp. Her ser vi Randsfjorden som bukter seg mot nord, med Hinghanghaug midt i bildet.
Se på bildetBare siden 2018, se bilde nr. 30036, har vegetasjonen i stallruinen økt og vokst seg høyere. Det ser nå ut som om stallen var isolert med sagflis, siden det ligger lag av det langs restene av ytterveggene.
Se på bildetMidt på dette bildet av høggerkoias indre er det et firereders fuglehus. Det er det noe spesielle fuglehuset som satt under mønet på sydveggen av koia, se bilde nr. 30031 fra 2008. Den siste snøvinteren gjorde at øvre del av sydveggen kollapset og falt inn i koia.
Se på bildetAtie står midt i driftsveien i dalen på sydsiden av Høgvolltoppen, men hvordan kommer man videre her? En aktuell problemstilling mange steder på denne veien, men det er alltid et omgående tråkk å finne, kort eller langt.
Se på bildetDet er nok en del som kommer til å forsøke seg inn langs slepet mellom Østerdamveien og Høgvolltoppen. Dere er advart: All snøen forsvinner nok etter hvert, men mikadoskogen i form av vindfall og toppbrekk blir neppe ryddet vekk med det første. Dette bildet er tatt på vei ut mot veien igjen. Vi kunne ha fanget mange slike motiver med kameraet på denne turen.
Se på bildetDen nye bonuskjentmannsposten ved Høgvolltoppen ligger i tett skog. Fotografen lagde denne varden som et hint til kommende postjegere. Her kan de ta mot vest, eller venstre hvis du kommer opp det gamle slepet i bakken. De som har tatt Menuetten-posten, kjenner sikkert til en hjulkapsel med samme funksjon.
Se på bildetForfallet har kommet langt for de to bygningene innunder Høgvolltoppen. Det ligger også mye snø her, en drøy uke uti mai. Denne søndagen var det 1 plussgrad, regn/sludd og svært hustrig. Vi møtte ingen andre turgåere i skogen eller langs Østerdamveien.
Se på bildetBildet viser omtrent samme utsnitt av Høgvolltoppen og området rundt den med rektangelkart opprinnelig fra 1872, veier revidert 1939, gradteigkart opprinnelig konstruert i tiden 1912. – 1934, og digitalt turkart fra oktober 2016. De to første kartene er i målestokk M 1 : 100 000, mens det digitale er i M 50 : 000. Det siste er forminsket til M 1 : 100 000 slik at kartene skal være direkte sammenlignbare. På rektangelkartet er Høgvolltoppen og fortsettelsen av den mot vest kalt HøgBrend(e)n. Den røde sirkelen på gradteigkartet viser hvor plassen som er omtalt under bilde nr. 30027, ligger.
Se på bildetOmgivelsene rundt Høgvolltoppen er for det meste dekket av stor skog, men en åsrygg mellom Gjørudshaugen og Høgvolltoppen har blitt fullstendig snauhogd, og gir utsikt i flere retninger. Den bevokste, avrundete kollen er Høgvolltoppen. Husene på bilde nr. 30017 befinner seg i siden av en liten dal nedenfor hogstfeltet under toppen.
Se på bildetDe store hogstfeltene på vestsiden av Høgvolltoppen en en prøvelse å ta seg frem i, men øverst mot Høgvolltoppen er utsikten mot syd bra. På bildet er på venstre side Nyseteråsen (676 moh.) med masta, mens Gjørudshaugen (679 moh.) er på høyre side.
Se på bildetHøgvolltoppen med sine 665 moh. er en av de høyeste åsene i Marka. Den har ikke vært et trigonometrisk punkt, og toppvarden er meget beskjeden. Toppen er dekket av stor skog, og utsikten derfra er også meget beskjeden. Men vestsiden dekkes av flere store hogstfelt, så der er det god utsikt i retning Gjørudshaugen og Nyseteråsen.
Se på bildetØstveggen hadde forsvunnet allerede i 2008, og restene av den har ikke forandret seg mye. Takbjelken med påsatt ølboks har falt ned siden 2017. Ellers har både gran og særlig rogn vokst kraftig det siste året.
Se på bildetVestveggen har holdt seg bra oppreist i tiden siden 2018. Det er egentlig noe overraskende, siden døra ikke er der med dens stabiliserende virkning. Men så lenge hjørnene holder, holder også veggene seg oppreist.
Se på bildetSnøvinteren 2018 har herjet kraftig med hovedhuset. Endeveggen mot nord har knekt fullstendig sammen og falt inn i huset, og begge langveggen har derfor blitt fri til å falle utover. Endeveggen mot syd holder seg fortsatt bra oppreist, gjerne på grunn av den stabiliserende virkningen av den forholdsvis stive doble inngangsdøra, som fortsatt er låst på plass.
Se på bildetTi år har gått siden første bilde av plassen, bilde nr. 30027. Granene I plantefeltet har vokst både i høyde og vidde, og bygningene har rast enda mer sammen. Dette var det beste forsøket på å ta et bilde fra samme sted som i 2008. Selv med ekstrem vidvinklezoom med en brennvidde som tilsvarer 14 mm på fullformat var det ikke mulig å få med hele bygningene.
Se på bildetDette er det siste bildet det var mulig å ta av sydveggen uten minst å ha med grensaks, for ett år senere var veggen dekket av greiner, og det er heller ikke plass til å stå langt nok vekk fra den til å ta et bilde av hele veggen. Her er hakkespettenes herjing i toppetasjen av fuglehuset godt synlig.
Se på bildetDet utvendige panelet på nordveggen hadde nå (2017) knekt, og veggen hadde rast innover i huset. Bildet viser også tydelig at huset ikke hadde noe vanlig reisverk, men liggende planker. Disse er tydeligvis ikke felt sammen i hjørnene, og heller ikke skikkelig forankret til plankene i langveggene. Det er også tydelig at det var en dobbel inngangsdør, vanlig dør med varadør utenpå. Det er muligens en brannisolerende plate ved siden av døren, slik at ovnen sto der. Det er ikke mulig eller forsvarlig å komme inn og undersøke dette nærmere.
Se på bildetEtt år etter bilde nr. 30032 ble tatt hadde smågranene inne i uthuset begynt å vokse seg større. På dette bildet er to skillevegger for båser godt synlige, og det er klart at det har vært tre ganske brede båser der inne. Det er ikke spor etter en møkkagang i bakenden av båsene, så dette var neppe et fjøs, men heller en stall.
Se på bildetGjennom den åpne inngangsdøra til uthuset var det god oversikt over alt rotet inne i uthuset. Her var det blant annet en vedkomfyr som nok hadde stått i hytta. Vi skimtet også en aluminiumskjele og et emaljert vaskevannsfat, eller kanskje det var en vannmugge? Ganske typisk for tiden før krigen.
Se på bildetDen gulmalte bygningen på bilde nr. 30027 hadde holdt seg litt bedre oppreist enn uthuset. Den så ut som en reisverksbygning med utvendig og innvendig panel, hadde tilsynelatende hatt et stort vindu på østveggen, og hadde nok vært for mennesker. Om det hadde vært seterhus eller hytte, var ikke klart, men med lite areal og ett rom var det neppe noen bolig. At det var hovedhuset, var ganske klart.
Se på bildetSydveggen var inngangspartiet til huset, med dør og vindu lukket med solide lemmer. Under ytterpanelet var det også spor av papp som vindtettet veggene. Et firereders fuglehus var satt opp under mønet. Åpningen i redet i annen etasje var blitt kraftig utvidet av hakkespett, som vi også andre steder har sett at har hakket seg inn til småfuglers reder, antagelig for et måltid med litt ferskt kjøtt.
Se på bildetDen nærmeste av de to bygningene på bilde nr. 30027 var ganske opplagt et uthus, uten innvendig panel, og med bare ett ganske lite vindu. En gang hadde det nok vært rødmalt utvendig. Østveggen og taket hadde nå råtnet og falt sammen. Innvendig var alt bare rot, mest takstein og bord med spiker i.
Se på bildetSett fra sydvest så uthuset mye bedre ut. Både langveggen og endeveggen mot syd hang bra sammen og holdt seg oppreist. Døra var forholdsvis bred, og det var fortsatt helt glass i vinduet. På langveggen var det spikret opp naturlige kroker av greiner, kanskje til klær, kanskje til garntørk?
Se på bildetI et da ganske nytt, tilplantet flatehogstområde i lia nedenfor Høgvolltoppen lå denne plassen med to bygninger. De hadde overlevd hogsten, selv om de nok var ganske forfalne allerede da. Erfaringer fra andre steder viser at skogsmaskiner liker å kjøre over falleferdige bygninger, men her var det heldigvis ikke slik.
Se på bildet26 bilder vist.