I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Demningen i Tverrsjøen sett fra luftsiden
Demningen i Tverrsjøen har samme grunnkonstruksjon som demningen i Ølja, se bilde nr. 37844, men lukearrangementet er litt forskjellig. Også her er det tydelig at utløpet har blitt gravd ut og ryddet for å øke nyttbar vannkapasitet.
Se på bildet -
Bekken fra Puttmyrene mot Ølja
Det er mer interessant å følge bekken fra Puttmyrene ned den bratte lia mot Ølja enn å gå den nokså tilvokste traktorveien opp. Bekken renner friskt i fosser og stryk. Innimellom finnes små idyller som denne knapt en meter høye fossen.
Se på bildet -
Utsikt fra Puttmyrene mot Mylla
Det er dårlig med utsikt både opp lia fra Ølja til Puttmyrene, og også fra selve myrene. Men helt sørøst åpner det seg opp med utsikt mot vestre del av Mylla, området Sandvik/Brattholt.
Se på bildet -
Utløpet av putten i Puttmyrene
Den lille bekken fra putten i Puttmyrene renner ut gjennom denne V-formete åpningen i jordryggen rundt myra. Den fortsetter så omtrent linjalrett videre gjennom myra og inn i krattskogen. Dette tyder på at den er gravd ut av mennesker. Der myra var på sitt smaleste lenger nord, var det inne i krattskogen der en Y-formet samlegrøft som også så utgravd ut. Et forsøk på å drenere Puttmyrene?
Se på bildet -
Putten i Puttmyrene vokser igjen
Denne uanselige putten i Puttmyrene nord for Svarttjernshøgda regnes som starten på det vestre Nordmarks-vassdraget. Den er dannet av en del av en nesten sirkelformet jordrygg midt i den sydøstre delen av myra, men vokser mer og mer igjen med gras. På motsatt side står fortsatt kjentmannsposten fra 1994, se bilde nr. 37918 fra 2003.
Se på bildet -
Demningen i Ølja sett fra vannsiden
Sett fra vannsiden går det frem at demningen i Ølja er ganske lav, men lang, omtrent 60 meter. Lukene som regulerer vannstanden, er satt på opprinnelig vannstand, mens fløtningsløpet naturlig nok er helt stengt.
Se på bildet -
Ølja og hytta «Bristol»
Ølja er ganske idyllisk i høstfarger og for det meste blankt vann. Litt til venstre for midten av bildet er hytta «Bristol» synlig. Et av dagens få solstreif treffer Helgehaugen i bakgunnen.
Se på bildet -
Ølja sett fra syd over kronen på demningen
Ølja er et pent skogsvann omgitt av stor granskog. Demningen ligger i den sydvestre vika, og åslia til venstre i bildet er østsiden av Svarttjernshøgda, på kartet kalt Øljeberga. I bakgrunnen Helgehaugen på 705 moh.
Se på bildet -
En utgravd strekning i elva fra Ølja
Det var strekninger i elva fra Ølja som tydet på at elveleiet der var ryddet for stein og kanskje utgravd i tillegg. Her ligger det en lang røys av stein på østre (venstre) elvebredd som ikke ser ut til å være plassert der fra naturens side.
Se på bildet -
En foss i elva fra Ølja
Det er ikke klart ennå om elva fra Ølja til Tverrsjøen var fløtbar, eller om det var en tømmerrenne der. I denne kanskje fem meter høye fossen var det ikke spor etter skåmurer eller lemmer, men i en utstikkende stein nedenfor var det spor etter at den var delt med borehull og kile.
Se på bildet -
Hytta «Bristol» på vestsiden Ølja
Det er bare to hytter ved Ølja. Dette er den ene av dem, «Bristol», en hytte som kan leies.
Se på bildet -
Demningen i Ølja sett fra luftsiden
Demningen i Ølja er en gråsteindemning i det som kan sies å være en standardutførelse av demningene i starten av vestre Nordmarksvassdraget. Terrenget er ryddet og senket både på vannsiden og luftsiden av demningen for å øke tilgjengelig vannmengde i reservoaret.
Se på bildet -
Høstens farger ved Puttmyrene
Puttmyrene kalles også Akerselvas kilde. Her er det stille og vakkert, og kjentmannsposten fra 1994 henger fremdeles på en liten furu i bakgrunnen til høyre.
Se på bildet -
Gammelt gull på Puttmyrene
Den gamle kjentmannsposten fra 1994-heftet henger fremdeles ute på Puttmyrene nord for Svarttjernshøgda. Klippetangen virker, men koden er uleselig.
Se på bildet -
Klippeklart ved Puttmyrene
Kjentmannsposten ved Puttmyrene nord for Svarttjernshøgda holder stand, 27 år etter at den ble hengt ut. Siget i nedre venstre bildekant er starten på det som ender som Akerselva og renner ut i Oslofjorden noen mil lenger sør.
Se på bildet -
Akerselvas kilde
Puttmyrene nord i Nordmarka er den spede kilden til den for mange velkjente Akerselva. Det er enkelt å ta seg opp hit via en gammel driftsvei fra øst.
Se på bildet -
Grå utsikt over Randsfjorden
Nok av ledige stoler på stranden nedenfor Thorbjørnrud Hotell, men laber interesse for å nyte utsikten i det svært våte søndagsværet.
Se på bildet -
Vippe/tippesteinen på Pershusfjellet
Dette er den skumle vippe/tippesteinen på Pershusfjellet, se også bilde nr. 34975. Sett ovenfra under nedstigningen fra fjellet er den bare en stor stein med skrå side mot blåstien, så de som kan tenke at den ser truende ut, anbefales å ta turen over fjellet fra syd mot nord.
Se på bildet -
Demningen i Skarvvann
Fra området med tørrfuruer på Pershusfjellet var det også god utsikt til demningen i Skarvvann. Det ble mange bilder av både vannene langs Pershusfjellet og demningene i dem på nært hold, men de får vente til en senere anledning.
Se på bildet -
Tørrfuru i motlys
Solen begynte nå å stå lavere, og da var det fristende med en tørrfuru i motlys. Samtidig var det en påminnelse om at vi måtte komme oss videre slik at vi var tilbake på veien før det ble mørkt.
Se på bildet -
Tørrfuruene på Pershusfjellet
I 2018 etterlyste jeg de mange steder omtalte flotte tørrfuruene på Pershusfjellet, se bilde nr. 29721. Denne gangen tok vi avstikkeren som bragte oss dit, og det var verdt bryet. Her en gruppe med Buvann – Pershusvann og tallrike blåner som passende bakgrunn.
Se på bildet -
Svartvika i Pershusvann sett fra utsikten 650 moh.
Svartvika i Pershusvann er ikke lett tilgjengelig fra østsiden av vannet, men fra Pershusfjellet er det god oversikt. Midt i vika går grensen for Spålen-Katnosa naturreservat.
Se på bildet -
Båter ved Pershusvann sett fra utsikten 650 moh.
Fra Pershusfjellet er det utsikter langt og bredt. Med telelinse kan man studere detaljer, f.eks. langs bredden av vannene. Her er det en ansamling av båter. En av disse ser ut til å være en gammel fløtningspram med jernbeslått kjøl. Slike var det mange av langs strendene da vi gikk der i 2008, se bilde nr. 37847.
Se på bildet -
Pershusfjellet sett fra Skarvvann
Skarvvann er det tredje av vannene i det vestre Nordmarks-vassdraget, og det første langs Pershusfjellet. Fra sydenden av vannet er utsikten formidabel til den bratte og stupfylte siden av fjellet. Denne dagen var det nær folkevandring over fjellryggen. Med god skjerm er det mulig å skjelne to rødkledte mennesker over et av stupene litt mot venstre kant av bildet.
Se på bildet -
Demningen i Tverrsjøen
Tverrsjøen er det andre vannet (Ølja er det første) i det vestre Nordmarks-vassdraget, og er, som de fleste andre vannene der, demt opp. Demningen er en ganske lav, men lang gråsteindemning. Den ble rehabilitert i 2011, se bilde nr. 15082. Svarttjernshøgda og Helgehaugen, begge over 700 moh., i bakgrunnen på bildet.
Se på bildet -
Fast stopp på en disig dag
Jeg må alltid stoppe her og se på utsikten mot Hakkloa og hengebroen. Denne fredagen var det veldig disig og ganske varmt til september å være. Hjortelusfluene hadde også en aktiv dag.
Se på bildet -
Høstfarger på Middagsmyr
Denne myra ligger oppe i Kikutmassivet, og nordøst for Sandungskollen. Det var greit å bushe fra blåstien øst for myrenden og opp på kollen.
Se på bildet -
Kjempen har lagt seg
Dette gamle tørre treet har tronet på toppen av Sandungskollen, se f.eks bilde nr. 14199 fra 2011. Nå har det gitt etter for tidens tann. Utsikten her oppe er flott. Dagens anmarsj fulgte østligste blåsti til sørenden av Middagsmyr, derfra bushing 300 meter i luftlinje vestover, og så til topps fra nord/nordvest.
Se på bildet -
Sterkt preget av tidens tann
Kjentmannsposten på Sandungskollen i perioden 1996-98 ble aldri tatt inn etter endt periode. For ti år siden fant fotografen den helt tilfeldig, ganske godt gjemt under en gran og nesten helt dekket av barnåler (se bilde nr. 14349 og bilde nr. 14350 fra den gang). Nå begynner den å gå helt i oppløsning. Fotografen tok den dermed med seg (sammen med den sjokoladeplasten noen hadde gjemt BAK posten).
Se på bildet -
Skiløypa kommer i land sør i Trehørningen
Her når skiløypa land før den går opp Plaga og videre mot Helgeren eller Gørja. Dammen i Trehørningen kan så vidt skimtes på den andre bredden, bak steinen i vannet. Tunnelinntaket i Trehørningen befinner seg bak odden til høyre.
Se på bildet -
Gjenstand ved tunnelinntaket i Trehørningen
Denne jernstangen ligger rett ved luken i tunnelinntaket i Trehørningen. Det har tilsynelatende ingen funksjon er det ligger. Kanskje er det et slags spett eller noe som brukes i justeringen av lukene, og som er låst fast for ikke å forsvinne?
Se på bildet -
Utsikt nordover fra tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet flyter rolig inn mot luken og hullet i fjellet. Kjentmannsposten i 1996-98 var plassert et sted til venstre i bildets bakgrunn.
Se på bildet -
Over tunnelinntaket i Trehørningen
Her kan du se nærmere på installsjonene ved tunnelinntaket i Trehørningen. Rett ved var det en kjentmannspost i 1996-98, og kanskje er det på tide med en repetisjonspost på dette fine stedet?
Se på bildet -
Selve tunnelinntaket i Trehørningen
Vannet siger rolig inn forbi luken og forsvinner i fjellet, før det renner ut i Sølvvika i Helgeren.
Se på bildet -
Tunnelinntaket i Trehørningen
I sørenden av vannet ligger tunnelinntaket i Trehørningen. Ganske flate omgivelser og stilleflytende vann, og mer fredelig enn fotografen hadde forestilt seg. Kjentmannspost i 1996-98.
Se på bildet -
På vei mot tunnelinntaket i Trehørningen
Fra skiløypa opp fra Trehørningen tar det av en trasé mot tunnelinntaket. Det må være den gamle anleggsveien. Tunnelinntaket var kjentmannspost i perioden 1996-98.
Se på bildet -
Sperring i løypa
Skiløypa opp sørover fra Trehørningen går i en bakke kalt Plaga. Et sted her har noen bygget bolig, og vi får håpe det går an å preparere løype rundt maurtua.
Se på bildet -
Gamle minner
Ved Trehørningen dam er det fremdeles synlige spor etter arbeid som har pågått her.
Se på bildet -
Trehørningen dam anno 2021
Steindammen i Trehørningen ble bygget tidlig på 1900-tallet i forbindelse med reguleringen av vassdragene i Nordmarka. Før vannreguleringene i Marka rant Trehørningen og nabovannene Nordvannet og Anderstjernene østover mot Hakadal. Fra Trehørningen går det en 880 meter lang tunnel til Sølvvika i Helgeren, og denne stille kvelden hørtes renningen godt over vannet.
Se på bildet -
Kveldslys over Trehørningen
Det er spor etter mer bruk langs Trehørningens bredd, og vi tar vel ikke feil hvis det har med koronapandemien å gjøre. Risten fra en engangsgrill som noen ikke hadde orket å bære med seg, ble med fotografen til et dertil egnet deponi.
Se på bildet -
Containerrest ved Grimsvann
I området rundt Grimsvann og nordover mot Svarttjern finnes det fortsatt gamle containerrester fra slippvirksomheten det siste krigsåret. Denne ligger rett nord for demningen i Grimsvann. Merkelig at vi ikke har sett den tidligere, så mange ganger vi har vært her.
Se på bildet -
Grimsvannsputten
Grimsvannsputten (på noen kart Grimstjernsputten) har form som en noe oppsvulmet fiskekrok, og er vanskelig å fotografere fra strandkanten. Fra stupet i sydøstenden får man oversikt over krokenden, men her er den rette delen mot demningen og utløpet gjemt bak skogen til høyre i bildet.
Se på bildet -
Den nye demningen i Gjerdingen september 2021
Arbeidet med den nye gjerdingsdemningen går fremover. Sammenlignet med det en måned eldre bilde nr. 37674 har seksjonen nord for det nye overløpet blitt ferdigstøpt, og videre mot nord er det støpt enda en forskalingshøyde. Dette ser ut til å bli et ganske voldsomt byggverk.
Se på bildet -
Tømmertransport og enda et område med flatehogst
Arbeidet med å transportere tømmeret til skogsbilveien er godt i gang i den flatere delen av hogstområdet vest for Løndalstjern. Også i nordlia av Svartvasshøgda litt lenger syd er et område med granskog under avvirkning.
Se på bildet -
Mot Løndalstjern
Tidligere var det tett granskog langs veien Svartbekken – Gjerdingen i dette området. Nå er Løndalstjernet godt synlig med flytetorvene foran demningen i sydenden, se bilde nr. 25931 og bilde nr. 25928. Her er det bratt ned til tjernet! Selv om det står igjen en liten urørt skogteig nedenfor vardene som markerer nedgangen til hytta «Gullfax», er det hogd i en 20 meter bred sone nedenfor veien. Med et virvar av trestokker og greiner over bratt steinur er denne knapt passerbar.
Se på bildet -
Flatehogst ved Løndalstjern
I områder vest for Løndalstjern foregår det flatehogst over store områder. Dette bildet viser den forholdsvis flate nordvestlige delen.
Se på bildet -
Sorteringsanlegg for sau ved Rajebråtan
Ved Rajebråtan er det et sorteringsanlegg med ledegjerder og mange båser for sau. Ikke av ny dato, med grånet treverk og noe forfall. Det var tomt der da vi passerte på formiddagen, men om aftenen var en bås opptatt av en søye med lam.
Se på bildet -
Hvalryggen i Helgeren
Vannstanden i Helgeren måtte kontrolleres mot det den var da demningen i Sølvvika var godt synlig, se bilde nr. 30086 og bilde nr. 30085. Det er nok slik at når denne hvalryggen ligger under vann, så er demningen oversvømmet.
Se på bildet -
Demningen i Sølvvika er under vann
Vannstanden i Helgeren er godt under normalen, og det var ingen tilførsel av vann gjennom tunnelen fra Trehørningen nå. Men vannstanden nå er ikke så lav at demningen er synlig. Nå går Aties svømmetur mot slutten, og småfiskene som eksorterte henne, må finne seg noe annet å gjøre.
Se på bildet -
Et sensommerbad i Sølvvika
Det var en meget varm sensommerdag, og Atie ble etter hvert helt oppsatt på å få seg et avkjølende bad. Bortsett fra et glatt humuslag på steinene gikk det fint, men temperaturen i vannet var ganske frisk.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Svaner på Steinsfjorden 17. mai 17.05.2022 18:16
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen