Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Merradalen vinterstid, se bilde nr. 12893, er mest kjent for sine lange istapper og bratte, islagte sti, hvor isen gjerne holder seg lenge utover våren. Men i år har allerede marsvarmen erstattet istappene med en lang vegg av iskalde dusjer, mens bekken fra myrene under Nordre Kolsås fyller bekkeleiet i nedre høyre hjørne og mye av stien.
I et strålende vær ankom vi Fjellsjøkampen (812 moh.) og kunne ta plass i tårnet for lunsj og et 360-graders rundskue. Mye optikk av ymse slag var medbragt, både kikkerter og fotoutstyr, så det ble en god pause her oppe mens vi studerte landskapet. Her er kameraet rettet mot Hurdalssjøen.
Det er flott utsikt i alle retninger fra Fjellsjøkampen. Her ser vi mot Norefjell i vest. Dit er det ca. 10 mil i luftlinje. I forgrunnen ser vi Tuvsætra (ca. 600 moh.), 11,8 km i luftlinje fra Fjellsjøkampen. Bak og til venstre for Tuvsætra her vi Skreihaugen (779 moh.) som delvis dekker Lushaugen (812 moh. og drøyt 14 km i luftlinje fra Fjellsjøkampen). Grensen mellom Hurdal og Gran går langs disse to toppene.
Moder jord og bekker kommer opp i dagen flere steder i utforkjøringene fra Vidvanghøgda mot Kampen, og ennu har vi ikke kommet lenger enn halvveis ut i mars måned! Men skogsbilveiene holder stand, foreløpig ingen tegn til bare flekker i Gråseterveien, men i skyggepartiene er det farlig hardt og isete når løypebasen ikke har vært der.
Navnet "Vivangen" henspiller ikke på det flotte utsikten over Krokskogen mot Norefjell og Vikerfjellene og langt ut i Oslofjorden. R. Holtvedt skriver i "Historier fra Krokskauen" at det er dvergbjørk - kjerringris, som kalles "vivang" og som har gitt åsen navn.