Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
For å få en følelse av hvor dampsaga ved Eikestøa i Store Sandungen lå, forsøkte jeg å ta et bilde fra motsatt side av vika slik den er nå, større og videre etter at vannet er demt opp mer. Åsene i bakgrunnen var siktepunkter. Nå har det vært hogst langs vannet, og det har også kommet en kraftledning, men det er et markert søkk i åskammen på det gamle bildet (bilde nr. 26178), rett til venstre for sagbygningen som fortsatt er synlig i dag. Ut fra bildet skal eventuelle ruiner etter dampsaga ligge godt ute i vannet. Dampsaga er ikke tegnet inn på noen av de kartene jeg har sporet opp i Kartverkets database med historiske kart, men den er meget mangelfull i dette området. Grunnmuren på bildet er etter en hytte som er tegnet inn på Løvenskiolds gamle driftskart, men som ikke er beskrevet noe sted.
Ved Eikestøa ble det rundt 1920 anlagt et sagbruk drevet av en dampmaskin. Fra sydsiden av vika tok fotograf Wilse dette bildet av sagbygningen og en annen bygning (lagerskur?) i 1921. Dessverre dekker stabler av ferdig skurlast sikten til husene, så det er vanskelig å vite hvordan de så ut og eksakt hvordan de lå i forhold til hverandre. På den tiden var vika mye mindre, og tydeligvis ganske grunn. Jeg har bearbeidet originalbildet (fra lite format) en god del for at det skal kunne tilfredsstille størrelseskravet i Markadatabasen uten å bli for uskarpt og kontrastfattig.
Ved Eikestøa er det også to andre ruiner: den delvis murte grunnmuren med mål 11,30 x 5,0 meter nær Store Sandungen ved dagens vannstand, og noen mer primitive rester på en gjenvokst flate tett inntil blåstien litt høyere opp i terrenget. Begge er tegnet inn på gamle kart (for eksempel Løvenskiolds driftskart fra 1931 med betegnelsen «hytte» påført), men de er ikke videre beskrevet i Sverre Grimstads «Nordmarkshistorier». Kan den ha vært en forløper til en av de store, «moderne» høggerhyttene med stall?
Ved Eikestøa hadde Løvenskiold ei høggerhytte som ble kalt Dulutten (opprinnelig Duluth, som er navnet på et sted i Minnesota, USA, dit mange askerbøringer utvandret). Den ble satt opp i 1914, og kan ha vært i bruk til Store Sandungen ble drikkevannskilde i 1955. Bildet viser Dulutten der kjentmannsmerket mener at den lå. Jeg har målt grunnmuren til 5,1 x 3,6 meter, dvs. 18,4 kvadratmeter. Siden bygg vanligvis har overheng, kan dette rundes av til 20 kvadratmeter. Gamle kart (for eksempel Løvenskiolds driftskart 1931) viser ei hytte på halvøya ved Eikestøa, men ikke der denne grunnmuren er. Løvenskiold oppgir i 1957 at Dulutten er på 31,5 kvadratmeter. Andre kilder mener at Dulutten var en utstillingshytte på 20 kvadratmeter fra jubileumsutstilingen på Frogner i 1914, og at den ble flyttet til Hakadal etter at den måtte fjernes i 1957. Den har grunnmur på 5,6 x 4,2 meter.
I tidsrommet ca. 1600 – 1683 hadde Rustan gård en sag i Sagfossen, i bekken fra Store Sandungen til Engerfløyta. På Markadatabasens kart er den kalt Vadfossen. Bildet viser fossen i dagens minstevannføring. Den ligger i en hesteskoformet og bratt avslutning av en sidedal fra Engerfløyta, ganske vanskelig tilgjengelig ovenfra. Det er ingen tydelige spor etter fangdemning ovenfor fossen eller etter saga i det flatere partiet under fossen. Kjentmannspost 2002-04.
Bildet av demningens luftside gir et bedre inntrykk av dens dimensjoner enn det bildet fra vannsiden gjør, se bilde nr. 26173. Total høyde er ca. fem meter til overløpet. Hvor mye dette hevet vannstanden i Store Sandungen avhenger av hvor høyt overløpet i den eldre demningen lå. Dette er viktig for å bedømme hvor dampsaga i Eikestøa lå. Demningen har en bunnluke, som er stengt, og en stengbar rørventil som skal gi minstevannføring i bekken videre. Bildet viser at den nå er åpen.
Store Sandungen har vært demt opp siden ca. år 1600 med forskjellige demninger. Den første var en demning ved utoset. Denne sørget for vann til en sag i Sagfossen (eller Vadfossen som det står på Markdatabasens kart). Så ble det bygget en ny tre meter høyere demning for å gi stabilt drivvann til industrien nederst i Asdøljuvet. I 1955 ble så Store Sandungen drikkevannskilde for Asker. Det ble da bygget en betongdemning som er to meter høyere enn den eksisterende. Dette er demningens vannside, som også viser normalt overløp, flomoverløp 0,4 meter høyere, og damkrona 0,5 meter over dette igjen. Dagens vannstand er -10 cm. Det er rimelig å anta at den tidligere demningen stoppet ved skiltstaken omtrent midt på demningen. Syd (til venstre) for staken er det et myrområde som det nok ville vært omfattende å bygge demning over tidligere. Nåværende demning er ca. to meter høy her.