Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
-Her har vi vært mange ganger, og her liker vi oss, forteller denne familien fra Island. Husbonden har deltidsjobb på Ellingsrud, og når familien kommer på besøk, blir det gjerne en tur sørover til Mariholtet, eller som i dag - til demningen ved Nord-Elvåga.
Demningen over Nord-Elvåga ble bygd i 1964 - like sør for Mariholtet. Den 14 meter høye demningen skiller den delen av vannet som er drikkevannskilde (sør for demningen), og den delen som fritt kan brukes til bading og rasting (kalles Fri-Elvåga). Det er denne delen vi ser her, i retning nordover fra demningen. Mariholtet ligger inne i skogen et sted - til venstre.
Veien fra Ellingsrud følger elva innover til du skimter nordspissen av Nord-Elvåga gjennom skogen. Herfra er det ca 1,5 kilometer igjen til du er framme på Mariholtet. Denne delen av Elvåga kalles forresten Fri-Elvåga. Her er det fritt fram for å bade og raste, i motsetning til lengre sør, der vannet brukes som drikkevannskilde (de to delene er skilt med en demning ved Mariholtet).
Langs disse murene var det engang livlig - den gang da konsul Thomas Heftye drev Sarabråten, det aller første utfartsstedet i Oslo-marka. Konsul Heftye kjøpte stedet i 1856, og både en rekke celebre gjester og folk flest fra Oslo-området besøkte Sarabråten. På slutten av 1800-tallet var dette det mest benyttede utfartsstedet for folk i byen.
På slutten av 1800-tallet var Sarabråten det mest benyttede utfartsstedet for folk i Oslo. Også i dag er det mange som legger turen til dette historisk interessante stedet. Historisk sus - og vakker utsikt mot Nøklevann - det kan Sarabråten by de besøkende i dag.
Han kommer på veien fra Østmarksetra - svinger han mot venstre nå, dreier han 360 grader, og passerer deretter under brua (du ser veien mellom trærne) - videre mot Nøklevann. Veistykket er en del av Sarabråtveien, og kalles Korketrekkeren - en spesiell opplevelse både på sykkel, og sikkert også for de mange gjestene på Sarabråten som ble fraktet ned her i hest og vogn på slutten av 1800-tallet. OBS: Etter at dette bildet ble tatt, er undergangen stengt.
Han var nettopp oppå brua - nå er han på vei under, og fortsetter så i flere slyng ned til Nøklevann. Korketrekkeren ble anlagt av konsul Thomas Heftye, som drev utfartsstedet Sarabråten på slutten av 1800-tallet. Etter sigende bygde han Korketrekkeren fordi han ville gi sine besøkende en litt spesiell opplevelse når de skulle ta seg fram med hest og vogn ned mot Nøklevann. Og en spesiell opplevelse er det - også på sykkel! OBS: Etter at dette bildet ble tatt, er undergangen stengt.
På vei fra Østmarksetra kommer du hit til Korketrekkeren like før Nøklevann. Konsul Thomas Heftye, som drev utfartsstedet Sarabråten på slutten av 1800-tallet, anla denne veien, etter sigende fordi han ville gi sine besøkende en litt spesiell opplevelse når de skulle ta seg fram med hest og vogn ned mot Nøklevann. OBS: Etter at dette bildet ble tatt, er undergangen stengt.