Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Kalenderen viser sommer, og termometeret viser at dette er århundrets varmeste sommer så langt. I lia over Bogstadvannet har bærlyngen antatt farger som kan minne om høst, men ser man nærmere etter, er det lett å se at det er tørken og ikke høsten som har satt inn. Forhåpentligvis (!) får vi litt nedbør til helgen - det trengs.
Det er mye industrihistorie langs Sagelva på Strømmen. Har var det i flere hundre år kverner, sagbruk og møller. Foreningen Sagelvas Venner har tatt vare på mye av denne kulturarven, og har opparbeidet den fine Sagstien langs elva. Ved et av fallene finner vi Mølleparken, der vi blant annet har Strømmenkverna, som ble gjenoppbygd i 2014.
Det er flere benker å ta pause ved langs sykkelruten mellom Lørenskog stasjon og Lillestrøm stasjon. Her er det en mulighet ved Strømmen, rett ved der den gamle sagmesterboligen Nebben lå. Fotografen tok seg i alle fall et lite minutt i skyggen her. Det var veldig varmt i dag.
Omleggingen av skiløypa fra Strømsdammen og inn til hovedløypa mellom Strømsbråtan og Tryvannstua har også fått betydning for sommerferdselen. Veien var ferdig før skisesongen startet i vinter, og fungerte da bra som skiløype. Men da våren kom, ble det veldig synlig at overflaten besto av forholdsvis grov stein, slik at veien var lite egnet for sykkel eller barnevogn. Nå der det imidlertid lagt på et nytt topplag, og veien er utmerket for alle trafikanter. Den gamle trillestien/skiløypa kan ses til venstre i bildet.
På Fjellhamar nord i Lørenskog er det en grønn "lunge" mellom Fjellhamarveien og jernbanelinjen. Her renner Fjellhamarelva, som for øvrig skifter navn til Sagelva når den renner inn i nabokommunen Skedsmo. På bildet ser vi Dambrua, som ble satt opp i 1993.
Det blir ingen utsiktsplattform på Vettakollen. Stiftelsen Varde har skrinlagt planene. Turfolket vil ha kollen som den er. Avgjørelsen er bl.a. basert på resultatet av en spørreundersøkelse blant folk som går tur til kollen (se bilde nr. 29707), ifølge Akersposten. Dagens tur gikk i opp mot 30 varmegrader, og det er lett å se at vegetasjonen er preget av tørkeperioden.
Bildet viser fløtningsluka og skålemmene fra en annen vinkel enn bilde nr. 29798. På bildet er også en vertikal, mørk tømmerstokk synlig i venstre bildekant mot bergveggen. Den er boltet fast i bergveggen, og viser hvor Skriverdammen endte mot vest, og også hvor høy den opprinnelig var. Gråsteindemningen er nå gjort lavere og bredere for at den ikke skulle hindre vann og tømmer i å passere ved lav vannstand. Den fastboltede tømmerstokken er også synlig på bilde nr. 29795, nær høyre bildekant.
Nedre del av fløtningsluka med terskel og skålemmer er fortsatt intakt. Bildet viser også starten på gråsteinsdemningen på begge sider. Men som bilde nr. 29799 og også bilde nr. 29795 viser, var den murte gråsteinsdemningen mye høyere enn det dette bildet antyder.
Nedenfor Skriverdammen var det behov for å lede tømmeret videre i den forholdsvis flate dalbunnen. Det ble derfor bygget et system av laftede steinkister som virket som skåvegger. Bildet viser restene av disse på østsiden av elva. Steinkistedemninger ble bygget etter samme prinsipp.
Dette bildet viser Langlivannet mot nord, nedtappet til Skriverdammens terskelnivå . Langt og smalt, men med en utvidelse i nordenden som vist på bilde nr. 29771. Steinhaugene med grønt på toppen er øyer i Langlivannet når vannet nå er fullt, og den største er også tegnet inn på dagens turkart nær fylkesgrensa mellom Oslo og Buskerud.
Skriverdammen har navn etter sorenskriver og fogd Morten Lauritzen Ugle (ca. 1606 – 1665), som grunnla Bogstadgodset. Den ble oppført i utoset fra daværende Langlivann som en steinkistedemning. Den ble erstattet av en tørrmurt gråsteinsdemning tidlig på 1800-tallet, og ble neddemt da nye Langlidemningen ble ferdig i desember 1941. Dette bildet viser Skriverdammen slik som den står i 2018 med Langlivannet tappet ned 25 meter ved den nye demningen for rehabilitering av denne. Bildet gir også et inntrykk av hvordan Langlielva rant før demningenes tid.