Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Med høye åser rundt har solen for lengst gått ned over Svarten, og vi er inne i blåtimen. En lense over vannet bryter småbølgene mot sydenden av vannet, og den blanke vannflaten innenfor brytes av et fiskevak rett utenfor OFAs robåt. Stemningsfullt, men nå er det på tide å komme seg hjem.
På en lten haug på østsiden av tjernet og ganske nær dets sydende er det en om lag én meter dyp grop med rund kant omkring. Dette er typisk for en (delvis gjenfylt) gammel dyregrav. Avstanden til vannet er bare åtte meter, og terrenget her er slik at det var ganske enkelt å sette opp ledegjerder. I dag er maurtua mye enklere å finne enn selve gropa. Kjentmannspost 2010-12. På vei fra Svarten kom jeg over en lignende grop om lag midtveis.
På bilde nr. 25854 forsvinner vannet fra demningen ganske plutselig. God grunn til å undersøke nærmere: i denne mosegrodde kløfta lager elva en ca. seks meter høy foss, med fossetåke og høl under. Ikke lett tilgjengelig, men hensatte markbokser viser at dette nok er en bra fiskeplass. Svartendemningen kan anes i bakgrunnen.
Svarten har blitt tappet ned ved minst tre anledninger siden 1995, og ved den siste nedtappingen ble demningen grundig renovert. På luftstiden er nå ikke noe av den gamle steindemningen synlig lenger. Nå er det betong, limtre og stål som gjelder. En utettet stabel av naturstein holder det hele på plass. Kanskje er den sistnevnte etter modell av Sysendammen på Hardangervidda, som nylig er blitt utnevnt til monument over norsk ingeniørkunst, og derfor skal stå med naken steinfylling som en dominerende blokade tvers over Sysendalen.
I Svartendemningen er det et bredt overløp, og vannet renner i hele overløpets bredde. I tillegg til dette skal det være en underjordisk tappetunnel, men det er uvisst om den sto åpen. Alle innløpselver og –bekker gikk store denne dagen, og fossedurene kunne høres langs hele østsiden.
Det har vært rekordnedbør, og Hauken er full. Likevel kommer det bare lekkasjevann gjennom reguleringsluken i Haukedemningen. Årsaken er å finne snaue 80 meter lenger mot syd: her er en renne i fjellet som fungerer som overløp, og der var det rikelig vann. Til høyre i bildet er tømmerrenna i jern, med påklinkede jernplater på sidene for å ta vare på variasjon i vannstanden under fløtingen.