Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Omtrent alle bilder av Øverland bro er tatt fra nordsiden, hvor den er best synlig. Men det er også mulig å fotografere den fra sydsiden, hvor elven har gravd seg gjennom fire-fem meter med leirjord og ned til grunnfjellet. Her gjør den en ganske skarp S-sving. På nordbredden blomstrer hvitveisen fortsatt.
Isen på Store Oppkuvvann er i ferd med å forsvinne helt, og kun i vikene sør i vannet er det litt is å finne. I dag ble den ingen vågal tur på is, selv på dette rekordvannet ved foten av Oppkuven. Milsluker Tom Stensaker forteller at 15. mai er normal dato for siste farbare isflak på dette vannet hvor isen ligger ca. seks måneder hvert år. For det neste halvåret anbefales kano for ferdsel på vannene i arka.
Med litt velvilje kan man fortsatt skryte av to kilometer sammenhengende skiføre i løypa på sørsiden av Oppkuvvanna. 1. pinsedag ble denne lengden brukt til å gå totalt seks mil på ski av noen ivrige milslukere som hadde tatt skiene på sykkelen fra Sørkedalen skole helt opp til øverst i Kjagdalen hvor naturreservatet begynner. Rett nord for Langtjern finner man skiføret. Bildet er tatt litt vest for krysset hvor skiløypa går ned på Store Oppkuvvann, rett før solnedgang.
Kirken har friluftsgudstjeneste hver 1. pinsedag, men på grunn av iskald vind, ble den i dag holdt inne i kirken. Kirkestedet er fra tidlig middelalder, het opprinnelig Gierdarud kirke, og var lenge annekskirke under Nesodden. Den nåværende kirken ble innviet 1. november 1876, og er Oppegård kommunes eneste trekirke.
Ved dagens lave vannstand ligger brygga til Sarabråten godt oppe på tørt land, og det ville vært vanskelig for hjulbåten Sara å legge til der. Bak troner åsen med ruinene etter Sarabråten. I gressbakken opp dit er det fortsatt steinmurer etter serpentinveien opp til Sarabråten og veien bort dit Steinveien kom i land på østbredden av vannet.
Faret til bekken fra Lutvann er godt synlig i det som var bunnen av Nøklevann, og det samme er faret til bekken fra Rundtjern og småbekker fra østsiden av vannet. Syd for Steinveien stikker det opp rester av parvise påler i en rett linje. Spor etter en gammel skigard fra den tiden veien var i bruk, eller enda tidligere? Det blir spennende å se om veifaret blir merket med blomstrende vass-slirekne når Nøklevann er fylt opp igjen.
Med nedtappet Nøklevann demmer Steinveien til Sarabråten opp et grunt vann i bekken fra Lutvann. I dag var det en stokkandhann som regjerte her, og sørget å skremme stimen av ikke helt små fisk som holdt til her. På tilbaketuren over veien skremte vi også opp en større fisk (ørret?) som holdt til mellom steinene i veien. Det er, og må ha vært, trange tider for de fiskene som ble fanget her under nedtappingen.