I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Fremdeles skiføre i Eineåsen
Bærum kommune preparerte i dag deler av skianlegget i Eineåsen. Litt skarpt føre, men helt fint for en liten skitur.
Se på bildet -
Sønnavind og termikk ved Solfjellstua
Strålende sol og sønnavind på Eineåsen i dag. Slikt gir termikk og bra forhold for paraglidere. Fra startplassen litt øst for Solfjellstua benyttet tre paraglidere sjansen og fikk seg noen både lange og høye sveveturer over Vestre Bærum. Her har våren kommet til lavlandet, mens det over 100 moh. fortsatt for det meste er snødekke.
Se på bildet -
-
Skygge, sol og faste spor
Solen står lavt på himmelen nå, og mesteparten av de preparerte løypene i skianlegget på Eineåsen ligger i skygge. Åsene langs Lommedalen har imidlertid en del sol. Fine, faste spor i dag.
Se på bildet -
Eineåsen har skimuligheter
Det var fine forhold i den to kilometer lange kunstsnøtraseen på Eineåsen i dag.
Se på bildet -
Lagt der av isen
Disse flyttblokkene ved foten av Eineåsen ble transportert av isen under siste istid. I dag fikk de et rødlig skjær av den lave novembersolen.
Se på bildet -
Snart slutt på høsten
Et par kuldegrader ved turstart på Gommerud første søndag i advent bidro til at stien opp til Eineåsen og Solfjellstua var fast og tørr. Både temperatur og kalender tilsier at høsten snart er forbi, så nå er det bare snøen som mangler. Bildet er tatt fra et av utsiktspunktene øst for Solfjellstua, og vi skimter blant annet Skuibakken litt til venstre i bildet.
Se på bildet -
På vei mot Eineåsen
Det er hogd en del mellom Gommerud og Eineåsen, og det er dermed god sikt i terrenget. Også i dag var det en del folk ute på tur i dette området.
Se på bildet -
Kløft med bekk i juntenes kjerkesti
Denne mosebevokste kløfta med bekk kunne markert slutten på stigningen i kjerkestien, men videre innover er kløfta fylt med mosegrodde steinblokker med skjulte sprekker blandet med myr og vannputter. Så her dreier stien mot vest til utsiktspunktet til høyre i bildet, hvor det i år er en post i turorienteringen Flaggspretten. Etter den følger stiens bratteste stigning opp en skrent som krever bruk av både føtter og hender.
Se på bildet -
Utsikt fra hulen ved juntenes kjerkesti
Der juntenes kjerkesti flater litt ut, ligger det en omtrent seks meter lang nærmest eggformet hule, se også bilde nr. 21541. Det er en gasslomme i berget, som her er rombeporfyr. Denne dagen var det stor trafikk her av folk som kom både ovenfra og nedenfra.
Se på bildet -
Juntenes kjerkesti
Juntene (jotnene) hadde sin kirke med frittstående prekestol under sydstupet på Eineåsen, se bilde nr. 29621. Kjerkestien dit er svært bratt, og går delvis under overheng. Bilde nr. 21539 viser omtrent samme sted i 2009. Da var stien lite brukt, og mye dårligere enn nå. Bjørka på bildet fra 2009 brakk i løpet av vinteren 2020/2021.
Se på bildet -
Nykjørt i Eineåsen
Bærum kommune preparerte i formiddag løypene i skianlegget i Eineåsen, og sporene ble kjempefine.
Se på bildet -
Stupet ovenfor Busopphola
Busopphola er en dyp hule som ligger nesten rett syd for Solfjellstua, litt ovenfor den skarpe veisvingen mot nordvest på veien opp til Solfjellstua. Nå når løvet har falt av, er stupet ovenfor Busopphola igjen synlig bak rasmarka ned mot veien. Dette er også en meget benyttet vintersti for lokalbefolkningen.
Se på bildet -
Eineåsen panorama
På en flott vårkveld på Eineåsen var det panoramautsikt over den vestre delen av Bærum. Til venstre i bildet (i bakgrunnen) ser vi Søndre Kolsås, med Oslofjorden videre til høyre.Bebyggelsen på Rykkinn har vi sentralt og til venstre i bildet, med Kirkerudbakken i bakgrunnen. Til høyre for den igjen, ligger Stovivann, som ligger i Ramsåsens skygge. Helt til høyre ser vi Skuibbakken, også den ligger i skyggen.
Se på bildet -
Vårkveld ved Sankt Olaven
Fra Sankt Olaven på Eineåsens østside kunne vi se at også i området rundt Glitredammen var det vårgrønt. I bakgrunnen ser vi Nordre og Søndre Kolsås, som lå i skyggen da bildet ble tatt. Omtrent tre år tidligere ble bilde nr. 27081 tatt fra samme sted. Det viser at i begynnelsen av mai 2017 hadde ikke våren kommet så langt som den har kommet i år (25. april).
Se på bildet -
Lysløypa på Eineåsen
Det er til dels friske forhold i lysløypa på Eineåsen. Heldigvis er den enveiskjørt i retning oppover svingen, ellers kunne det blitt ganske kritisk her. I mer skyggefulle partier høyere oppe er det hvitere, men snøen er fortsatt knallhard, og trikkesporene er dype, mest med is i bunnen. Kanskje egnet for gode teknikere og skøyting med ski med skarpe kanter, men det var ingen slike ute nå, og det var heller ikke ferske spor. Turgjengere til fots med piggsko var det ikke mangel på..
Se på bildet -
Furugløtt langs veien til Solfjellstua
På 1930-tallet var skogshytter i nærområdet til Oslo «in», og bøndene syd for Eineåsen bygget om lag 50 slike i den bratte lia syd for Eineåsen for utleie. Med økende velstand ble markedet borte, og noen ble revet i forbindelse med rykkinnutbyggingen. Furugløtt var den øverste av hyttene til Nordby gård, og hadde også den beste utsikten. Nå synger den på siste verset, og utsikten har delvis grodd igjen. Hytta ligger rett ovenfor gapahukene på Kikkut, se bilde nr. 27085.
Se på bildet -
Gammel opparbeidet hestvei i Enli naturreservat
Isi og Enli naturreservater i den sydvendte lia vest for Eineåsen er bratt og skogbevokst med tallrike skrenter og stup. Men i bratta mellom skrenter og stup har bøndene opparbeidet et nett av gamle hestveier. Her er et parti av en av dem, trangt og bratt, hvor det fortsatt står stabbesteiner. Veien ble brukt av kølakjørere og til kjøring av malm fra Det Nye Berg, se bilde nr. 27278, og tømmer. Det må ha vært en krevende og risikabel transport både for hest og kjørekar.
Se på bildet -
Juntenes prekestol sett fra baksiden
Juntenes prekestol er ikke lett tilgjengelig fra noen kant, men den enkleste veien opp på den, er nok fra sydvest, opp til skaret mot stupveggen. Så gjenstår bare den noe luftige krabbingen opp til selve toppen. Bilde nr. 29622 viser utsikten som venter der oppe.
Se på bildet -
Hasselrakler mot Juntenes prekestol
Selv om det er steinet og bratt under Eineåsen, er det meget frodig med varmekjær løvskog. Særlig hassel gjør seg nå bemerket med rakler fylt med pollen. Den som kommer borti disse, blir gulgrønn.
Se på bildet -
Juntenes prekestol før løvsprett
Varmekjær løvskog i sommerdrakt gir en fin ramme om Juntenes prekestol, se bilde nr. 29621, men skjuler de ganske barske omgivelsene. Før løvsprett kommer det bratte terrenget rett under stupveggen til Eineåsen tydeligere frem. Men lettere tilgjengelig er den ikke med delvis snødekket bratt ur med løse steiner.
Se på bildet -
En følelse av vinter
Oppe på Eineåsen gikk det et par lette snebyger i formiddag, og da vi kom til Sankt Olaven (jettegryten i forgrunnen), kunne vi se hvordan det skyet til i Lommedalen. Vinden var med på å skape en vinterlig følelse har oppe.
Se på bildet -
Utsikt fra Eineåsen
Dagen begynte solrik, men på vei opp mot Solfjellstua kom skyene sigende på. Det var likevel fin utsikt her oppe fra Eineåsen.
Se på bildet -
Grunnvannskilden til Sjømennenes Helseheim
Bilde nr. 27086 viser en stor, nokså merkelig steinkonstruksjon i lia opp fra Fram/Sjømennenes Helseheim. Utførelsen tyder på et gammelt vannreservoar, men ingen vannkilde eller vannsig er synlig. Men denne septiktanklignende konstruksjonen litt ovenfor og vest for parkeringsplassen ved tennisbanen gir svaret: dette er en grunnvannsbrønn, i sin tid med pumpe og rørledning opp til reservoaret, som da også fungerte som trykktank. Biter av rørledningen er fortsatt synlig.
Se på bildet -
Utsikt fra juntenes prekestol over kjerkelyden
Slik var utsikten til juntekongen fra prekestolen på bilde nr. 29621 når han skulle tale til kjerkelyden (av norrønt lýðr, 'folk': de som er til stede i eller sogner til kirken). Som på mange prekestoler er det også her trapp opp på baksiden, men denne er både luftig og bratt, og må krabbes heller enn gås. Kolsås og Oslofjorden i bakgrunnen, mens tett skog har tatt over det noe flatere nærområdet rett foran prekestolen.
Se på bildet -
Juntenes prekestol
I riktig gamle dager hadde juntene (lokalt for jotnene) kjerke med egen kjerkesti under Eineåsens sydstup rett nord for Sjømennenes Helseheim. Juntene hadde også egen prekestol litt nærmere stupet, så høy at det ikke var plass til den inne i kirken. Juntekjerka ble sprengt i filler under anleggsperioden av Rykkinn i 1972/73, mens prekestolen fortsatt står der. Usynlig på avstand, men ganske ruvende med sin kanskje tolv meters høyde fra foten på det meste.
Se på bildet -
Solpilar og bisol over Eineåsen etter solnedgang
Etter solnedgang i kveld ble en lysende stråle synlig over horisonten der solen hadde gått ned. Dette var en såkalt solpilar eller solsøyle, som skyldes at solen lyser opp retningsorienterte iskrystaller høyt oppe i atmosfæren. Etter hvert kom det også en svak bisol (del av en halo) til venstre for solpilaren, som da avtok noe i styrke. Litt etter at bildet ble tatt, kl. 22:52, hadde pilaren akkurat forsvunnet bak åsen, men kl. 23:15 sto den over Lommedalen, kortere, men mer intens, mot en flammende himmel. Litt rart å se nå når vi har så sterk og vedvarende varme, særlig fordi dette ofte varsler væromslag.
Se på bildet -
Seniorer nyter solen på Kikkut
DNTs Turbussen for seniorer holder det gående også vinterstid. Her har lang tur med start fra Isi inntatt gapahukene på Kikkut øst for Busoppkastet på Eineåsens sydside, og mestepartene av deltagerene har funnet plass i solen. Utsikten herfra er flott, men med lav motsol i dag må bilde nr. 27085 tjene som et eksempel. Snart kom også mellomlang tur, og under vekslingen ble hele plassen foran gapahukene og litt til fylt opp av folk. Vinterstinettet i området er nå nær perfekt, veltråkket og fast tørrsnø uten tendens til is.
Se på bildet -
Full fart i åsene
Det 19 kilometer lange mosjonsløpet Lommedalen rundt ble arrangert i dag. Flere hundre deltagere stilte til start i denne tredje utgaven av løpet, som går opp og ned åssidene i Lommedalen. Her ser vi noen løpere komme ned en av bakkene i Eineåsen, ikke langt fra der Solfjellstua en gang lå.
Se på bildet -
Det Nye Berg: Taket av Isi store Grube
Opplysningstavlen ved gruven forteller at dette var «taket hvor steinen ble hentet». Det kan bety at malmen ble hentet ut i dette hullet, som senere har blitt delvis fylt igjen. Herfra er det ikke langt til en gammel, senere utbedret transportvei ned åssiden.
Se på bildet -
Det Nye Berg: Isi store Grube
Mens det lille skjerpet på bilde nr. 27276 ikke ble funnet drivverdig, var det mye jernglans å vinne ut i en åre litt lavere i åsen. Her ser vi ned i gruven, som er omtrent 25 meter lang, 1,5 meter bred og ti meter dyp. Her ble det utvunnet 130 tønner malm i løpet av tre måneder ved årsskiftet 1621/22. Det må ha vært et forferdelig slit, og veien til smeltehyttene ved Lomma var både bratt og lang.
Se på bildet -
Kart over jernglansgruvene på Eineåsen
Det ble på slutten av 1500-tallet funnet jernmalm på Eineåsen og i bratta under Tanumplatået. Malmen inneholdt jernglans, i motsetning til magnetitt ellers i landet. Det var mye enklere å utvinne jern av jernglans i datidens primitive renneovner, hvor slaggen ble tappet av, mens jernet lå igjen som en gjødende, men ikke smeltet klump i ovnen. Med orienteringskart som grunnlag fant geolog Johannes A. Dons flere glemte, gamle gruver og skjerp, blant annet her på Eineåsen.
Se på bildet -
Det Nye Berg: Lite skjerp i sydstupene på Eineåsen
Atie ser ned i en ganske grunn, regelmessig grop, gjennom mange år delvis fylt med løv. Her ser geologene et gammelt skjerp etter jernglans, fra tiden før 1641, da smeltehyttene ved Lomma ble flyttet til nåværende Bærums Verk. Bilde nr. 27275 viser et kart med beliggenheten av de gamle gruvene på Eineåsen.
Se på bildet -
En dekorativ regnbyge over Eineåsen
Yr varslet strålende sol, men cumulusskyer bygget seg opp, og det gikk kraftige regnbyger utover ettermiddagen og kvelden. I solnedgangen kan også en regnbyge være dekorativ. Men denne bygen var ikke bare dekorativ, den var også kraftig og kom raskt over dalen til Kolsås. Fotografen berget seg akkurat i ly 50 meter unna før styrtregnet kom.
Se på bildet -
En merkelig steinkonstruksjon
I den ganske bratte lia opp fra Fram Helserehabiliteringssenter, før Sjømennenes Helseheim, stikker denne store steinkonstruksjonen ut. På toppen er det en svanehals (bøyd lufterør), og i enden mot Fram en mur med jerndør. Utførelsen tyder på et gammelt vannreservoar for Fram, men noen vannkilde eller vannsig er ikke synlig.
Se på bildet -
Utsikt fra Kikkut
Fra Busop vest for Rykkinn går det en fin oppmurt gammel vei i retning Solfjellstua. I den store svingen ved Busophula tar en tydelig sti av mot øst, merket Kikkut. Den ender på et lite platå ved tuftene etter en hytte. Der er det bygget to gapahuker, og utsikten derfra er vid. Her ser vi en sektor mot sydvest, med Søndre Kolsås, Nesoddtangen, Oslofjorden og Tanumplatået med Kirkerudbakken. På fjorden har danskebåten akkurat startet dagens reise.
Se på bildet -
Spor etter gruvedrift ved Stormyra
På Eineåsen ble det på slutten av 1500-tallet funnet jernmalm flere steder, og gruvedrift ble startet opp. Jernmalmen her, og også under Tanumplatået, var jernglans, i motsetning til magnetitt ellers i landet. Det var mye enklere å utvinne jern fra jernglans med den tidens enkle renneovner. Malmen i vestre Bærum var grunnen til at Kongen i 1610 flyttet sine smeltehytter fra Akerselva til Lomma. Dette ble starten på Bærums Verk. Et av de tydeligste sporene er dette dagbruddet med tilhørende gruvegang langs bekkesiget nord for Stormyra på Gommerudfjellet.
Se på bildet -
Blåstien opp til Sankt Olaven
Blåstien fra Rykkinn opp mot Sankt Olaven er ganske bratt og går delvis i en kløft. Noen deltagere på DNTs seniorturer fant den på grensen til å være for krevende til å bli blåmerket, men i tørt vær er den OK. Noe annet er det i regnvær eller snø og is, men det gjelder jo partier av mange stier.
Se på bildet -
Hovavtrykkene på Sankt Olaven
Hestens landing etter å ha hoppet over dalen fra Kolsås var naturligvis hard, og sporene står der fortsatt, tusen år etterpå. Det var i alle fall folketroen, og det ble ofret i det største av dem, det som på bilde nr. 27081 er fylt med vann. Men som dette bildet viser, er det rester etter åtte slike groper, så Hellig Olav må nok ha lånt hesten Sleipner fra den norrønske mytologien. Mer sannsynlig er det at dette er små jettegroper laget av rennende smeltevann under istiden.
Se på bildet -
Sankt Olaven
Turorienteringen Flaggspretten har lagt opp årets poster som turer i Marka, med mange av postene på utsikter og kulturdetaljer. Sankt Olaven lengst øst på Eineåsen (Gommerudfjellet) er en av disse. Utsikten dekker Kolsåsmassivet, Glitredammen, deler av Oslofjorden og mere til. Stedet har navnet sitt etter Olav den Hellige, som landet hesten sin her etter å ha hoppet over hele dalen fra Kolsås.
Se på bildet -
Starten på enda en vakker vinterdag i Marka?
Spredt tåke i dalbunnen tidlig i dag morges. Da sola kom, tiltok tåka, og snart var bare toppen av åsryggene synlige. Her gyller de første solstrålene Haugskollen og fortsettelsen av Eineåsen mot vest, mens selve Eineåsen ligger i skyggen av Søndre Kolsås og østenden av Haugskollen er i skyggen av Nordre Kolsås. I dalen vekslet det med tåke og tåkedis, men innover i Marka var det inntil solnedgang for det meste blå himmel og sol.
Se på bildet -
Neste gang blir i 2034
I dag tidlig var det helt klart mot vest og en flott fullmåne. I seg selv nok til å hente frem kamera med teleobjektiv, men denne dagen var ganske spesiell: fullmåne i løpet natta 1. til 2. juledag. Forrige gang var i 1977, mener å huske at det regnet da, neste gang blir i 2034. På bildet er månen i ferd med å gå ned over Eineåsens forlengelse mot vest. Den hvite bygningen i nedre høyre hjørne er Fram Helsrehab, tidligere Sjømennenes Helseheim, den hvite flekken i åsen over denne er søylen til det trigonometriske punktet ved Solfjellstua.
Se på bildet -
Fin termikk over Eineåsen
Finværet og lavere sol gir sterk solstråling mot Eineåsens sydvegg, oppvarming av luften der og bra oppdrift. Kombinert med et svakt vinddrag fra syd gir dette uimotståelige fristelser for paragliderne. Her holdt de på fra før kl. 16 denne ettermiddagen, og på det meste var syv paraglidere i aksjon samtidig. Stort sett i meget spredt orden, men i nesten ett minutt var de samlet godt nok til å fylle søkeren, og samtidig være synlige i det formatet som Markadatabasen tillater. Kl. 19.58 var det fortsatt én som sirklet over sydveggen, men da tapte han høyde.
Se på bildet -
Opplett og tåkeskyer
Uværet har nå passert Eineåsen, men tordenen ruller fortsatt syd for Søndre Kolsås. Ganske typisk har det begynt å danne seg tåkeskyer i dalsøkkene mot Skui. Typisk var det også at Vestmarka mot Risfjellet og Sollihøgda var dekket av tåkeskyer i dag tidlig.
Se på bildet -
Begynnende opplett og solnedgang
Tordenværet er nå rett over Kolsås og Løkenhavna, med stadige lyn mellom skyene og fortsatt kraftig regn. Over Eineåsen er det nå i ferd med å klarne opp, og solen, som nå har gått ned, lyser opp uværsskyene fra undersiden.
Se på bildet -
Yr.no holdt ord
Yr.no lovet vær med kraftig regn og torden på ettermiddagen i går. Det kom også, riktig nok kraftig forsinket, rett før solnedgang. Mens tordenen rullet og regnet silte ned, stakk solen plutselig over Eineåsen gjennom det mørkgrå skylaget som dekket hele himmelen ellers. Et spesielt syn, og en utfordring for kamera og fotograf.
Se på bildet -
Sydstupene: interiør i hulen
Som fotografen (med fjernutløser) forhåpentligvis viser, er hulen på bilde nr. 21540 ganske stor. På Eineåsen var det i sin tid flere drivverdige skjerp, og fargen på steinene i taket kan tyde på at de kan være malmholdige. Likevel er det ingen spor etter gruvedrift utenfor hulen, så sannsynligvis er dette også en gasslomme i fjellet.
Se på bildet -
Sydstupene: en tilgjengelig hule
Stien på bilde nr. 21539 går rett nedenfor denne hulen. Hulen er ikke vanskelig å se hvis man ser oppover i retning øst, men det er bratt opp i jordblandet grus. Siden taket har falt sammen, er dette egentlig en steinbue nå, men blokker fra stupet ovenfor har falt med og danner et nytt tak med lysåpninger.
Se på bildet -
Sydstupene: utilgjengelige huler
Sydstupene på Eineåsen er ikke mye besøkt, selv om det er et veltråkket stinett i skogen nedenfor. Men det går sti i et par av de bratte kløftene, og før løvsprett er det også utsikt til stupene med overheng og huler. Her er to av hulene, utilgjengelige for andre enn klatrere. Bergartene i Eineåsen er til dels vulkanske, og hulene er gasslommer.
Se på bildet -
Og ennå er skogen grønn
Blåstien opp den bratte lia nordvest for Rykkinn er godt vedlikeholdt. Siden 1982 har det her vært et lite naturreservat for å kunne ta vare på områdets uvanlig sterke dominans av lindetrær. Selv om vi nå er i siste halvdel av september, bærer ikke trærne preg av høst ennu.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Maigull ved Gruveliastollen i Romeriksåsene 15.05.2022 14:07
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen