Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Snøvinteren 1950-51 tok bokstavelig talt knekken på Skottarenna, og de (kreosot)impregnerte materialene ble brukt til skåvegger i skogbestyrer Hoffarts kanal forbi Loka (bilde nr. 20041) og i diverse uthus. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) brukte rennematerialer til denne hytta i Langtangsvika i Storflåtan, bygget i 1960. Et primitivt byggverk delvis over en bekk. Takket være impregneringen kunne jeg lukte hytta før jeg så den. Praktisk, siden den er tegnet inn feil på GPS-kartet. Skottarenna endte i Stoflåtan på odden vest for hytta.
Om lag 300 meter før tømmerrenna endte i Storflåtan, gikk den i vestre myrkant av en myr med en myrkulp, kanskje lokalt kjent som Kulpmyra. Det som er interessant her, er at den gamle skiløypa fra Skamræk til Storflåtan (Langtangsvika) gikk på samme side av vannet og fulgte rennetraseen et stykke videre mot Storflåtan. I krattkanten langs myra står det fortsatt minst to én meter høye peler. Jeg antar at dette er de merkelige pelene som jeg mener å ha sett på turer i dette området for 30-40 år siden. Denne løypa er fortsatt rødmerket naturløype fra løypa Skamræk-Flåtadammen der denne krysser Skottabekken, og om snødybden ikke er for stor, skulle det være mulig å se pelene fra løypa.
Traseen til Skottarenna gikk stort sett nær østsiden av den lange myra langs Skottabekken til den krysset Atjernbekken øst for bekkemøtet med Skottabekken. Deretter fulgte den en myrtarm mot nord og krysset det småkollete partiet videre i en liten dal. Herfra, og et stykke videre nordover, er røysene av materialer større og med kortere mellomrom, slik at det ikke er vanskelig å følge rennetraseen videre.
Skottakanalen på bilde nr. 20019 stopper ved veien 140 meter syd for Skottakrysset. Der startet Skottarenna, som først gikk i utsprengt renne 40 meter øst for veien, og deretter fortsatte på vestsiden under Skottakrysset og så på østssiden av Skottabekken videre. Bildet viser de første sikre sporene etter Skottarenna rett nedenfor veiskråningen nord for Skottakrysset. Slike røyser av impregnerte materialer er de eneste sporene etter renna helt til etter den har krysset Atjernbekken. Sporene viser at renna har gått i skråningen mot veien for å holde jevnt fall langs de lange myrstrekningene langs Skottabekken. I forhold til da renna ble anlagt i 1935 er terrenget her forandret av veien fra 1960.