Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Idylliske skogsvann er det mange av, både i Marka og i Markadatabasen, men på Nesodden er ikke skogsvannene like tallrike som i mange andre marker. Totjernet mellom Jonsrud og Alværn er likevel et besøk verdt. Vannet ligger i en ganske bløt skogsmose med gørrhøl og bekkesig i begge ender, og stien på turkartet i M1:20 000 er mye tydeligere og bedre enn det som finnes av stibiter i terrenget.
Turen nordover fra Gaupefjell kan gjerne legges om Baltserud, Ravnsborg og Jonsrud. Ved Ravnsborg er det store, åpne og sydvendte områder, og svaberget med ruinen av Østre Ravnsborg er en fin rasteplass. Her blomstrer natt og dag ved hjørnet av ruinen mens Atie studerer opplysningene om de to husmannsplassene.
Selv om kløfta flater seg ut der stien passerer, fortsetter stuprekken på nordsiden av kløfta videre i retning Gaupefjell på oversiden av stien. Her er bunnen mer storsteinet og vegetasjonen tettere, så tett at det er omtrent umulig å oppdage Atie som skulle være en slags målestokk for stuphøyden.
Dette er den siste utsikten som elgen fra syd ville fått om den våget seg for langt ut på kanten av sydstupet i Dødens skyggedal. Det er lite sannsynlig at den hadde gjort det i dagslys og så fint vær som dagens, men i mørke og tåke og/eller med overhengende snøskavl kunne det lett gått galt. Stupet er høyt nok til å brekke ben eller nakke, og det skal ha blitt funnet kadavre av døde dyr nede i kløften.
Nordvest for Gaupefjell skjærer en vill og dyp kløft seg nedover i vestlig retning. Den delen som er nedenfor stien mellom Totjernet og Fjell, er kjent som Dødens skyggedal. Ved denne vannpytten er den på sitt trangeste, og med de høyeste stupene på begge sider. Inntrykket hadde nok blitt et annet og mer passende til navnet en sen høstdag.
Vi er ved en skogsbilvei nordvest for Sandungen opp mot Guribrenna. Dette er en blindvei, og ingen synes å finne det umaken verdt å tråkke opp alle høydemetrene. Mot sør er det imidlertid flott utsikt mot Sandungen og massivet ved Kikuttoppen og Sandungskollen.
Kjentmannspost 25 er plassert ved høyde 614 like ved Søndre Branntjern nordvest for Sandungen. Dette stedet var også post 1 i det første NM i orientering etter krigen, 30. september 1945. Her er vi langt til skogs i ødemarka. Kanskje greit vi ikke var o-løper i 1945; med kartkvaliteten den gang, må dette ha vært en vanskelig post.
"Sureblad" kalte vi som barn trekløverbladene på denne planten, som egentlig heter gjøkesyre. De hvite blomstene med fem kronblad og gule støvbærere er små kunstverk med sine tydelig markerte lilla nervetråder i kronbladene. Det er bare om våren blomsten er åpen, sommer og høst er den lukket. Bildet er tatt i Tømtemarka.