Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Utsiktstårnet på Oppkuven er et egnet overnattingssted, tenkte fotografen, pakket sekken og la i vei. Kvelden ble tilbragt ved bålet på bakken, og natten i sovepose i tårnet under stjernene. Flott barfrostføre hele veien fra Jaklefoss via Damtjern og Oppkuven til Sørkedalen.
Der Gaupeskarveien tar av fra veien til Damtjern, er det et hogstfelt som gir fin utsikt. Bilde nr. 26206 og bilde nr. 27867 er eksempler på dette. Da jeg kjørte oppover litt etter kl. 12:30, var det her et stort område med helt hvitrimet skog og bare tendens til tåke over Steinsfjorden. Nå, to timer senere, hadde det kommet to lag med tåke sigende, og rimet på skogen hadde delvis smeltet, selv om termometeret viste 8 kuldegrader i skyggen.
I teksten til bilde nr. 26672 fra januar 2017 kommenterte jeg at det var vannlekkasje i annen etasje i hjørnet av soveværelset. Slik ser det ut nå i november 2018 rett under soveværelset: Bjelkene som holder etasjeskillet oppe har råtnet i enden, takbord har også råtnet og falt ned, og isolasjonen har havnet på gulvet i første etasje. I tillegg heller gulvet i første etasje kraftig nedover mot veggen (bildet er tatt med kamera med justert elektronisk vater). Det går nok mot en ruinhaug også her.
Storskogen er i ferd med lukke seg om Ingeborgseter. På denne tiden av året slipper bare et lite streif av sol ned på vollen. Fra utsiden ser husene nokså uforandret i forhold til for to år siden, se bilde nr. 26671, men dørene står nå åpne. Innvendig ser det verre ut, se bilde nr. 30254.
Løypa fra vest over Bjørnstadputten til Oppkuven er lite brukt, kanskje mest fordi den ikke lenger prepareres. Her i krysset hvor løypa til Storflåtan tar av, er det åpent. Men mange steder er skogen tett, og det ligger store steiner i traseen. Fint til fots på barfrosten denne tirsdagen.
Tømmerstokkene som skulle fraktes fra Steinsfjorden til Damtjern, fikk festet på en kjettingbit med hake, og denne haken ble hektet inn på en endeløs kjetting, evighetskjetting, som gikk oppover på overrullene på bildet. Haken ble hektet av og på evighetskjettingen på neste kjerrat nær vannhjulet. Kjettingen returnerte deretter på underrullene til starten på Femmer'n, hvor en ny stokk ble festet.
Seint på høsten fryser isen til, og er du heldig, kan du treffe slike dager. Perfekt is, lav sol og fine temperaturer. Her har jeg fått med meg naboen, som jeg lærer opp i kunsten med trygg turskøyting. Husk nødvendig utstyr og kompetanse før du tar slike turer. Her har Roger alt på stell.
Elven fra Damtjern går i en kløft ved siden av fundamentet til hjulhuset, og det er vanskelig tilgjengelig nå når Femmer'n er restaurert. Da vi var der i forbindelse med Roverprøven sommeren 1960, fant vi her de eneste restene etter opprinnelig treverk fra da kjerraten var i drift i perioden 1806 - 1850.
Innløpet til vannhjulet kan sees i øvre høyre hjørne av bildet. Det er et nødutløp rett frem hvor vannet ledes ved driftsforstyrrelser, mens selve innløpet knekker av 90 grader, og vannet går mot en endestopp etter en åpning i renna, hvor det mister hastigheten og faller dødt ned på skovlhjulet. Siden skovlhjulet roterer mot vannstrømmen, ville vannets hastighet ikke kunne brukes til å øke effekten. Dessverre er hjulhuset nå stengt, og det var vanskelig å finne et kameraståsted som viser dette klart.
Bildet viser at vannrenna har forholdsvis lite fall mot vannhjulet, og den forandrer retning flere ganger underveis. Bilde nr. 30250 viser at rett før innløpet til vannhjulet gjør den en 90 graders sving, slik at den taper nesten all hastighetsenergi.
Den rekonstruerte vannrenna starter rett nedenfor den kanskje fire meter høye fossen på bildet. Det kan virke noe merkelig at vannhjulet ikke også benyttet fallhøyden i fossen, men vannhjul kan ikke utnytte trykkhøyden i vannet, og også bare dårlig vannets hastighet. Her er det vannmengde og diameter på selve vannhjulet som bestemmer mulig effekt.