I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Han står nok og drømmer seg bort og tenker på at her skal han ta storfisken til sommeren. Iskald vind, og han har gått et stykke på land, da isen ved slike dammer ofte er svekket.
Se på bildetVi sitter på trappa til båthuset ved Hauken dam. Utløpsoset er åpent. Mye overvann, og her er det mindre grått enn på Damtjern hvor vi startet. Det går rask å forflytte seg på turskøyter.
Se på bildetHøsten er på vei, og det er fint med sykkelturer i Marka. I dag kort rast ved den del av Vesleflåtan som kalles Hauken. Blåbærene er modne, og finner man de rette myrene, kan både to og tre liter multer nå plukkes på en relativt kort stund.
Se på bildetFra hytta ved demningen øst i Hauken (Vesleflåtan) er det fin utsikt mot Tupperen. På toppen er det spennende terreng, og der henger det også en kjentmannspost.
Se på bildetVed Haukedemningen var det fortsatt en fin glød på vesthimmelen, men vinden hadde tatt seg opp, og det var blitt merkbart kaldere. Pent å se på, men fingrene ble ganske kalde på veien tilbake til Damtjern.
Se på bildetDet har vært rekordnedbør, og Hauken er full. Likevel kommer det bare lekkasjevann gjennom reguleringsluken i Haukedemningen. Årsaken er å finne snaue 80 meter lenger mot syd: her er en renne i fjellet som fungerer som overløp, og der var det rikelig vann. Til høyre i bildet er tømmerrenna i jern, med påklinkede jernplater på sidene for å ta vare på variasjon i vannstanden under fløtingen.
Se på bildetI det flatere partiet ved viadukten er Haukeelva ganske bred og steinet, og ved sommervannføring er det mulig å krysse elva tørrskodd her om man har rimelig god balanse og finner de riktige omveier. Elva var fløtningselv til 1916, da den første tømmerrenna av tre ble bygget. Trerenner hadde en levetid på bare 10-12 fløtninger, og i 1939 ble trerenna skiftet ut med en renne av stålprofiler som var skjøtt sammen med klinkenagler. Som bildet viser, står fundamentene og renna fortsatt bra på nordsiden, men fundamentene er svekket av råte. Kan det være isgang som har «tatt» fundamentene midt i elva? Kjentmannspost 2004-06.
Se på bildetEtter et flatere parti før og etter viadukten går Haukeelva inn i en kanskje 100 meter lang foss. Selv med denne dagens forholdsvis beskjedne vannføring var den et flott syn, som bilder vanskelig kan rettferdiggjøre.
Se på bildetHaukeelva var kjent som en meget vanskelig fløtningselv med flere «stygge» fosser. I tillegg går den for den meste i en kløft med bratte vegger, som sikkert gjorde saken enda verre når tømmeret vaset seg. Det er mange spor langs breddene etter at elveløpet har blitt renset for stein, men bare én skåmur, som bildet viser. Den er til gjengjeld murt av store blokker, og skal være over tre meter høy på det høyeste og 50 meter lang.
Se på bildetDer Haukerenna går på trefundamenter, er forfallet størst. Dette er et av de bratteste og mest skyggefulle partiene etter viadukten, og her har da også renna sunket sammen og blitt helt deformert.
Se på bildetDer Haukerenna krysser Haukeelva, var det bygget en ganske luftig viadukt med betydelig fall for å ta opp høydeforskjellen fra nordbredden til sydbredden. Her gikk det såpass unna med syklene at det ble liten anledning til å nyte utsikten. I dag er forfallet godt på vei, men sammenlignet med bildene jeg har fra 2008 fra samme sted har det ikke forverret seg mye i løpet av de siste fem årene.
Se på bildetI dag ser ikke Haukerenna særlig innbydende ut for sykling, med råtnende understøttelse og trefall over. Men i 1960 var det fortsatt fløting her (siste år var 1963), og renna var i god stand. Passe fall var det også, så vi slapp å trå, og det var god plass til syklene med oppakning.
Se på bildetTeksten til bilde nr. 19652 gir bakgrunnen for at vi havnet her under Roverprøven i 1960. Selv om våre DBS-sykler med Sturmey Archer tretrinns planetgear, ballongdekk og godt avfjæret sadel var forholdsvis godt egnet til kjøring på dårlig grusvei, var den 12 år gamle anleggsveien Haukenveien mer som terrengsykling å regne. Men etter kartet gikk jo tømmerrenna også til Svarten, og den måtte da være en bedre mulighet?
Se på bildetVi var to roveraspiranter som 4. til 5. juni 1960 tok Roverprøven fra Hønefoss til Åsa med særoppgave «Kjerraten i Åsa», videre til Sørkedalen med primitiv matlaging og overnatting uten telt underveis, og så over Sollihøgda tilbake til Hønefoss. Som kartet antyder, var skogsbilveinettet i Marka da vesentlig dårligere utbygd enn nå, men ryktet gikk om at veien Seterroa-Storflåtan gård og videre østover var under anlegging og allerede kjørbar med sykkel. Turen skulle derfor være mulig å gjennomføre, selv om denne og andre veier manglet på vårt håndtegnede kart fra 1944. Dette skulle vise seg å gjøre turen mer spennende og krevende enn ventet.
Se på bildetDette er tømmerrenna rett nedenfor Hauken-demningen. Gjennom denne renna ble tømmeret fraktet videre nedover til Svarten. Tømmerrennene var en del av vannveien mellom Vassendvika i Storflåtan og Sørkedalen. Fra Steinsfjorden ble tømmeret transportert opp til Damtjern og Vassendvika med et kjetting-system som ble kalt Kjerraten i Åsa. Kjerraten var i drift fram til 1850.
Se på bildetDet begynte å lysne i øst, og natten gikk over i en morgen med et blålig lys den nest siste dagen i juli 2008
Se på bildetEtter at det hadde lynt, tordnet og regnet kraftig i hele natt (til tross for at værmeldingen varslet pent vær), ble det et lettere skydekke over Hauken tidlig i dag morges. Bildet er tatt mot vest fra nordsiden av denne viken i Vesleflåten. Det er zoomet inn på en liten øy i vestenden av Hauken, og det var noe trolsk over stemningen, slik at tankene ble styrt mot Th. Kittelsens naturskildringer. Fotografen hadde egentlig tenkt å vise dette bildet i sort/hvitt, men syntes at resultatet ble for nifst.
Se på bildetFisket i Hauken var bra denne helgen. Her er søndagens største abbor avbildet. Den veide nøyaktig 300 gram. Og for de som lurer: Den bet på en skjesluk kobber/rød.
Se på bildetDenne abboren ble veid inn til 150 gram etter at den bet på en skjesluk på 7 gram i Hauken.
Se på bildetMot kvelden stilnet det ved Hauken, og idet den siste rest av dagslys ble avgitt, fikk landskapet et blålig skjær. Heldigvis ble øyeblikket tatt vare på av kameraet, takket være en eksponeringstid på 6 sekunder.
Se på bildetIdet solen var i ferd med å takke for seg, ble horisonten oransje. Plutselig ble det en blanding av kalde og varme farver her ved Hauken.
Se på bildetDen østligste delen av Vesleflåtan heter Hauken. Før oppdemningen var Hauken et eget vann. I kveld gled en kano gjennom skumringen med kurs for en annen del av Vesleflåtan, og kanskje enda lengre.
Se på bildetDet bet bra i Hauken i dag, og på bildet er to av abborene presentert. Den største av dem (260 gram) bet på en spinner, mens den andre foretrakk mark.
Se på bildetDenne oktoberkvelden hadde fotografen god utsikt fra Haukåsen ned mot Hauken (nærmest) og Vesleflåtan, som egentlig er ett og samme vann. I bakgrunnen (litt til høyre i bildet) skimtes litt av Storflåtan.
Se på bildet27 bilder vist.