I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Dette bildet viser vannhjulet og Konstas drevne ende etter modifikasjonen i 1811. På vannhjulet sitter to veivtapper forsatt 180 grader i forhold til hverandre, en på hver side av vannhjulet. Via lange veivstenger driver de hvert sitt tannsegment, som via en tannstang gjør rotasjon om til frem- og tilbakegående bevegelse. Denne overføres så til en svinge, som igjen gir de parallelle rekkene («Feldgestãnge») frem- og tilbakegående bevegelse, den øvre med motsatt retning av den nedre. Ved hjep av svinger overføres denne bevegelsen videre gjennom hele Konsta («Stangenkunsten») til pumpene i Dalsgruva. Den første versjonen fra 1798 av Konsta hadde sannsynligvis ikke tannsegmenter og bare en veivtapp med veivstang som drev første svinge direkte, ref. tegninger av gamle «Feldgestãnge» i Harz.
Se på bildetDalsgruva sies å ha vært 120 meter dyp, og hadde så stort vanntilsig at den ofte ble for full av vann til å kunne drives. Pumper drevet av hestevandring var ikke tilstrekkelig her. Det var nok et hovedsvinge med fundament helt inntil gruva, men det er ikke entydige spor etter dette. Det er tre vann, delt av steinrygger i den kløfta gruva ligger i, så det ser ut til ar den har hatt tre nedganger.
Se på bildetVest på vollen, rett bak den store asken med to steiner foran på bilde nr. 32658, finnes denne gravde og utmurte gropa. Det er ganske sikkert en kjeller med nedgang gjennom kjellerlem i gulvet inne i huset. Komfyren kommer nok fra et av husene der, men det er ikke lett å anslå hvor gammel den kan være.
Se på bildetØst på vollen står denne lave steinmuren, som kan ha vært grunnmuren til et stort hus, muligens stallen som ble bygd om til et fjøs.
Se på bildetDalsgruva ble nedlagt i 1820 etter å ha vært i drift fra 1600-tallet. Det var da bygget boliger og driftsbygninger på Gruvbakken, og på det meste bodde det 30 personer med tilknytning til gruva der. Etter at gruvedriften var slutt, bodde det fortsatt folk der oppe som tok kuer i «pensjon» i sommerhalvåret. Dette varte til starten på 1900-tallet, da plassen ble fraflyttet, og husene forsvant. Bildet viser vollene, delvis på gamle slagghauger, med gamle og store asketrær.
Se på bildetDet neste hovedsvingefundamentet viste seg å være det siste før Dalsgruva. Det ligger helt inntil Gjørtlerstien, som det er opplysningsskilt ved der den krysser den gulmerkede kulturstien til Myrgruvefossen.
Se på bildetDet skal ha vært 18 hovedsvinger. I dag er fortsatt 16 av fundamentene til disse synlige, derav fem på østsiden. Dette er det best bevarte av dem, men hvor går stangfelten videre? Det er ganske flatt, så det er nok en horisontal retningsforandring, men herfra er terrenget dekket av et kratt av småfuruer. Kompasskurs mot Dalsgruva og énmannsmanngard ble løsningen.
Se på bildetDet var to typer master og mastefundamenter i Konsta: store fundamenter for hovedsvinger der stangfelten skifter retning horisontalt og/eller vertikalt, og vanlige, mindre fundamenter der den gikk med uforandret retning. Fundamentet på bilde nr. 32643 er et hovedsvingefundament, det på dette bildet er restene etter et vanlig svingefundament. Den vannfylte gropa har sideflater som ser ut til å være skurt av isbre, men det var også tegn i området som tydet på at det kunne ha vært et skjerp der.
Se på bildetKonsta (tysk Stangenkunst) i Gjerdrum ble anlagt i starten på 1800-tallet. Den var et overføringssystem av energi fra Myrgruvefossen i Gjermåa til Dalsgruva i Gruvbakken på den andre siden av Trollsnesfjellet. Fra vannhjulet med 10,5 meter diameter i Myrgruvefossen, se bilde nr. 14721, ble energien overført ved hjelp av et system med to parallelle trestenger hvor svingestenger sørget for at den ene gikk frem og den andre tilbake, se prinsippskisse på bilde nr. 32657. Det er 1800 meter i luftlinje mellom Myrgruvefossen og Dalsgruva, og det er 80 meter høydeforskjell mellom fossen og Trollsnesfjellet. Bildet viser restene av det høyest beliggende svingefundamentet på Trollsnesfjellet.
Se på bildetRett øst for Myrgruvefossen går blåstien mot Trollsnesfjellet over en av Romeriksåsenes tallrike myrer med bekk og gørrhøl. Kloppa over denne så nokså gebrekkelig ut, men tålte min test med 76 kilo kropp + 8 kilo sekk med knaking, men uten å bryte sammen. Likevel var Atie meget skeptisk til å følge etter. Men vi kom oss både frem og tilbake uten å bli våte og uten at kloppa brøt sammen. Restkapasiteten til kloppa målt i antall passasjer er nok begrenset.
Se på bildetEt par kalde netter var nok til at myrene rundt 350 moh. hadde blitt fastere å gå på. Myrene nordover mot Trollsnesfjellet (347 moh.) har fått vakker høstfarve. Etter hvert fikk sola overtaket, og rimet i myra og den vakre furua forsvant.
Se på bildet11 bilder vist.