Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Det er ikke lett å ta seg frem rundt Auretjern langs myrbredden. Gammelt hugstfelt, tett tilplantet med gran som nå er mer enn mannshøy, tett blandingskratt i myrkanten, og myr med overvann hvor is og tele ikke bærer. Stiene på orienteringskartet fra år 2000 var stort sett gjenngrodd. Det samme var utsiktene på bildene våre fra 1998. Men noen lysninger fantes fortsatt, som denne, som var fylt med tornekratt. Ikke greit passérbart, men med rim var den i alle fall pen å se på.
Det er ikke mange farger igjen i novemberskogen, men denne soppen lyste godt opp i landskapet litt nordøst for damhuset ved Auretjern. Egentlig var den penest på avstand, for på nært hold ble den slimete og ruglete hattehuden nesten plagsomt synlig. Skivesopp med ring, men hvilken art? Soppbøkene våre ga ikke noe entydig svar.
Innvendig er det ingen tvil om at dette opprinnelig er et laftet tømmerhus. Årstallet 1878 er risset inn i bjelken for reguleringsmekanismen, og selve mekanismen kan godt være fra den tiden, eller endog tidligere. I 1869 ble eierne av Bjørumssaga stevnet for en forlikskommisjon for å ha ødelagt fisket i Isielva ved å ha anlagt demninger i elva ovenfor saga, ved Holmetjern, Toresplassvann og Auretjern. Damluka står nå åpen.
I dag er Auretjern et myrområde med myrputter og gjennomløpende bekk. Men i sydenden står fortsatt demningen som i sin tid gjorde dette til et ganske stort vann. En solid og fint utført steindemning, tettet på vannsiden med et betonglag. Ikke mer enn et par meter høyere enn terrenget på luftsiden, men om lag 120 meter lang, med damluke og to overløp. Ett av disse er synlig på bildet.
Dette var utsikten fra nord mot syd over Auretjern denne novemberdagen. Det var knapt nok mulig å se tvers over vannet/myra. Men i skogen øst og syd for vannet gikk losen friskt, og det ble egentlig litt spennende å tenke på at jeg måtte forsere de tettvokste plantefeltene og krattområdene der for å komme rundt vannet.
Onsdag var en typisk novemberdag med tett tåketeppe over Marka. Hjemmefra så det ut som om det var blå himmel over tåka nord for Sollihøgda, så da kunne Auretjern være et bra mål. Slik så det ut i Auretjernskrysset da jeg kom dit. Myra ved Auretjern er så vidt synlig. Og dette viste seg å bli dagens lyseste øyeblikk!