Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Det er fin utsikt fra det høyeste punktet i Ullensaker kommune. Her ser vi sørvestover, blant annet mot Oslo lufthavn. Kommunetoppen ligger 313 moh. og er et punkt sørøst på Hasleråsen. Åsens høyeste punkt er 348 moh. og ligger i nabokommunen Eidsvoll.
Luftsiden av demningen i Kampevaddammen står det ikke så bra til med. Her har mye av den tykke steinmuren rast ut. Der var det tidligere en foreseggjort stenbro ifølge bilde nr. 4510, og det er denne som har falt sammen/rast ut. Jeg husker ikke denne broen, og har heller ikke funnet bilder av den til nå.
Fra varden på bilde nr. 27172 er det flere varder i det småkuperte terrenget, plassert slik at en stake ville være synlig fra nabovarden. Ved forlengelsen mot vest av stupet på bilde nr. 27171 ligger det en liten varde på stupkanten. På toppen av denne ligger en avlang stein som peker forholdsvis nøyaktig i grenseretningen, en kjent detalj fra f.eks. Hardangervidda. Videre mot nord peker den over en myr bevokst med skog og kratt. På motsatt side av denne, et stykke oppe på en liten rygg, ligger neste varde. Slik fortsetter det gjennom neste knekk i grenselinja og frem til blåstien til Fjellseter.
Over Elgsbrenna går kommunegrensen mellom Hole og Ringerike, tidligere Norderhov. På Elgsbrennas høyeste topp står det en uanselig grensevarde som er kjentmannspost perioden 2016-19. Mer interessant blir det når man tenker seg tilbake til et åpent (nedbrent?) landskap, og forsøker å finne grensevardene ved å sikte i riktig retning. Her er den første varden etter knekken i grensa nordover. Siktlinjen mot varden i knekken i det forholdsvis åpne området bak varden.
Som navnet antyder, kan navnet Elgsbrenna ha sin bakgrunn i en omfattende skogbrann for lenge siden. Elgterreng er det i alle fall. Området er ganske fritt for spor etter skogsdrift, ingen stubber, og i nordenden er det en stup-/skrentrekke med det som naturvernere kaller eventyrskog nedenfor. Bildet er et eksempel på dette. Hole Bygdebok, bd. 6, forteller om en stor skogbrann i området i 1795.