I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Fra Nordre Kolsås er utsikten mot Lommedalen er noe hemmet av trær, men med kraftig teleobjektiv gikk det fint å få et bilde av e del av dalen pluss åsene rundt. Jordet vi ser i forgrunnen, er ved Øvre Bjerke gård. Helt til høyre har vi Øvre Jonsrud gård, som ligger ved Lommedalen golfklubb.
Se på bildetI går preparerte Bærum kommune løypene (omtrent 5 kilometer) på golfbanen på Hellerud, med godt resultat. Løypene stod seg bra til dagen etter, bortsett fra enkelte isete partier.
Se på bildetVi er i slutten av november, men det er fortsatt høstlig i Lommedalen. Sauene går fortsatt på beite på jordet på Sleaskjulet, og ble litt nysjerrige da de skulle fotograferes fra den sørøstre delen av golfbanen. Vi så også noen geiter på jordet, men de ønsket ikke å bli med på bildet.
Se på bildetLommedalsbanen er en museumsbane med 600 millimeter sporvidde og rullende materiell fra gruver og andre industrianlegg i Norge. Men den opprinnelige Lommedalsbanen var prosjektet til det som nå ser ut til å bli realisert som Ringeriksbanen. Allerede da jeg gikk på gymnaset for 60 år siden, var det et prosjekt som enda en gang var stoff i Ringerikes Blad og et ganske hett tema blant oss utidige optimister. På den tiden skulle jernbanetraseen gå gjennom Lommedalen, og planene hadde allerede gjennomgått flere korte tornerosesøvner. Ringeriksbanen rekker nok en full tornerosesøvn på 100 år før den står ferdig.
Se på bildetÅpningen av den 16. Kjentmannshåndboka sto i koronavirusets tegn: Antibac, tradisjonell spredermekanisme for Kvikklunsj, men bare symbolsk, for sjokoladen ble utdelt ved ankomst, og posttavle uten stifteklemme. Bare 182 forhåndsanmeldte og registrerte deltagere for å holde seg under den tillatte forsamlingsgrensen på 200 personer, og bevisst avstand mellom disse på den foreskrevne meteren. Likevel hyggelig å treffe gamle og nye kjente.
Se på bildetSom skrevet under bilde nr. 30271 er vannføringen nå avtagende, men fortsatt tilstrekkelig til å gi nok sprut til å danne istapper og sørge for at elvebreddene er glatte. Under snøen som faller nå, ville dagens tur vært uforsvarlig.
Se på bildetOvenfor øvre fall går elva i stryk gjennom en nær 200 meter lang S-sving. På østsiden er det skrenter og kratt, på vestsiden er det beitemark med elektrisk gjerde. I første del av svingen går dette over elva slik at dyrene kan komme til den for å drikke når de er på beite sommerstid. Øvre fall er i nedre venstre hjørne på bildet.
Se på bildet70 meter ovenfor nedre fall, bilde nr. 30270, ligger øvre fall. For to dager siden var elva flomstor etter regn og snøsmelting, og fylte elveleiet helt. Nå er vannføringen fortsatt så stor at den ikke er passerbar, men vanligvis er den bare som en stor bekk, og kalles da Burud(vanns)bekken.
Se på bildetMellom Solli gård og husmannsplassen Helgerud gjør Burudelva en S-sving og danner en foss med flere fall, på noen kart kalt Sollifossen. Dette er fossens nedre fall rett nedenfor Helgerud. Veien/stien til kloppa kommer fra Solli gård, som også opprinnelig var en husmannsplass.
Se på bildetDet var fine spor mellom Tobonn og By i dag, og det var flere firbente tilskuere på plass.
Se på bildetBilde nr. 25706 viser «Bjørkaasen» hensatt med dampen oppe, men uten vogner. Som dette bildet viser, ble dampdagen avviklet med diesellok. Bildet viser også hvorfor: trekkstanga i koblingen foran på loket hadde røket tvers av. Det hadde kanskje blitt litt for mye feiring i forbindelse med en 100-årsdag dagen i forveien. Men med sveising og riktig varmebehandling blir det nok nye muligheter for dampdager til høsten.
Se på bildetSøndag 12. juni skulle være dampdag på Lommedalsbanen, og «Bjørkaasen» fra 1904 var forskriftsmessig fyrt opp til driftstrykk på dampen. Men før første avgang sto loket likevel på et sidespor, og lokfører var i ferd med å blåse ned kjelen.
Se på bildetOgså Lommedalen var på sitt mest intenst grønne denne 17. maidagen. På de øvre Vensåsgårdene var det både grønt og flagg som blafret i nordavinden.
Se på bildetDet var kaldt ved Vesleelva i dag, for solen nådde ikke ned hit. Skiltet vi kan skimte til venstre i bildet, har denne teksten: "SIS-radiostasjonen Meton opererte høsten 1943 herfra med strøm fra Løvenskiolds kraftstasjon i bekken her. Den måtte flytte etter å ha vært peilet inn av tyskerne." SIS er forkortelse for Secret Intelligence Service. Se også bilde nr. 20659. På den andre siden av elven står et annet skilt, til minne om Milorggruppe 13313, som hadde lagret våpen i en steinrøys ca. 150 meter nord for skiltet.
Se på bildetInnerst i Lommedalen, ikke langt fra Aurevann, var disse jegerne ute i det snefattige, men delvis rimete og kalde landskapet.
Se på bildetSom nevnt under bilde nr. 24362 var rørledningen av trestaver som ble holdt sammen med stålbånd. Spennbåndet på bildet lå i sin tid på en av bærebukkene. I tillegg var det tynne stålbandasjer som sannsynligvis lå mellom spennbåndet og trestavene. Det ligger fortsatt mange bånd og bandasjer langs traséen til rørledningen.
Se på bildetRørledningen til Verksfossen elektrisitetsverk var ca. 700 meter lang. Den startet ved Mølladammen og gikk til turbinen som lå nedenfor Verksfossen ved den nederste broen over elva, der en fotograf holder til nå. Selve ledningen og mesteparten av bærebukkene er nå ødelagt og nedfylt/fjernet på grunn av nye veier og veiutvidelser i området. Men ovenfor og nedenfor rundkjøringen ved Sleiverud/Gullhaug er det til sammen 53 bukker som fortsatt står oppreist slik de ble støpt i 1939.
Se på bildetI teksten til bilde nr. 23684 er vanninntaket til Bærums Verks Verksfossen elektrisitetsverk nevnt, men med flomstor elv er det ikke mulig å komme til for å fotografere det. Nå har vannstanden gått ned, og her er utløpsrøret fra demningen. Utløpsrøret er i stål, mens selve rørledningen var laget av trestaver som ble holdt sammen med stålbånd.
Se på bildetSlik ser broen på bilde nr. 24353 sett fra østenden. Det er en meget smal gangbane på dens venstre side, mens høyresiden er en åpen fagverkskonstruksjon. Som bilde nr. 24355. viser, var dette en bro for transport av (ferdig)skåret virke fra saga og over til trelastlageret, som lå der Mølladammen skole nå ligger.
Se på bildetOm lag 70 meter nedstrøms fra lensefestet på bilde nr. 24352 går denne spinkle fagverksbroen over elven. En heller uvanlig konstruksjon, siden brobanen tydelig stiger når den krysser elven, og brobanen på østsiden starter om lag 1,5 meter over bakkenivå, og den slutter enda høyere på motsatt side.
Se på bildetPå nært hold ser den største av betongkonstruksjonene på bilde nr. 24351 slik ut. En tilsvarende, men mindre, konstruksjon på motsatt elvebredd kan skimtes derfra gjennom krattet. Et par meter lenger oppstrøms er det to betongvegger med fester for en trekonstruksjon. Dette var en liten anordning (kjerrat) for å trekke tømmeret opp av elva så det kunne trekkes videre på en lengre kjerrat inn til saga, som sto lenger nedstrøms på samme side av elva.
Se på bildetFør Mølladammen renner Lomma rolig i meandre gjennom det ganske flate jordbrukslandskapet i bunnen av Lommedalen. Bildet viser den siste elvesvingen ved Mølladammen skole. På østre elvebredd er det her flere gamle, kraftige betongkonstruksjoner. Dette er rester av tømmerinntaket til Bærums Verk Sag & Høvleri, som lå på begge sider av elva.
Se på bildetDette bildet viser dagens vannføring over demningen til Mølladammen. Betongkonstruksjonen over uttaket til rørledningen til elektrisitetsverket ved Bærums Verk er nå fylt med vann, og kanalene for drenering renner fulle. Dette er samme sted som vist på bilde nr. 23684 fra mai 2015, da det også var tendenser til flom i Lomma.
Se på bildetDagen begynte bra, og fortsatt er det sol her ved Nedre Vensås gård. Men skyene begynte å sige inn, og da jeg kom helt innerst i Lommedalen, kom det noen regndråper.
Se på bildetPå en av de første virkelige sommerdagene var det klarvær og utsikt mot hovedstaden fra Krydsbybakken. Ellers skuer vi mot den søndre delen av Lommedalen, der bebyggelsen på Helset ligger ved foten av Steinshøgda. I åsen ser vi også litt av Franzefoss' anlegg.
Se på bildetNedenfor betongdemningen er det rester av tørrmurte steinfundamenter og en oppmurt renne fra disse. Den opprinnelige mølla ble bygget før 1825, og murteknikken kan stemme med dette. Til venstre for midten av bildet ligger restene av en støpt møllestein med utvendig jernring for å holde den sammen. Oppe i venstre hjørne er uttaket for turbinvannledningen synlig.
Se på bildetHer har vi tatt turen ned til steinene på bilde nr. 23683. Vanninntak til venstre i bildet, så et naturlig overløp og deretter en murt fangdemning, også med overløp. Betongen tyder på tidlig 1900-tall. Mølla var visstnok i bruk til 1917, og etter det ble demningen brukt som inntak til en vannledning i tre til kraftverksturbinen nede ved Bærums verk. Det er ikke urimelig å anta at den opprinnelig demningen ble modifisert for å få til dette. Bilde nr. 23685 viser en av bærebukkene til rørledningen.
Se på bildetNedstrøms brua til Lommedalen kirke, ser Lomma først ganske rolig ut, selv en dag med flomvannføring. Noen steiner bryter vannspeilet, og etter det går elva videre i hvite fossestryk. Men steinene er ikke naturlige steiner, men restene etter en demningen til en kornmølle, som i sin tid ga stedet navnet Mølladammen.
Se på bildetI dag var tilførselsløypen fra Tobonn til By preparert, og det satte mange pris på. Parkeringsplassene på Guriby og By var smekk fulle, så de fleste måtte starte skituren fra parkeringsplassen på Tobonn. Noen av de minste fikk litt drahjelp det første stykket.
Se på bildetDenne dagen strakte køen av forventningfulle barn og foreldre seg i en bue over hele parkeringsplassen ved Gundershogget stasjon, og togene gikk derfor med en frekvens som Ruter ville blitt misunnelig på. Den meget unge føreren på DIEMA-loket er under kyndig opplæring av Olaf Wiegels, Lommedalsbanens «far». Nissene hadde klargjort 1000 poser til dagens trafikk, men begynte allerede å bli bekymret for at det ikke var nok.
Se på bildetSkiltet på holdeplassen taler for seg selv. Nå går toget på kulen i bakken, og fortsatt kan man føle suget i magen når man går helt ut på kanten og ser ned det bratte unnarennet og ned på sletta. Utsikten tvers over Lommedalen er heller ikke å forakte, spesielt ikke på en solrik dag med nysnø.
Se på bildetI dag var det folksomt i Lommedalen, med tilløp til parkeringskaos langs veien til Tobonn. Men selv om det var glitrende nysnø i helårsløypa langs Lomma, var mesteparten av parkeringsplassen ved By ledig. Årsak: Juleturene på Lommedalsbanen startet i dag med tog fullstappet av barn og foreldre, nissebetjening og gaver.
Se på bildetBildet viser noen av de maskinene som står igjen i det som var produksjonsrommet. Midt på bildet en båndsag som ble brukt til å grovskjære emnene. Langs veggen til venstre en dreiebenk for lange skaft, i høyre hjørne kopieringsdreiebenken. I taket en av drivakslene med flere reimskiver. Mot elva ved siden av dette rommet er Nystua, hvor materialene ble grovbehandlet til emner. Her står fortsatt en søylebormaskin. På loftet der står det enda en dreiebenk for små emner, tydeligvis egenprodusert. I alle rommene har vandaler vært på ferde.
Se på bildetNoen av maskinene står fortsatt i fabrikkbygningen til Fossli Skaftefabrikk. Dette er kopieringsdreiebenken eller sjablongdreieren. Her ble det satt inn en mal av det som skulle dreies, f.eks. et økseskaft. Operatørene satte så inn et emne, og maskinen kopierte deretter dette til samme form på malen på egen hånd. Her er fortsatt et økseskaft oppspent i maskinen, men kopieringsinnretningen mangler. Bildet viser også vifta i det sentrale flisavsugningssystemet.
Se på bildetKneikfossen i Burudelva nedenfor Annikveien var den opprinnelige drivkraften til Fossli Skaftefabrikk. Den drev en liten Francisturbin, og denne drev igjen via flatreim et system av aksler med reimskiver som igjen drev maskinene i fabrikken. Turbinen er for lengst vekk, og det står dårlig til med fabrikkbygningen også. Restaurering ble påbegynt i 1991, men stoppet opp, og bygningen er nå noe vandalisert og bemalt av taggere innvendig.
Se på bildetTilbake til Gundershogget, og tid for turleder Atie å takke lokomotivføreren for turen. Seniorene fylte fem vogner fullstendig, og det var stor enighet om at dette bør man gjøre flere ganger. Ikke så rart med en så blid og hyggelig jernbanebetjening: lokomotivfører, togfører og kvinnelig overstasjonsmester. Fint å kunne kombinere tur i skogen med gammel industrihistorie på denne måten.
Se på bildetTuren med Lommedalsbanen er nesten over, og toget passerer den idylliske dammen rett før endestasjonen Gundershogget. En tur uten stress og dramatikk, fotografen holdt ruta til fots, selv med dårlig kne. Likevel mye å se underveis: gammelt jernbanemateriell fra gruver og fra transport av torpedoer og miner. Langs banen er det også bygd opp en gruveinngang.
Se på bildetEtter DNTs seniortur fra Burudvann over Vensåskollene og til Tobonn ble mange av deltagerne overrasket da de fikk tilbud om en smalsporet togtur som bonus. Ringeriksbanen gjennom Lommedalen har vært planlagt så lenge jeg kan huske tilbake, og det begynner å bli ganske mange år nå. Den er fortsatt bare på papiret. I mellomtiden har glødende jernbaneentusiaster anlagt sin egen Lommedalsbane. Bare 600 millimeter sporvidde og knappe kilometeren lang, men den går både i rute og på oppfordring. Her gir togfører klarsignal, og lokomotivfører er klar til å entre lokomotivet for ferden mot Smutterud.
Se på bildetBurudvann og demningen der for driftsvann til Bærum Verk er kjente saker. Men fra Burudvann til møtet med Lomma er det et fall på 110 meter og flere fosser, og det ville vært merkelig om vannkraften ikke hadde blitt utnyttet til å drive mølle, sag eller annen industri. Et glemt, og nå nærmest også gjemt (av kratt), industrianlegg var Fossli Skaftefabrikk ved Kneikfossen nedenfor Annikveien. Først bygget i 1905 av den meget allsidige Hans Larsen Sleaskjulet, og senere påbygget flere ganger. Sysselsatte vanligvis tre personer, typisk produksjon 1200 skaft i uken. I drift til 1966, da plastskaft tok over for alvor. I fritt forfall til 1991 da fabrikken ble prioritert som kulturminne, og tak og bærende konstruksjoner ble delvis restaurert. Restaureringsarbeidet har nå stoppet opp igjen, men deler av maskinparken finnes fortsatt der. Vanskelig tilgjengelig vinterstid, men et nytt besøk kan være aktuelt rett etter løvsprett.
Se på bildetI dag var det preparert fine spor i Rotaryløypa, som går mellom golfbanen i Lommedalen på Hellerud og Tobonn. Litt gress og kvister stakk opp her og der, men stort sett var det fint å gå denne "Lommedalen på langs"-løypa. Det var også preparert mellom Tobonn og By, slik at det var mulig å komme seg til Helårsløypa mellom By og Tverrelva uten å ta del i parkeringstettheten som rådet på Guriby, By og Tobonn.
Se på bildetEtter Åmodtdammen renner Vesleelva i stryk til etter brua over Vensåsveien. Derfra går den i slyng og flere fosser i en dyp renne i landskapet. I dette området var det allerede på 1600-tallet installert en oppgangssag.
Se på bildetOgså i Kolsåsbakken går snøkanonene for fullt denne søndagen. Barnebakken Mygghenget er allerede godt dekket, og muligens også åpnet. I selve Lommedalen er det bare naturrim, men det er minst like dekorativt.
Se på bildetFra Solkollen er det fin utsikt ut Lommedalen og mot Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Her får Krydsbyløypa sin porsjon med kunstsnø. Boligfeltet Goslia får også sin andel av snøen. Fra tiden da jeg bodde ved siden av Kirkerudbakken husker jeg at hverken gratissnøen eller bråket fra snøkanonene var særlig velsett i nabolaget.
Se på bildetTurbinvannledningen i tre som er nevnt på bilde nr. 23684, er for lengst råtnet og fjernet, men mange støttebukker ligger fortsatt i elva nedenfor betongdemningen. Støttebukkene er av omtrent samme konstruksjon som de som er brukt til kraftverkene i Trehørningsvassdraget, men rørdiameteren her er større. Bukkene var ikke synlige ved dagens (6. mai 2015) flomvannføring, derfor dette eldre bildet.
Se på bildetFra Haugskollen er det fin utsikt østover mot Lommedalen, i alle fall på klarværsdager slik som i dag.I bakgrunnen har vi Tryvannshøgda og Holmenkollen.
Se på bildetLangt opp i Lommedalen ligger en museumsjernbane - Lommedalsbanen. Her er materiell for jernbane med sporvidde 600 mm samlet fra mange steder i Norge. Mer informasjon kan du finne på www.lacktain.net/lommedalsbanen.
Se på bildetEtter en flott skidag på Krokskogen begynte det å mørkne for alvor ved 17-tiden. Bildet er tatt fra det punktet den upreparerte delen av Rotary-løypa skilles fra de preparerte løypene på golfbanen i Lommedalen. Herfra var det ikke preparert sydover, men som vi ser på bildet, så var det gått opp løype ned mot gården Sleaskjulet. I bakgrunnen ser vi Kolsås skisenter. Fotografen hadde dessverre ikke med fotostativet på turen, så bildet er tatt håndholdt med iso 3200 og en lukkertid på ca. 0,1 sekund.
Se på bildetMed kursen satt nordover gled jeg i dag opp gjennom Lommedalen i Rotary-løypa. Denne var preparert i dag fra golfbanen i Lommedalen (Bærum golfklubb). Løypa ender i Tolverudveien rett nedenfor Tobonn. Derfra går det preparert løype videre til bommen ved By og Helårsløypa.
Se på bildetRotary-løypa var preparert i dag, og til tross for gråværet benyttet flere seg av denne flotte traseen opp langs Lommedalen i dag.
Se på bildet50 bilder vist.