Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Tveitsetra ligger omtrent rett øst for Tveitengårdene i Lierdalen, og disse hadde setret der i lang tid, kan hende helt tilbake til om lag 1670. Av husene der står bare seterbua igjen. Sammenlignet med sort/hvitt bildet fra 1963 i «Vestmarka – seterliv og kølabrenning» (2001) er den gamle tømmerbua siden den gang blitt kledd med stående plank, og har også fått påbygd et rommelig inngangsparti/bod. Men bua er nå i forfall med åpen dør og et manglende vindu.
Seterbua på Tveitsetra er i forfall og står åpen. Et blikk inn i tømmerdelen av den viser en solid peis og bra med køyesenger. I påbygget sto det to ovner som sannsynligvis har stått i soverommene. Hva toalettpapiret på gulvet har der å gjøre, er uklart, men det har i alle fall holdt seg godt.
Vollen på Tveitsetra er fortsatt ganske åpen, og på den er er fire steinpillarer godt synlige. De er rester etter fundamentet til «bordfjøset» på setra, som ble bygget etter at gamlefjøset ble revet i 1926. Øverst på vollen ligger det en hytte, som også var der i 1963, men som nå er kraftig utvidet. Fra setervollen er det utsikt over Setermyrene i syd, som dessverre er skjemmet av nokså brutal flatehugst i området nylig.
Vollen på Askenbergsetra er fortsatt ganske åpen, og dette store tørrtreet er et naturlig blikkfang. Men rundt treet ligger det etter hvert mange avbrukne sidestammer og store greiner, og det er vel bare et spørsmål om kort tid før resten også faller. I kløfta i stammen har et annet løvtre slått rot og startet å vokse, så livet kan fortsette der. Bilde nr. 7375 viser treet slik det var i 2007.
Asdøla har gjennom tiden vært drivkraften i flere industrianlegg nedenfor Asdøljuvet. Den siste mølla ble lagt ned i 1955. Vannet ble derfor tidlig demmet opp med en solid steindemning, som senere ble fortsterket og tettet med betong på vannsiden. Overløpet på denne er ganske bredt, så Asdøla er nå en typisk flomelv.
Før veibrua øverst i juvet smalner det av til et av de trangeste partiene i hele juvet. Her fyller elva hele juvet ved stor vannføring, og av sikkerhetshensyn er det ikke passerbart her. Men under slike forhold bør man stanse allerede rett ovenfor Høgfossen.
Her er steinformasjonene i området ved steinportalen på bilde nr. 21943. I det harde sollyset denne dagen er det vanskelig å se gassporene på grunn av større kontrast enn kameraet klarer å håndtere, men både portalen og et par porer kan sees. Stien er på motsatt side (sydsiden) av elva her.
Et godt stykke ovenfor Høgfossen renner en del av elva i en naturlig steinportal. Ikke stor, ikke lang, ikke lett å se fra den vanlige stien. Men vi kjenner den fra helt tilbake i 1983, da Kristin, datteren vår, fikk sin første tur opp juvet i Bergans bæremeis. Den dagen hadde vi all verdens tid til å se oss om.