Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Velogårdene setret på Roenseter helt til begynnelsen på 1960-årene, og her lå fjøset deres. I 1994 sto fremdeles fjøset delvis, men deler av taket og et par av veggene var i ferd med å falle ned. Og deretter gikk forfallet raskt. Jeg synes at dyp skygge på restene mot varm kveldssol på bakgrunnen øker inntrykket av forfall, og ventet derfor til tilbaketuren med dette bildet.
Denne hytta står rett utenfor det sydøstre hjørnet av det inngjerdete området på Holoaseter. Her har det blitt gjort en innsats med å legge nytt tak, men snøen har brutt noe av det ned. Hele hytta begynner å bli vindskeiv og skakk, med råte i bærebjelkene. Kanskje ser vi her enda en begynnelse på slutten?
Hesteskovann ligger i det store, flate myrområdet syd for Holoaseter. Siden området er flatt, og alle høyder tettvokste med kratt, er det ikke lett å vise formen på vannet på et fotografi, men dette bildet gir i alle fall en antydning. Blåstien går vest for myrområdet, og en tur dit sommerstid krever mye vassing i myr, for eksempel i skiløypetraseen, men vannet fortjener et besøk.
Grasdalsputten ligger ved Grasdalen, som er dalen fra Målvika og videre mot nordnordvest. Enda et typisk myrtjern, dette med en dominerende furu, som var kjentmannspost 1992-1994. Nå er den ferd med å dø, men skruehullene etter postmarkeringen er fortsatt godt synlige.
Fra snauhogstfeltet på bilde nr. 20114 og videre mot Grasdalsputten er det stiløst gjennom delvis bratt, mosedekt og storsteinet ur, delvis høyvokst granskog. Her har en av de større granene lagt seg og laget en rotvelte som er om lag fem meter høy. Kanskje en utfordrer for rotvelta som er kjentmannspost 2012-14?
På vei ned sydøstsiden av Grasdalskollen lysnet det plutselig umotivert i skogen. Et nokså ferskt snauhugstfelt, på utsiden av naturreservatet, men med vestsiden lang grensen. Midt i hugstfeltet sto denne enslige tistelen, fortsatt i blomst og omsvermet av mange humler av forskjellige arter. I bakgrunnen anes Store Fidlingen og Katnosa.
Grasdalskollen var kjentmannspost 1994-96, og postmarkeringen har overlevd helt til nå. Godt gjemt som den er inne i baret på ei gran, vil den nok kunne klare noen år til. Men maur og annet småkryp som har undersøkt posten nøyere, har det ikke gått bra med, noe som insektssamlingen under plastikkplaten tydelig viser.
Grasdalskollen ligger 1,1 kilometer i luftlinje syd for Roenseter i Spålen-Katnosa naturreservat. Ingen stier er merket dit, men fra der blåstien til Elgstøa krysser bekken fra Roenseterhøgda, går det en gammel tømmervei til skaret mellom Grasdalskollen og Vangshaugen, og derfra kan man krysse mellom stup og skrenter opp til toppen på 642 moh. Det er utsiktspunkter underveis og fra småkollene på topplatået, men utsiktene er for øyet heller enn for kameraet.
På Roensetra står det fortsatt noen gamle hus, men flesteparten av husene er nå nyere hytter. Helt nederst på vollen, delvis gjemt bak treklynger, står dette gamle uthuset. Med forholdsvis nytt bølgblikkstak kan det nok fortsatt holde seg oppreist i mange år.
Tryvann stadion eksisterte som skøytebane 1934-1966. Det ble opprettet for å få skøyteis tidligere enn hva en kunne få til nede i Oslo. Stadionet var faktisk reservestadion til OL i Oslo 1952. Selv om selve “isflaten” senere har fått andre anvendelsesområder, kan en fortsatt finne restene av den gamle tribunen.