I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Parkeringskaos på Frognerseteren
Det var smekkfullt overalt i dag. De som står til venstre for parkeringsskiltet helt til høyre, får vanligvis bot. Den ytterste bilen står helt ute i veien. Det kan lønne seg å vente på en ledig plass, da det hele tiden er noen som reiser hjem igjen.
Se på bildet -
Naturens egen sepia
Nok snø og nok lys til å gå uten hodelykt. Sepia er en jordfarge som gjerne brukes innen fotografi eller akvarellmaling, men det passer også på dette bildet fra Frognerseter-området tirsdag kveld.
Se på bildet -
Sporten parkeringsplass
Kuldegrader og fine løyper fristet folk til å dra på skitur i høyden. Det var parkerte biler både på lovlige og ulovelige steder. De som fikk parkert, gledet seg over skituren.
Se på bildet -
Bra forhold i høyden
Den tredje helgen i advent 2020 ble også den andre skihelgen denne sesongen. Selv om temperaturen var en tanke høyere på søndag enn på lørdag, var det fortsatt flotte forhold i høyden, som her like nedenfor Heftyevillaen på Frognerseteren. Men dersom disse skiløperne hadde tenkt seg helt ned til Holmenkollen, ville de nok etter hvert oppdage at snølaget ble tynnere jo lavere man kom.
Se på bildet -
Hvitt og vakkert fra Frognerseteren
Selv om føret var litt kilent, var det ingenting å si på omgivelsene denne desemberdagen. Flere trær bøyde seg ærbødig for oss forbipasserende. Maskinkjørte spor var også en opptur.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: kurven Veggen
Bobbanen har fått ganske mye oppmerksomhet etter artikkelen i Aftenposten der det feilaktig sto at det var Korketrekkeren som ble brukt i OL 1952. Nå har den også blitt blåsti, med unntak av et område før Vendelboekurven hvor den er helt ødelagt av skiløyper, og stoppsvingen Ute. Som dette bildet viser, er den også blitt ryddet, sammenlign gjerne med bilde nr. 23810 fra 2015. Vi startet ryddingen av kratt i traséen i 2016 i forbindelse med at DNT Senior Turbussen skulle ha turer langs den da, se bilde nr. 25910.
Se på bildet -
Førstemann!
Om man skulle møte noen på ski i dag, var det ikke overraskende at Morten Løchen var mannen. Han kunne tipse om skuter-pakking Tryvann-Nordmarkskapellet. Bymiljøetaten ville nok ikke være noe dårligere enn Skiforeningen på Brovoll.
Se på bildet -
Med Skjennungstua i blikket
Det ble årets første tur for Aurora Øverbye denne nydelige ettermiddagen, og kanskje ikke siste? Valg av dag var i alle fall upåklagelig.
Se på bildet -
Endelig mulig å preparere i Frognerseter-området igjen
Det er lenge siden Bymiljøetatens maskiner kunne gjøre nytte for seg i Frognerseter-området, men den første dagen i mars kom endelig den etterlengtede snøen. Dermed fikk mannskapene på ny en mulighet til å gjøre det vi alle helst ønsker at de skal gjøre vinterstid.
Se på bildet -
På ski fra Skistua
Ungene fra Skistua barnehage gledet seg over vinterlige forhold igjen denne torsdags formiddagen.
Se på bildet -
Bra inne i Marka
Det er et raskt føre! Det står på Skiforeningens føremelding: «Forholdene i marka kunne vel vært bedre, men er ikke helt gale.» Det er riktig, og du skal være litt lokalkjent og veldig oppdatert om hvor det plutselig kan dukke opp et hull i en løype. Veiene og hovedløypene er ganske sikre. Vannene inne i Marka passer bra for skøyting, for de er speilblanke. Ned fra Frognerseteren til Holmenkollen så det også ganske blankt ut. Jeg hadde skøyteski, men ikke skøyter, så jeg gikk opp til Frognerseteren igjen til T-banen.
Se på bildet -
Over tåka!
Tåka lettet akkurat ved Frognerseteren, og en nydelig morgenmåne tittet frem.
Se på bildet -
Stor forskjell på nytt og gammelt
Ned bakkene mot Midtstua var det godt med litt plogesnø i de nykjørte sporene.
Se på bildet -
Inn i solnedgangen
Den skal være tidlig ute som skal rekke hjem før solnedgang på denne tiden av året. Allerede kl. 15 var sola borte her ved Frognerseteren.
Se på bildet -
Spor helt fram
Ingen sak å starte turen fra T-banen når løypa går rett ut fra perrongen.
Se på bildet -
Sesongens første skitur
Morten Løchen var sliten, men fornøyd etter sesongens første skitur - og overrasket over de gode forholdene.
Se på bildet -
Huske med utsikt
Et av Markas fineste utkikkspunkter ligger et steinkast fra Frognerseteren - her kan du likevel være helt i fred og nyte utsikten.
Se på bildet -
Trikkeskinner i dobbelt forstand
Det er full vinter i høyden, siden en del av søndagens nedbør falt som snø her. Fra Frognerseteren er det bare å legge i vei etter en utsiktstur med T-banen. Best i nypreparerte løyper.
Se på bildet -
Snøvær på Frognerseteren stasjon
Den første t-banen opp til Frognerseteren stasjon kom dit i dag litt etter kl. 16. Da hadde det vært strømstans hele dagen. Jeg var med i det første vognsettet som kunne kjøre helt opp, men det stanset noen hundre meter før holdeplassen, og måtte kjøre tilbake til Voksenkollen pga. for mye snø i sporet. Da tok føreren fart og raste gjennom snøfonna og opp til stasjonen, til jubel og klapping i fra alle i vognene.
Se på bildet -
Løypa starter der banen slutter
Hundre meter fra start på Frognerseteren er det fremdeles fine skiforhold.
Se på bildet -
Vårskitur rett fra T-banen
Ved perrongen på Frognerseteren er det helt bart. Et steinkast unna venter masse snø og nykjørte løyper. Disse karene var på vei mot Glåmene i nydelig aprilsol.
Se på bildet -
Morgen ved Frognerseteren
Solen står opp tidlig nå, og i dag ble det en morgentur fra Frognerseteren. Fotografen var den eneste som gikk av T-banen her.
Se på bildet -
Bjørgen er i ferd med å hente inn teten!
Tremila i Holmenkollen lørdag ble en norsk suksess, da Marit Bjørgen vant.
Se på bildet -
Store folkemengder ved Frognerseteren
Å gå løype nr. 2 fra Heggehullet til Frognerseteren under femmila, var en nokså spesiell opplevelse. I løpet av noen hundre meter gikk man fra å være i en ganske fredelig to-spors løype til å være midt i en folkemengde.
Se på bildet -
Reis kollektivt til Marka!
Fulle trikker til Frognerseteren 4. februar 2018. Sporveien kjører to trikker i kvarteret, likevel er det fullt. Så kjører man ned til Skådalen eller Midtstuen på ski etter endt tur og unngår all køkjøring med bil i Tryvannsåsen/Holmenkollveien.
Se på bildet -
-
-
Fint fra Frognerseteren
Ingen grunn til å sette bort skiene, selv om Oslo sentrum er vårlig: Det er fine skiforhold en trikketur unna.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: kratt- og ryddedugnad
Bilder og Markanytt-artikkelen om bobsleighbanen fra OL 1952 (http://www.skiforeningen.no/marka/nytt/?id=1979) har vekket interessen for denne. Derfor arrangerer DNTs Senioraktiviteter, Turbussen, turer fra Frognerseteren ned bob-banetraséen med guide 13. og 14. oktober. Men traséen vedlikeholdes ikke, er enkelte steder ødelagt av brede skiløyper, og andre steder vokst igjen med kratt, så her var en ryddeaksjon nødvendig. Her er Atie i ferd med å rydde krattet i inngangen til kurve nr. 2, Sigurd Lunds kurve, r=14 meter. Grønt løvtak ga kraftig grønnstikk.
Se på bildet -
Siste solgløtt på Vettakollen
Radarkulen på Haukåsen i Østmarka er lett å se i kveldssol, det samme er bebyggelsen ved markagrensen. Bildet er tatt fra Frognerseteren, og i forgrunnen skimtes det siste sollyset på Vettakollen.
Se på bildet -
Løypene testes ved Heftyevillaen
Bra forhold i preparerte løyper ut fra Frognerseteren, og mange testet løypene i skumringen i dag.
Se på bildet -
Smøring må til
Denne seniorturen startet i fint vær og med fin snø og silkeføre. Men det forhindret ikke behov for å legge på litt smøring. Været nede i byen pekte ikke i retning av slikt føre som møtte oss.
Se på bildet -
Utsikt til dårlig luft
Inversjon er et velkjent fenomen i Oslo-gryta og er godt synlig på klarværsdager som denne. Heldigvis er den friske luften bare en t-banetur unna, som her ved Frognerseteren.
Se på bildet -
God morgen, Oslo!
VM-løypene nedenfor Frognerseteren byr på flott utsikt over byen. På slutten av morgenturen klaffet det også med at solen dukket opp bak Vettakollen.
Se på bildet -
Han lengter vel etter snøen ...
...Johan Grøttumsbråten, i likhet med de andre som hadde parkert ved Sporten på Frognerseteren. I lysløypa opp fra Midtstuen var det rim og glatt i skyggen, og ellers strålende sol.
Se på bildet -
-
Bobsleighbanen fra OL 1952: Mål og Ute
Etter kurven Snute om lag 125 meter rett frem til mål, og så kurven Ute og bremsebakken opp fra Heftyebakken og til start av returveien. Kurven Ute er krapp nok, og bremsebakken er bratt. Det kan nok også være nødvendig når farten skal ned fra 100 km/t til stillstand på om lag 50 meter. Nå er dessverre starten på Ute ødelagt, og det kreves oppmerksomhet for å finne den, men resten av bremsebakken er ganske tydelig og delvis oppbygd i terrenget.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: Snipp, Snapp, Snute
Fra Furuspretten deler bobbanen trasé med Heftyebakken. Samtidig forandrer den også karakter, fra nokså vill ferd ned og langs bratte dalsider, til jevnt fall og regelmessige og mindre krapper kurver. Likevel krevende nok i en fart på omtrent 100 km/t. Navnene er vel selvforklarende. Her kommer returveien for bobbene ut på Heftyebakken i kurven Snapp, og vi ser nedover til Snute.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: kurven Furuspretten
Kurven Furuspretten er den siste før bobtraséen kommer ut på akebakken Heftyebakken. Ingen krapp kurve, men en liten vipp ga utfordringer og muligheter til en ukontrollert luftetur, og, naturligvis, tap av flere hundredeler.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: kurven Veggen, nedre del
Omtrent halvveis i kurven Veggen blir den slakere og går inn i en om lag to meter dyp renne med nær loddrett vegg. Dette må være den delen av kurven som har gitt den dens navn. I beskrivelsen i OlympiAposten heter det at bobben slynges opp på den loddrette veggen, og her henger den i høyden inntil kurven slipper den ned igjen.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: fra grønn idyll til bratt, steinet og krattbevokst
Etter Vendelboekurven blir traséen steinet og mye brattere. På øyemål ser det ut til at dette er det bratteste partiet av traséen. Dette er starten på kurven Veggen.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: Vendelboekurven
En kurve med lite helning etter et forholdsvis flatt parti, men krapp med en retningsforandring på nær 180 grader. Den viste seg å være et stort problem når isen var ekstra glatt. Akerne gikk ikke høyt nok opp i kurven, og kom skliende halvveis sidelengs ut av den. Oppkalt etter akesportens «grand old man» i Norge, Carl Vendelboe.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: Syvernkurven
Det flatere partiet etter Cattanikurven slutter der Syvern begynner, og helningen øker igjen. Men så går det oppover i stedet for nedover, og sporene etter traséen forsvinner helt. Opprinnelig var det et søkk her, og i tillegg gikk bobbanen i en dyp skjæring for å opprettholde farten. Som det lille bildet viser, er riktig vei videre mellom tømmerrøysene. Terrenget er her fylt kraftig opp. På det store bildet ser Atie mot en av svingene i Korketrekkeren, som det her er mulig å se for første gang langs bobbanetraséen. Dette er kurve nummer syv. Syv er et heldig tall, derfor navnet.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: etter Cattanikurven
Dette partiet etter Cattanikurven er den delen av bobbanen som vel krevde mest innsats i form av sprengning og utfylling. Et ganske flatt parti, som ledet til den slake kurven Syvern. Fortsatt litt utsikt, selv om krattet vokser friskt.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: Sigurd Lunds kurve
Det graskledde tråkket på bilde nr. 23805 går over i denne steinrøysa. Dette er inngangen på Sigurd Lunds kurve, oppkalt etter banens konstruktør og den som har tatt de tyngste løftene ifølge OlympiAposten. Her bærer det ganske bratt nedover.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: starten og Ole Lukkøye 2015
Slik ser området der kurven Ole Lukkøye var 2015. Steinskjæringa i nedre høyre hjørne var antageligvis nær starten på kurven, og stien fra nedre venstre hjørne kan følge banetraséen, men ellers er det ingen spor. Utsikten er den samme, men mer tilgrodd. Riktig vei videre er ned det utydelige graskledde tråkket til høyre for blåstien på det lille bildet.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: kurven Veggen
Første del av kurven Veggen går bratt nedover før den flater litt ut i en utsprengt renne. Her ble vi møtt av gjenferdene etter to ukjente tyske bobkjørere som i sin tid spratt ut av banen i Furuspretten under en hemmelig treningskjøring. Eldre, slankere, men fortsatt helt opptatt av den tids bobteknikk med rytmiske bevegelser, som de gjerne lærte den bort til skogsfolket. Akerne rugget (bobbed) frem og tilbake på rettstrekninger for å øke farten.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: inngangen på Cattanikurven
Cattani-kurven er oppkalt etter Heinz Cattani, som var en av de to sveitsiske bygningsingeniørene og ekspertene som finpusset traséen for bob-banen. Cattani, som også var aker, finpusset traséen for bob-banen og fikk kurven oppkalt etter seg. Også denne kurven var delvis sprengt inn i fjellet, delvis oppbygd.
Se på bildet -
Bobsleighbanen fra OL 1952: Ormen Lange
De tre kurvene som heter Ormen Lange, er ikke oppkalt etter slange eller skip, men etter entusiasten Trygve Larges første styreapparatkjelke som gikk under navnet Ormen Large. Dette er den midterste kurven, og viser hvordan traséen var sprengt ut i fjellet enkelte steder. Selve banen var oppbygget av snø som ble vannet og islagt.
Se på bildet -
Frognerseteren: Slutt for denne sesongen?
Søndag morgen ved Sporten. Onsdag var det utmerkede skiforhold her. Lørdagen bød på regnvær. Natt til søndag var det frost. Så da milsluker Vigdis Jynge skulle gå "noen runder" her, var det bare blåis og grus igjen. Sukk! Mylla neste!
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Løypa kan deles 21.01.2022 15:14
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen