Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Etter ha passert de tre (!) Tvetjerna, var det fristende å se nærmere på bekken fra Tvetjerna til Øyangen. Fra Øyangern er den merkelig rett og med pene stryk, men så går den inn i kløften på bildet, med mannshøye steinblokker, urskogaktige vegger, og flere fine fossefall. Det fortsetter med flere fosser oppover, men dette er ikke stedet hvor det er enkelt å fotografere.
Koia ved Søndre Svarttjern var siktepunktet for turen over åsene, og den traff vi rett på. Men siden oktober 2013, se bilde nr. 20402, har forfallet fortsatt: Åpningen i kortveggen har blitt brutt mer opp, døra faller snart fra hverandre grunnet råte, og verst, bunnstokken på motsatt langvegg har mistet understøttelsen og er pill råtten. Heldigvis holder taket fortsatt tett.
Mens vi inntok lunsj i gapahuken ved Borgersetra sammen med sauer som tydeligvis var vant til å bli matet, økte vinden kraftig, og det begynte å komme hvite slør ut av skyene. Bildet viser de som kom fra Modum og Vikersund, men samtidig gikk det flere i vest. Best å ta korteste veien skauleis til Svarttjerna og tilbake til Jonsetangen.
I dag morges viste webkameraene at på Hardangervidda var vei og vidde dekket av nysnø. Med håp om høstens første bilde av snøen på Gausta ble langtelen pakket i sekken for turen til utsikten ved Borgersetra. Men Gausta hadde skyhatt og ingen synlig snø, og været hadde slått om fra sol til skyet med blåstikk. Mange blåner ble det i alle fall. Bilde nr. 29979 viser utsikten mot Hønefoss og Follum før runden til utsikten var rødmerket.
Borgersetra er setra der Borger gård ved Klekken setret. To gamle bygninger, en noe nyere. Seterhuset fra 1942 er i god stand og i forholdsvis moderne utførelse. Nå hadde sauene inntatt setervollen, men de overlot plassen til oss etter å ha lagt igjen visittkortene sine.
Bilde nr. 20407 fra oktober 2013 viser denne plankehytta som står ved Svarttjern langs Vambuløypa, og gir også litt av historien rundt den. Nå har forfallet fortsatt, og dette bildet viser hvordan den tar seg ut i september 2018. Takket være bjørka i hjørnet, holder et par vegger seg fortsatt sånn noenlunde oppreist.
Tvetjernsbekken er demt opp med en ganske lav, men 45 meter lang murdemning i nedkant av myra ovenfor fossene ned mot Øyangen. Den ble anlagt for oppdrett av bekkeørret, men jeg kan ikke huske å ha sett aktivitet der i min tid som speider. Bildet viser den østligste av lukene. I vestenden av demningen er det to luker til, som står tett sammen. Alle lukene står helt åpne.
Om hytta ved Tvetjernsbekken ser shabby ut utvendig, er den ikke bedre innvendig: sopp under taket, råte i taket, skumgummimadrass i full oppløsning. Men ovnen står der fortsatt, riktig nok uten pipe, og kjøkkenredskap og litt annet inventar er også på plass.
Denne bua skal ha stått ved Tvetjernsbekken siden starten på 1950-tallet. Hønefosspeiderne arvet Solbu i 1957, og jeg har gått stien opp dit fra Øyangen tallrike ganger, dog uten å få øye på bua. Men her er den, etter et godt tips fra Kjentmannsmerket. Forfallet har kommet langt, og ytterdøra ligger nå som en slags tram foran døråpningen.