Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Fra Kringla renner det rikelig med vann i overløpet, så vannet er fullt. Det er egentlig litt overraskende, siden Langlivannet er nedtappet og demningen er under rehabilitering. Men det har sikkert med krav til minstevannsføring videre i Sørkedalsvassdraget å gjøre. Allerede i slutten av mai var det tydelig at Storflåtan hadde vesentlig lavere vannstand enn normal full, selv om det hadde vært rikelig med snø, og snøsmeltingen akkurat var over. OVA informerer om at både Storflåtan og Svarten vil ha redusert vannstand under rehabiliteringsperioden.
Bildet viser en utmurt fordypning i terrenget, med vegger murt opp av store gråstein. Den er i rett forlengelse av renna på bilde nr. 29785, og ligger helt på kanten til den bratte elveskråningen nedenfor fossen. Det er ikke kjent om kverna var drevet av en kvernkall eller et vannhjul, men siden den var ei gårdskvern, er kvernkall mest sannsynlig. Det passer også best med terrengformen her. Langs vestveggen i tuften står det en forholdsvis hel kvernstein, som det vel ikke er sannsynlig at noen har båret langt for å plassere der. Kverna var i drift til om lag år 1900.
Dette er Kvernhusfossen sett ovenfra fra østsiden. Her er det rett ned, og en vannrenne her ville være dømt til fullstendig ødeleggelse under tømmerfløting, så dette er ikke et aktuelt alternativ for renne til kverna. Fossen ender her i Kvernhuskulpen, i sin tid en utmerket fiskeplass, men også det verste stedet i elva når det gjaldt fløting. Her ble det mye skade på tømmeret, og det laget gjerne en vase som når den løsnet, tok med seg gårdsbrua lenger nede mot Sandungen.
På østsiden av Katnoselva ved Kvernhusfossen lå det fra gammelt av (før 1881) ei kvern. Som bilde nr. 29733 viser, er det stup ned i fossen på østsiden (høyre side i bildet). Videre nedover er det også svært bratt ned til elva, og elvebredden er dekket av kampesteiner som sannsynligvis har blitt fjernet fra selve elveløpet for å gjøre vanskelig fløting noe enklere. På dette bildet, som er tatt nedover mot starten på fossen, må derfor vanninntaket til kverna ha vært et sted på venstre side av elva, og et godt stykke høyere opp enn fossen for å få fall ned til den lille ryggen før fossen. Ingen spor etter noen fangdemning, men bildet er i alle fall tatt fra et sommervad.
Dette bildet viser tydelig at overløp og hovedluke ved Katnosdammen er tørre, og at alt vannet tappes gjennom bunnluka. Der er det til gjengjeld fart i vannet, og Katnoselva fylles godt opp og har, for årstiden og tørken, stor vannføring. Det er ikke tilrådelig å krysse elva utenfor broene nå, heller ikke på de vadestedene jeg har funnet.
Normal full vannstand i Katnosa er til toppen av overløpet. Ifølge måleskalaene på vannsiden av demningen er vannet nå tappet ned om lag 1,3 meter. Det betyr at Katnosa tappes raskere enn vassdraget fra Gjerdingen. Det er ikke så rart, for Spålen har vært på minimumsnivå siden slutten av mai, og det sildrer bare så vidt vann i ett av tapperørene, se bilde nr. 29720.
Normal full vannstand i Gjerdingen er til toppen av overløpet. Nå er det så vidt at det lekker vann ut mellom betongssålen og den nederste bjelken som utgjør den regulerbare delen av overløpet. Det betyr at vannstanden nå er om lag 0,8 meter lavere enn normalen. Også her er det strømvirvel ved innløpet, som ligger syv meter under normalen. Den øvre delen av Gjerdingselva er tørr, og alt vann går til Store Daltjuven og ender etter hvert opp i Maridalsvannet. OVA regulerer tydeligvis vannene i dette vassdraget slik at alle vannene får omtrent samme reduksjon i vannstand.
Det var forholdsvis stor vannføring i tunnelen Store Daltjuven – Ingvaldsflaten, se bilde nr. 29753, så da var det god grunn til å sjekke hvor mye Store Daltjuven var nedtappet. Ved reguleringshuset ved innløpet til tunnelen var vannstanden anslagsvis 0,5 meter under normal full vannstand. Det var en liten strømvirvel ved innløpet. Bildet viser området ved utløpet av tunnelen Gjerdingen – Store Daltjuven. Utløpet er synlig som to områder med småbølger utenfor den lille vika på bildet. Vika er kunstig, og ligger kanskje 30 meter sydvest for demningen, regnet langs vannkanten.
Veien langs Langlivannet gir ikke mye utsikt mot vannet, men da det ble synlig mellom trærne noe over halvveis mot nordenden, virket det som om vannspeilet var mye høyere enn ved demningen. En tur ned til vannet i nordenden bekreftet dette, se strandkant ved normal full vannstand på bildet. Oslo vann- og avløpsetat (OVA) ga følgende forklaring: Den nordre delen er bare senket fem meter under normal vannstand. Den gamle demningen midt i vannet må ha blitt satt i stand til å igjen demme opp vannet. I det uttørkede bekkeleiet på bildet renner vanligvis bekken fra Styggedalen etter å ha tatt opp i seg bekkene fra Ormtjern og Løkputtene. Det er nå så tørt at sauene trår rett gjennom gresslaget og ned i sanden under, med støvskyer og skitne sauer til følge.
I ca. år 2012 gjorde NVE en konsekvensutredning av brudd i demninger, revurderte Damsikkerhetsforskriften og gjorde den strengere. Langlidemningen kom da i konsekvensklasse 4, den mest alvorlige, grunnet de opplagte katastrofale konsekvensene et brudd ville ha for folk og eiendommer i Sørkedalen og de tett befolkede områdene videre fra Bogstadvannet. For å minske risikoen for dambrudd, ble derfor besluttet å rehabilitere demningen igjen, selv om siste rehabilitering ble gjort så sent som i 2009. Arbeidet startet i september 2017 og skal etter planen være fullført i oktober 2018. Som bildet viser, er det full aktivitet der nå, men adgang forbudt slik at det ikke er mulig å se bedre hva arbeidet går ut på. Langlivannet i syd er senket 25 meter under normal full vannstand mens arbeidene pågår.