Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Det er mye vakker og urørt natur langs Spålselva. Men i områdene der den flyter rolig, vokser det opp tett med vannplanter. Pent for øyet, ikke så greit for fiske og padling. Kanskje en skikkelig flom hadde ryddet opp litt? Dessuten vokser breddene til med kratt, steinmurene gjemmes og stiene gror igjen. Fra nordsiden var det omtrent umulig å finne vadestedet ovenfor Øvre Myrdam. Fra nordsiden var det enklere, men vadestedet var nå bare «dypvadbart», siden en stein på det dypeste så ut til å ha forsvunnet.
Dette er noe av restene av demningen ved Øvre Myrdam, som nå fungerer som en bro over elva. På sydsiden (høyre side av bildet) er det i tillegg en murt renne, sannsynligvis et overløp når dammen var full. I kjentmannsheftet 1994-96 står det: «Posten står på et lite grantre, på sydsiden av elva ved Ø. Myrdam.» Bakplaten til posten står der fortsatt, men nå er ikke grantreet lite lenger!
Spålselva mellom Spålen og Katnosa er vel to kilometer lang, og med et fall på bare 14 meter flyter den stort sett stille og rolig. Men noen stryk og fosser er det likevel, som denne ovenfor vadestedet på den umerkede stien langs elva. Som bildet viser, er det antydninger til ledeanordninger for tømmeret på motsatt bredd. På bredden hvor fotografen står, er det en murt skåmur som går over i en solid murt steinmur mot myra nedenfor. Slike steinmurer mot myrene er det flere av langs de flatere delene av elva.
Mens vi sto på demningen og betraktet utsikten, ble vi oppmerksom på en forholdsvis stor mørk flekk som beveget seg i vannet fra nordodden av Spålshøgda og nærmet seg sydodden av Tvetjernshøgda. Ekstremt vidvinkelobjektiv på kameraet, men ikke tid til å skifte til teleobjektiv. Det ble et par bilder før flekken viste seg å være et rådyr som bykset på land og forsvant i krattet. Rådyret kan anes som en mørk flekk med antydning til mørk stripe bak nesten innerst i «vika» bakerst i bildet. Rådyr er raske svømmere!
Spålselva flyter stort sett stille og rolig fra Spålen til Katnosa, og var en aktuell fløtningselv. Til det trengtes vann, og Spålsdemningen, som var ferdig i 1883, sørget for det. Med denne demningen ble Spålen regulert snaue tre meter. Demningen holdes fortsatt i god stand, men, som bildet viser, har vannstanden vært om lag 0,5 meter høyere før.
Som det går frem av teksten til bilde nr. 19964, fant vi i 2013 ikke Prekestolen, selv etter et omfattende søk nedenfor stupet. Vi fant lignende, men mindre formasjoner, som denne lenger syd i stupet. Målinger i år viste at Prekestolen ligger 200 meter fra der bekken krysser stien til Finnerudseter, og så 75 meter til høyre (øst) for stien. Det er om lag dobbelt så langt fra bekkekrysset som oppgitt i 1990, og utenfor det utvidete området vi søkte i da. Ikke rart at vi ikke fant den fra det bratte og steinete området under stupet.
Prekestolen var kjentmannspost i perioden 1990-92. Kjentmannsheftet sier «lettest er posten å finne ved å følge den blåmerkede stien fra Finnerudsetra mot Finnstad til kryssing av bekk, fortsett 50-100 meter langs stien, og så ta rett til høyre». «Posten ligger bare 50 meter fra blåmerket sti». Det gjorde vi, og la for sikkerhets skyld til 50 meter ekstra i hver ende av området, sjekket med GPS, men ingen av flyttblokkene passet til beskrivelsen i heftet. Vel hjemme igjen fant vi i Markadatabasen Alma Lillevolds bilde av flyttblokken, bilde nr. 7421, med en bemerkning om at den var overraskende vanskelig å finne frem til. Nå synes vi det er litt juks å bruke annet enn kjentmannsheftet ved første forsøk når vi skal finne gamle poster, men her trenger vi enda en runde. Mer informasjon om hvor blokken ligger er velkommen, f.eks. hvor mange meter høyere enn stien/lavere enn toppen av åsryggen, osv.
Myra mellom Finnerudseter og Prekestolen ble brukt som slipplass under siste del av krigen. Den 22. februar 1945 mottok den tre slipp fra England. Her er to av containerne, den tredje står like ved innløpet av bekken fra øst. Kjentmannspost 1992-94.
Plassen Finnstad var meget idyllisk denne dagen, med drøvtyggende kuer i fortsatt knallgrønn eng. Men av Finnstad er det ingen mangel på bilder i Markadatabasen. Noe mer uvanlig var gjerne trafikken i det lavere luftrom, hvor skarer av libeller drev jakt. Her er det blant annet en som satte full fart mot kameraet. Finnstad var kjentmannspost 1990-92.