I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Dammyrhytta syd for Dammyrdemningen var boligkoie, vedskjul og stall under ett langt tak. Her holdt skogsarbeidere til. En ugift skogsarbeider, Rasmus Næss fra Vestfold, bodde her i mange år. Han døde i 1985. Nå ser stedet ganske forlatt ut.
Se på bildetDette bildet er tatt fra toppen av Dammyrdemningen, og viser litt av området som var demt ned. Dammen kan ha vært ca. 450 meter lang, men ganske smal. Nå er området grøftet og bevokst med tett skog.
Se på bildetDer terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.
Se på bildetLangs Sagstubekken og opp mot Dammyra går det en ganske fint oppmurt driftsvei. Som navnet antyder er den bratt, men gjør tjeneste fortsatt. Denne nedbørrike høsten hadde det vært kjørt traktor opp og ned, og toppdekket på mesteparten av veien var kjørt i stykker, så den var som et sammenhengende gjørmebad.
Se på bildetDet var ikke spor etter noen fangdemning lenger ned i bekken, men den flate steinen på venstre side av bekken kan være en del av en støpt fangdemning. På motsatt side lå det også noe som lignet på en luke av grove (tyri)materialer. Om dette var en fangdemning, er den yngre enn den opprinnelige saga, kanskje samtidig med bygningen av Dammyrdemningen.
Se på bildetGaupesteinmarka er forholdsvis småkupert, men likevel med tallrike koller og daler med stup og kløfter på kryss og tvers. Ovenfor Gjedsjøsaga renner bekken gjennom en trang og bratt kløft med kampesteiner og ur på sidene. Her var det fall nok til å drive et vannhjul med stor diameter.
Se på bildetMye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den var opprinnelig en oppgangssag med et vannhjul med stor diameter. Den var i drift til 1907. Den ble revet i 1920, og inventarlisten fra da nevner moderne utstyr som dobbel sagspindel og selvtrekk. Dette tyder på at saga ble modernisert i annen halvdel av 1800-tallet. Bildet viser de ganske imponerende bærepilarene som fortsatt står der. Atie står som målestokk på den gjemte pilar nr. 2 på høyre side.
Se på bildetVel tilbake til bilen var en ganske farvesvak halo synlig over mørke skyer over Nesoddlandet. Det var et forvarsel om det kommende nedbørfeltet, som heldigvis ble noe forsinket. Som silhuetter i strandkanten er til høyre en fisker og til venstre en badende som forsøker å komme seg på land igjen etter ettermiddagsbadet. Kanskje ble det årets siste badebilde på Skiforeningens bildesider?
Se på bildetDer Gjersjøelva ender, fortsetter kulturstien mot Hvitebjørn og rundturen tilbake. Stien i dette partiet med storsteinet ur under overheng og korte strekninger som er oversvømmet ved høy vannstand, er ikke egnet for spasersko, men det er greit fremkommelig om man tar tiden til hjelp. Etter dette kommer delvis hulvei (oldtidsveien).
Se på bildetDen gamle veien langs Gjersjøelva ble anlagt før Alfred Nobels oppfinnelse dynamitt ble allment tilgjengelig. Jernbor ble drevet ned i berget for hånd, og borehullet ble deretter minert med svartkrutt. Atie peker her på spor etter et borehull.
Se på bildetI øvre fall renner elva stri. På vestsiden går den gamle veien under stup med overheng, og mellom den og elva står støttene til rørledningen til kraftverket fra 1915 for det meste fortsatt oppreist.
Se på bildetLjans nedre mølle i øvre fall ble revet i 1914, og et elektrisitetsverk ble anlagt på samme sted. Det fikk vann gjennom en rørledning fra Nydammen. Fallhøyden var 15 meter, installert effekt 185 kW. Det ble nedlagt i 1962, og bygningen ble omgjort til bilverksted for familien Greger Strøm. Strøm var en stor fordentusiast og racerbilbygger, og Early Ford V8-klubben arrangerer hvert år et minneløp til bygningen. Vi snakket med yngste generasjon Greger Strøm, og han sa at nå blir også bilverkstedet nedlagt.
Se på bildetOvenfor damhuset og demningen flater dalen ut, og elva renner rolig gjennom sumpaktig svartorskog. På vestsiden av elva ligger en stor båtopplagsplass. Litt oppstrøms Langstrømmen ligger kraftverksbygningen til elektrisitetsverket fra 1915. På bildet er den synlig gjennom skogen til høyre i bildet.
Se på bildetSom nevnt under bilde nr. 35475, fikk Ljansbruket sitt første elektrisitetsverk i 1908. På dette stedet var det da en høyere fangdemning med utløpsstuss i grunnmuren på kortenden av huset. Denne er fortsatt synlig. Kraftverket lå nedenfor Gurisaga, og var i bruk til 1964. I fossen er det nå bygget en laksetrapp. Denne dagen var den oversvømt, og fiskerioppsynsmannen sa at det var for stor vannføring til at laksen skulle gå opp. Han hadde rett.
Se på bildetBrua på veien til Ingierstrand er forholdsvis ny. Under den gikk elva stor, og på sidene av den er det spor etter fester til gamle rørledninger. Den på høyre side kom fra damhuset, som er synlig bak brua. Den regulerte vannmengden til Ljansbrukets første elektrisitetsverk fra 1908, se bilde nr. 35476.
Se på bildetOppgangssaga i nedre fall krever stor vannføring før den kan kjøres. Til nå har det vært for lite vann hver gang vi har planlagt tur på en kjøredag. Denne dagen var det nok vann, men ikke kjøredag. Vannrenna til vannhjulet gikk mer enn full, enda den skulle vært stengt. En av årsakene til dette, ligger i renna: Et av bordene til damluken har blitt tatt av strømmen og ligger diagonalt. Det var ikke det eneste. På bildet retter fiskerioppsynsmannen ryggen etter fuktig strev med å ordne opp, foreløpig uten suksess. Laksetrappa til høyre i bildet gikk også full av vann, men ikke laks.
Se på bildetPå første del halvdel av 1800-tallet ble det utviklet lettere og brukervennlige dampmaskiner med høyere effekt. Som flyttbare lokomobiler ble de en sterk konkurrent til vannsagene. Ljansbruket fikk sin første lokomobil i 1900, og disponerte 16 lokomobiler på det meste. Den på bildet er ganske typisk med høy, leddet skorstein fra røykrørskjele med røykkasse og feieluke i forkant og fyrkasse for vedfyring i bakkant. Dampmaskinen hadde liggende sylinder med veivstang til veivakselen med remhjul for flatremsdrift. Denne lokomobilen var ikke selvgående, men ble trukket av hester.
Se på bildetNytt utsiktstårn er nå under oppføring ved Mjærskaukollen, Sørmarkas høyeste punkt. Det gamle raste sammen for noen få år siden.
Se på bildetFra Finstad i Ski krysset vi Søndre Tverrvei på en gangbro, men hva ser vi i skogen? Er det et gammelt innfallsportskilt av Skiforeningens type? Skiltet var taust, så vi har ikke fasiten. Turens mål var kjentmannsposten ved Salsteinen.
Se på bildetBrevikveien slynger seg gjennom kulturlandskapet på østsiden av Lyseren. I dag var det varmt og skyfritt, og det blinket vakkert i innsjøen.
Se på bildetBildet viser løypekrysset ved Brevik, hvorfra det går løyper til Tjernsli, Padderud og Skimtefjell. Mangler bare noen desimeter med snø nå. Og at temperaturen faller med nærmere 30 grader...
Se på bildetRett nord for denne gården går det skiløyper om vinteren, til Tjernsli, Padderud og Skimtefjell. I dag var det imidlertid lite som minnet om vinter her på Lyserens østside.
Se på bildetOm vinteren går det skiløyper fra Brevik, både til Skimtefjell, Tjernsli og Padderud. Men også om sommeren er det muligheter herfra.
Se på bildetLyseren fremstod i sin beste versjon i dag. Bildet er tatt fra friområdet på nordsiden av vannet.
Se på bildetVarmt og solrikt ved Lyseren i dag. Bildet er tatt helt nord i vannet, og vi ser Padderud helt til høyre i bildet.
Se på bildetDet er varmt ved Padderud ved Lyseren i dag, bare skiltinga minner om at her går det skiløyper om vinteren.
Se på bildetI en bukt nord i Lyseren ligger gården Padderud. Om vinteren går det skiløyper mot Brevik og Larsbraaten herfra, men i dag var det flott sommervær.
Se på bildetBildet viser litt av kulturlandskapet nord for Padderud. Veien til venstre i bildet går sørover mot Lyseren, der gården Padderud ligger.
Se på bildetMer båtliv enn skiløyper på Lyseren i dag, 22 grader og flott vær.
Se på bildetOver dette jordet passerer løype 1461 (Ytre Enebakk - Tjernsli) de åra det er snø, og isen på Lyseren er sikker nok.
Se på bildetVed Tjernsli var det en gruppe med ullgriser (mangalitsasvin) som ønsket velkommen. Må ha vært varmt for dem i dag.
Se på bildetBenkene på Kongehøgda er på ca. 120 moh., og det er fin utsikt herfra. Det er så tørt at jeg turte ikke bruke primusen. Ble kald soppsuppe, og kaffen var på termos. Hadde litt spekemat og en energibar også, samt noen nøtter. Lader mobilen med et solpanel, det er i praksis som å lade med en helt vanlig lader. Det flotte været vi har om nå dagen, med mye sol, gjør at solpanelet har meget høy effekt.
Se på bildetDet er ikke hver vinter Kroerløypa blir preparert, men traseen er fin å gå til fots også. De siste dagene har det vært sol og tørrvær, så tursko var uten tvil det rette valget i dag.
Se på bildetKroerløypa er godt merket, men jeg møtte ingen andre i dag, selv om traseen er fin å ferdes i, også på sommerføre.
Se på bildetVarmt og tørt vær den siste tiden har ført til stor skogbrannfare, også i Sørmarka. Her er vi i traseen til Kroerløypa (løype 587).
Se på bildetKroerløypa (løype 583) går inn mot Jaerskogen. Lite snø forrige sesong gjorde det umulig å preparere denne løypa. Her ser vi litt av traseen på sørsiden av Holtveien.
Se på bildetVi befinner oss her på grensen mellom Ås og Nordre Follo, der løype 587 (Kroerløypa) krysser veien, som går over fra å hete Holtveien til Kroerveien omtrent her.
Se på bildetKveldssola skinner over Stall Prinsdal, med stabbur og hestebeite, sett mot nordøst. Gjennom tunet løper Den Fredrikshaldske kongevei, hvor det ferdes mye folk, både fra Oppegård (Nordre Follo) og Oslo sør.
Se på bildetSør for Øvre Prinsdal gård er det gamle skytebaneområdet blitt et verdifullt natur- og friområde. Her med kveldssol over skogkanten i Grønliåsen, hester på vandretur og en liten dam, fortsatt islagt.
Se på bildetFra det nye, flotte utsiktstårnet på Grønliåsen er det et kjempemessig skue. Østover ser vi bebyggelsen på Bjørndal, og lengst bak, midt i bildet, Tonekollen i Østmarka med noen snøflekker. Dit er det 11 kilometer i luftlinje, noe tårnets fine sikteplate viser.
Se på bildetDen andre søndagen i januar hadde Bråtan bra besøk, og turfolket hygget seg rundt bordet med mat og drikke.
Se på bildetDen første søndagen i 2020 var det mange som besøkte Bråtan, og humøret var på topp.
Se på bildetMange valgte å nyte mat og drikke utendørs ved Bråtan i dag, men denne blide gjengen foretrakk varmen innendørs.
Se på bildetBråtan var åpen i dag, og da passet det fint at det begynte å bli litt vinterlig.
Se på bildet50 bilder vist.