Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
På en varm ettermiddag i slutten av juni var det blendende grønt i kulturlandskapet ved Røyken kirke, som dette bildet er tatt fra. Vi ser i retning golfbanen på Kjekstad. Grusveien vi ser litt av i venstre bildekant, er en del av den blåmerkede traseen fra Røyken stasjon til golfbanen. Den fortsetter som en sti mellom og langs jordene vi ser her, og selv om den er forsynt med blåmerkede stokker underveis, er vegetasjonen nå så høy at man må konsentrere seg for å holde riktig kurs.
Isbreene har lagt fra seg bra med flyttblokker i Østmarka. En gave til Oppsal IFs turorientering Ola Dilt, som flittig benytter seg av dem, se bl.a. bilde nr. 16748. Veivalg vekk fra de gjennomgående stiene i dette ellers ganske urørte og stiløse terrenget kan by på utfordringer, både når det gjelder orientering og det å ta seg frem. Den største utfordringen denne dagen var likevel kampen mot klegg, flekkefluer og mygg, som tydeligvis har høysesong nå.
På begynnelsen 1900-tallet ble det funnet molybden i berggrunnen i Sørumlia, og da startet en industriell utvinning av dette metallet. Molybdenverket sysselsatte på det meste 100 mann, og hadde sin mest intense periode mot slutten av 2. verdenskrig. Tyskerne trengte molybden i våpenproduksjonen, der det ble benyttet for å forsterke stål. Da krigen var over, ble molybdenverket nedlagt, og bygningene forfalt. På bildet ser vi restene av transformatorhuset.
Torshølet eller Torsholsvika er den sørvestre vika i Sør-Elvåga. Vannstanden denne dagen var såpass lav at den lille øya til venstre i bildet har blitt landfast, slik den var før vannet ble demt opp. Den tette skogen dekker de tallrike stupene på begge sider av vika.
Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har vanligvis med hard hånd ryddet omgivelsene for bebyggelse rundt drikkevannsreservoarer. Så også rundt Sør- og Nord-Elvåga. Men her, rett vest for Storøya, har de selv satt opp hytte/båthus til beste for drikkevannstilsynet. Den ser ut til å ha vært ute av bruk noen år nå, og er ikke særlig bra vedlikeholdt.
Terrenget langs vestbredden av Sør-Elvåga er bratt med mange stup, og derfor ganske urørt og stiløst. Siden det ikke er mange som ferdes der, tok denne hegren seg tid til først betrakte oss, og deretter stille seg i fin positur mens den så nordover mot brua «El Paso», hvor det var mer folksomt.
I forlengelsen av åsryggen Torsnabben sør i Sør-Elvåga ligger det en langstrakt øy. Ikke navnsatt på kartene, men omtalt som «Storøya» av Even Saugstad i «Østmarka». Finnes ikke på gamle kart over Østmarka, og forsvinner på moderne internettkart når disse forstørres. Uansett er den et viktig løypekryss vinterstid, selv om skiltstaken har fått kraftig slagside i det siste.
Kanskje er Skapertjern det vannet i Kjekstadmarka med flest fine badeplasser. I alle fall smakte det godt med en dukkert da Tjennsløkka, en tidligere husmannsplass i nordenden av vannet, ble besøkt i dag. Skapertjern var tidligere tidligere drikkevannskilde for Drammen, og det er også et fint fiskevann. Det er også kreps her - det kunne fotografen ved selvsyn bekrefte.
Selvskudd er ikke det man ønsker å bli møtt med når man ferdes i Marka, men på denne hytta langs blåstien sør for Stuvstjern advares det mot nettopp dette. Trusselen ble imidlertid ikke tatt alvorlig, og ferden gjennom Kjekstadmarka kunne fortsette i trygge omgivelser.