Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Denne kvelden oppsto det et mye større halofenomen enn de «værmennene» vi vanligvis ser. Sirkelen er en relativt vanlig 22 graders sirkel, værmennene vi oftest ser er deler av denne. Den vingeformede buen med spissen ned som er på toppen av 22 graderen, er starten på en meget uvanlig bue, en «sunvex Parry arc». I tillegg er det tendenser til sidetangenter der værmennene vanligvis sees. Haloer skyldes lysbrytning i likt orienterte iskrystaller i luften, og varsler ofte om værskifte. Vi får se.
Bildene i Markadatabasen viser at Vesleflåtan nok er mye mer besøkt og fotografert vinterstid enn når det er bart på bakken. Men også i den bare årstid er det god grunn til å ta turen hit og oppleve et flatt landskap som er nokså forskjellig fra resten av Marka.
Mellom Loka og Vesleflåtan ble det allerede på Peder Ankers tid (rundt år 1800) bygget en steindemning for å demme opp Loka slik at tømmeret kunne fløtes videre til Vesleflåtan. På begge sider av elveløpet er det fortsatt spor etter denne. På høyre side av demningen sees også utløpet av skogbestyrer Hoffarts kanal. Kjentmannspost 2002-2004.
Denne kanalen ble bygget på initiativ fra skogbestyrer Hoffart hos Løvenskiold-Vækerø under en streik i 1956. Den forbandt Storflåtan direkte med Vesleflåtan slik at tømmeret kunne fløtes uten å ta mellomfløten om Loka. Skåveggene er bygget av impregnerte materialer fra Skottarenna, som falt sammen under snøvinteren 1950-51.
Flåtademningen, eller Flåtadammen som den vanligvis kalles, er fløtningsdemningen i Storflåtan. Den ble bygget i 1915-20 samtidig med atthaldsdemningen på bilde nr. 20026. Fløtningsløpet var mellom betongveggene. Disse, sammen med betongdekket på toppen, er senere modifiseringer av demningen. Her hadde jeg selskap av en fossekall på turen mot Heggelivannene, men nå da jeg hadde planlagt å fotografere den, hadde den forsvunnet.
Atthaldsdemningen i Storflåtan er en steindam bygget 1915-20 som senere har fått betongdekke på toppen. Fra denne vinkelen er de fint tilhogde steinene godt synlige. Godt synlig er også Storflåtan gård på den andre siden av vika der den bader i ettermiddagssol. Selve fløtningsdammen er i samme utførelse, men tilført flere senere betongdetaljer.
Langs veien et stykke etter at den forlot Skamræk, går det en ganske bred kanal. Den ender i en betongkladd rett før den skulle krysset veien. Dette er kanalen som var en del av fløtningsanlegget mellom Nordre Heggelivann og Storflåtan. Der den stopper nå, var renneinntaket til tømmerrenna fra Skotta til Storflåtan. Kanalen går omtrent snorrett i en lengde av snaue 250 meter, og på bildet kan man ane at det lysner i Skotta mellom de mørke granene innerst i kanalen. Det er ingen sirkulasjon i vannet nå, og kanalen er i ferd med å gro igjen og fylles av vindfall og hogstavfall. Kjentmannspost 1996-98.
Dette er kanalen til Skotta sett fra veibrua der veien tangerer Skamræk. Denne var en del av fløtningsanlegget mellom Nordre Heggelivann og Storflåtan og ble gravd ut i 1934-35. Den er bare snaue 200 meter lang, og på bildet kan man se inn til grasmyra rundt vestenden av Skotta. Der vei og kanal krysser hverandre, var det også en demning, men på Skamræksiden er det så tilgrodd av kratt at eventuelle rester ikke var synlige.
Det var ikke bare sol og vakker natur ved Skotta denne dagen. På vei fra stedet der bilde nr. 20031 ble tatt, begynte det å ligge knokler spredt i skogen, og de ledet til denne plassen. Hvorfor elgen hadde dødd her, kan man bare spekulere om, men mengden knokler sammen med masse pelshår skulle tyde på at den ikke hadde blitt skutt. Da er det nok mange dyr som har hatt gode måltider her.
I teksten til bilde nr. 20025 blir det beskrevet hvordan vannstrømmen fra Skamræk til Nordre Heggelivann ble snudd i 1935. Som dette bildet viser, renner nå vannet igjen som det gjorde før da. For tiden er vannstanden i Nordre Heggelivann godt under maksimum reguleringsgrense, men det renner mye friskere ut av bunnluka i demningen enn over vannterskelen her, så vannstanden er antageligvis fortsatt på vei ned.
Den gamle kistedemningen var et flott skue i sola denne sene augustdagen. Demningen forfaller på en stilfull måte og viser oss hvordan den var bygd opp. Nordre Heggelivann glitrer i bakgrunnen, og blåbærlyngen er i ferd med å få høstfarger og overmodne bær. Demningen er en atthaldsdemning, dvs. den holder bare vannet tilbake, og har ingen reguleringsfunksjon. Den ble tatt i bruk i 1935.
Bilde nr. 20028 viser hoveddemningen ved Nordre Heggelivann. Demningen fra 1935 ble bygget med rennestart på vestsiden for fortsatt å ha en mulighet til å fløte til Søndre Heggelivann, dit det kom skogsbilvei i 1950. Da ble igjen tømmeret fløtet sydover for å bli fraktet med tømmerbil fra demningen i Søndre Heggelivann. Terrenget er tilgrodd og uoversiktlig her, men den utsprengte hylla på bildet var enten underlag for tømmerrenna eller anleggs- eller vedlikeholdsvei i forbindelse med renna.
Hoveddemningen ble bygget i 1935 da Otertjernsrenna ble nedlagt og Nordre Heggelivann skulle demmes opp slik at tømmeret kunne fløtes gjennom Skamræk og Skotta og ned i Storflåtan og videre til Langlivann. Den erstattet en gammel fløterdemning. Den nye var også en ny og original konstruksjon, med fire steinpilarer med laftekister mellom, og et regulerbart vannløp på vestsiden, hvor det også gikk tømmerrenne. Dammen er senere modfisert med betongløp og bunnluke.